Nyheter

VÅRT HØRINGSINNSPILL TIL NATURMELDINGEN

Posted on by Frauke Heivand

Kjære energi- og miljøkomité,

Alle pollinatorene hilser!

Først og fremst vil de takke for Naturmeldingen. Det kommer godt frem at den er et grundig dokument som har tatt tid å lage. Dessverre føler hverken insektene, blomstene eller resten av naturen seg betrygget. Selv om naturmeldingen inneholder 106 488 ord, sier den samtidig utrolig lite.

Ord og formuleringer som; oppfordrer, utrede, bidra, tilrettelegge, stimulere og oppdatere er gjennomgående i dokumentet. Vi ønsker oss at forpliktende uttrykk som; skal, krever, kommer til å .., og må, kommer på plass. En naturmelding må ha mål og ambisjoner å strekke seg etter. Vi mener det er bedre med et godt og konkret handlingsplan som man ikke nødvendigvis klarer å nå 100%, enn en svak plan som ikke sier noe.

Til å være en handlingsplan, rommer den lite handling. Den viser til allerede eksisterende tiltaksplaner, og der det ikke finnes, skal det utredes. Når vi vet at de tiltakene vi har i dag er for svake, for lite ambisiøse og ikke effektive nok, er det skuffende å se at naturmeldingen sier at vi skal fortsette som før. Ja, det er viktig å skaffe en helhetlig oversikt over alle inngrep og planer i Norge, men det er viktig at dette kommer i tillegg til å handle, ikke i stedet for. Vi har allerede et godt nok kunnskapsgrunnlag til å starte arbeidet med å reversere naturødeleggende arealendringer. For pollinatorene og økosystemene de lever i, må tiltak gjennomføres i dag.

Naturmeldingen slår seg til ro med at pollinatorstrategien (2018) og tiltaksplanen for ville pollinerende insekter (2021-2028) er gode nok tiltak. Når vi vet at det vi gjør i dag ikke har ført til endring, er det lite ambisiøst å anta at noe vil endre seg hvis vi fortsetter på samme måte. Pollinatorstrategien ble i sin tid kritisert for å være uten tydelige mål og konkrete tiltak. Tiltaksplanen er mer konkret, men det gjenstår å se om den er god nok. Miljødirektoratet, som er ansvarlig for oppfølgingen av tiltaksplanen, har ikke nok budsjettmidler til å nå målene som er satt innen tidsrammen. Om tiltaksplaner skal ha effekt, må de også følges av økonomiske midler.

Naturmeldingen legger stor vekt på kommunenes selvråderett. Kommunene har større lokalkunnskap, men når målet med handlingsplanen er å nå nasjonale mål er det ikke rettferdig å gi kommunene en så stor oppgave uten verktøy og tydelige retningslinjer fra statlig hold som de kan støtte seg på og henvise til. Mange kommuner står i skvis mellom økonomisk gevinst i form av utbygging og ivaretakelse av natur, og her kan statlige føringer gi kommunene den ryggdekningen de trenger for å prioritere naturhensyn.

Tiltaket oppgaveavlastende team, kan være en mulighet for å styrke kommunens ressurser, men da må målsetningen være konkret. Slik den står i dag så skal regjeringen «jobbe for at statsforvaltere, fylkeskommuner og statlige etater tilbyr tidlig, helhetlig og samordnet veiledning om miljøtema og andre nasjonale mål innen areal og plan til kommunene». Altså er dette et tiltak som kommunene ikke vet om vil bli gjennomført. Vi er enige om at kommunene spiller en stor rolle i det grønne skiftet. Derfor er det viktig at alle kommuner styrkes, både i form av ressurser og folk. Vi ønsker å understreke at kommunene står tettest på lokale saker og forhold som omhandler natur, og at dette ofte er saker som krever tett oppfølging over lang tid. Et oppgaveavlastende team hos statsforvalteren vil måtte sette seg inn i mange ulike problemstillinger i områder de kanskje ikke har lokalkjennskap til, derfor vil det være bedre med et krav om at alle kommuner skal ha miljørådgiver(e) i et antall tilpasset kommunens behov. Midlene til å få på plass dette må komme i tillegg til kommunenes eksisterende budsjetter. Slike miljørådgivere med naturforvaltningskompetanse vil ha mye bedre forutsetninger for å kjenne til- og ha kunnskap om den enkeltes kommunes problemstillinger. En slik styrking av en allerede eksisterende funksjon som finnes i mange kommuner i dag, er en bedre løsning enn å innføre og teste ut en helt ny ordning som vi ikke vet om fungerer for norske forhold.

Et annet tiltak naturmeldingen vektlegger høyt, er naturregnskap. La Humla Suse ser frem til at dette verktøyet kommer på plass. Det som bekymrer oss, er at Miljødirektoratet selv sier at naturregnskapet først vil være klart i 2026, men da med et biofysisk regnskap som et minimum. «Det vil si et naturregnskap som inkluderer arealutbredelse, tilstand og naturgoder, men ikke pengeverdier av naturgodene.» Naturregnskapet vil også kun være tilgjengelig på nasjonalt og regionalt nivå. Når det vil være tilgjengelig på kommunalt nivå, altså som et verktøy for kommunene, er usikkert. Vi finner det derfor bekymringsverdig at dette skal være et styrende verktøy, men som med dagens tempo ikke vil bidra til å nå 2030-målene. Kommunenes Sentralforbund (KS) og enkeltkommuner som Bergen og tidligere Viken har i flere sammenhenger etterspurt mer integrerte verktøy for naturmangfold og arealplanlegging, både når det kommer til bevaring av naturlige områder i byutviklingen og for å vurdere naturkonsekvenser i forbindelse med bygg- og infrastruktursaker. Vi mener derfor at det må bevilges tilstrekkelig med midler til å få på plass verktøy som kan brukes i praksis allerede innen 2026, dersom det skal kunne benyttes til å nå målene i Naturavtalen.

En stor utfordring for Norge er grå arealer. Vi har allerede utbygde arealer som i dag ikke blir tatt i bruk. Her er det muligheter for å gjenbruke disse arealene, slik at vi ikke må bygge ut mer natur. Dette er noe vi ønsker at skal bli tatt med i naturmeldingen.

Norge var en pådriver for å få vedtatt naturavtalen i 2022. Når vi jobbet så godt internasjonalt, er det skuffende å se at vi ikke leverer nasjonalt.

Vi vil minne om at naturmeldingen skulle være vår handlingsplan for å nå naturavtalens 2030 og 2050 mål. Den skulle vise oss hvordan vi skal klare å reversere tap av natur, fremme bærekraftig bruk av natur, sørge for fordeling av naturgoder og sikre ressurser til gjennomføring. Alt dette innen 2050. Innen 2030 skal vi ha naturhensyn i all arealplanlegging, nær netto null tap. Vi skal restaurere 30% forringet natur og vi skal ha effektivt vern av 30% land og hav. Naturmeldinga svarer ikke ut disse målene, ei heller begrunner hvorfor vi ikke kan klare det.

Vi må ta inn over oss hva vi går glipp av når vi ikke er progressive. IPBES forteller at hver krone vi investerer i natur, gir 8 til 38 kroner tilbake. Her går vi altså glipp av flere økonomiske muligheter, arbeidsplasser og sysselsettinger.

La Humla Suse savner tydelige konkrete tiltak for å nå naturavtalens mål, med tidsfrister. Vi vil vite hvem som skal gjøre hva, hvordan det skal gjennomføres, hva det vil koste, og ikke minst en plan for finansieringen. Vi har rekke opp og rekke ned med tiltaksplaner, utredninger og rapporter. Nå må vi gå fra ord til handling!

Et lyspunkt er at Naturmeldingen sier at regjeringen skal gi en samlet oversikt hvert fjerde år over status, måloppnåelse og tiltak. Det betyr at vi endelig vil få en helhetlig oversikt over naturen i Norge. Men meldingen sier også at det kan være aktuelt å justere målene, for eksempel på bakgrunn av ny kunnskap. Denne setningen vekker bekymring, da den åpner for at man kan nedjustere ambisjonene. Vi mener at det ikke er mer natur å miste, og da kan man ikke inkludere et forbehold som gir rom for å nedjustere målene og ambisjonene hvis man ikke klarer å nå dem.

Vi er også positive til at strategien for de ulike økosystemene er å presentere en meny av tiltak og virkemidler for ett spesifikt økosystem (skog), hvor erfaringene herfra danner grunnlaget for resterende økosystem. Vi savner likevel å vite hvor lang tid dette skal ta, og vi lurer på hvor menyen av tiltak for de resterende økosystemer skal forankres.

Naturmeldingen har en lang vei å gå før hensikten med den oppnås, men vi ser frem til at den ferdige meldingen blir en plan som betrygger våre bevingede venner og som Norge kan være stolt av.

Hilsen

La Humla Suse

ved styreleder Mikaela Embla Olsen

Nyheter

LA HØSTEN GÅ SIN GANG, LA RYGGEN HVILE, LA RIVA LIGGE

Posted on by Sondre Brekkhus

Nå som vi er godt inne i høsten, er det mange med hage som har lyst til å forberede plenen sin ved å rake sammen dødt løv, kvist og kvast som ligger strødd i mange norske hager. Her kommer vår bønn til dere: for insektenes skyld, la det ligge!



Sommerfuglen vet ikke at bladene i hagen din ikke er i skogen, og en blomsterflue skjønner ikke at blomsterpottene bak skuret skal ryddes inn nå på høsten. Innimellom kvister, under blader og i haugen med krukker bak garasjen er det mange småkryp som har lagt eggene sine i løpet av sommeren og høsten. For noen kommer det kanskje som en overraskelse, men insektene trenger mer enn insekthoteller for å ha nok reirplasser. I insekthoteller er det bare en liten håndfull av flere tusen arter som klarer å leve. Naturen er ikke ryddig, og alt rotet vi ser i naturen har mange funksjoner. En veldig viktig funksjon er at det fungerer som ly. Ly for tusenvis av livsviktige småkryp som nå gjør seg klare til en kald vinter. Når blader og kvister råtner under snøen, produseres det varme, og en liten lomme mellom snøen og plenen isolerer insektene som ligger der.

Det er ikke så lett å få øye på dem, men de er der. De har gått i dvale og vil ikke fly ut eller gjemme seg et annet sted om du forstyrrer; de vil ikke merke det, og de vil dø. De som forvalter plenareal eller hager har kollektivt et enormt ansvar for å passe på at pollinerende insekter får ly om vinteren. Opptil 60 % av det grønne arealet i forstadsområder er dekket av grønne ørkener, altså plener, som har et stort potensial til å huse et mangfold av insekter, hvis vi lar det skje.

Dersom man nå skal rake sammen kvist, kvast og løv, vil enorme mengder med egg, pupper og larver bli krafset opp og muligens drept i prosessen som skal gjøre hva for plenen din? Gjøre den pen før den er ute av syne i et halvt år? Selv om du ikke vil la plenen gro og slippe villblomstene til til våren og sommeren, kan et lag av løv og rusk beskytte plenen mot direkte kontakt med snøen og gjøre det lettere for den å komme seg gjennom vinteren. Det finnes svært få grunner til at det er lurt å rake og rydde om høsten.

Naturmeldingen og statsbudsjettet reflekterer at vår regjering ikke ønsker å ta naturkrisen på alvor, men det betyr ikke at vi gir opp kampen! Over hele verden fortsetter insektene å forsvinne i et alarmerende tempo, og så enkle handlinger som å ikke rydde plenen om høsten monner, når vi gjør det til en vane for mange. Ta det opp med styreleder i borettslaget når høstdugnadene nå står for døren. Fortell familie og kjære under fårikållaget til helgen. Dette er en kjempeenkel måte å bidra på ved å gjøre absolutt ingen ting!

Når vi tilrettelegger for insektene i hagen vår, kan det få store ringvirkninger. Små pattedyr og fugler får et bedre matfat, og pollinering av frukt og grønnsaker er helt essensielt for matproduksjon og vår egen helse. Insektene er forresten også veldig kule å studere om du får øynene opp for dem. Dette er mer enn bare en interesse eller en hobby. Å bry seg om naturen og insektene er kritisk for å sette brems på problemene vi har skapt for den naturlige verden gjennom mange generasjoner med uvitenhet.
Til våren skal vi huske å minne dere på å vente med å rydde da også. Vi kommer stadig med tips til hvordan du kan bidra til å bremse insektenes nedgang. Ikke nøl med å kontakte oss for råd og tips.

Her er en liste over tiltak du kan gjøre i hagen din for insektmangfoldet:

  • Ikke rydd hagen om høsten
  • Ikke rydd hagen om våren
  • Ikke klipp deler av plenen. Sett av et område som villblomstene kan vokse. Frøene ligger i bakken! Du må bare la de spire.
  • Ikke bruk robotgressklipper og la kløver og villblomster gro og blomstre mellom hver gang du klipper.
  • Lag en blomstereng i din egen hage med norske villblomster. Instruksjoner finner du her.

Har du spørsmål eller lurer på noe rundt dette må du sende oss en mail på Post@lahumlasuse.no 🙂

Nyheter

VIL DU BO I ET SUMMENDE NABOLAG?

Posted on by Frauke Heivand

Har du lyst til å bo i et summende nabolag? I samarbeid med La Humla Suse skal boligbyggelaget Usbl tilrettelegge for humler i sine borettslag og sameier. Sammen skal vi skape summende nabolag hvor humlene både får tilgang på bolig og blomster. Det beste er kanskje at borettslag som er tilpasset for humler er skikkelig trivelige å bo i også for oss mennesker, for hvem liker vel ikke å omgi seg med friske blomster og humlesus?

Er du så heldig å bo i et Usbl-bygg så håper vi at dere søker Bomiljøfondet om humletilpasning nå.

Du finner mer informasjon på Usbl sin nettside. Dere kan sende inn en enkel søknad her: www.usbl.no/styret/bomiljofondet/sok-om-midler-fra-bomiljofondet.

Førstkommende søknadsfrist er 1. november.

Vi har sammen med Usbl laget en pakke dere kan søke om til deres borettslag.

Pakken inneholder

  • Humlekasser – Bolig for humler i borettslaget med installasjon – 5 stk.
  • Humledag – En representant fra La Humla Suse besøker borettslaget, og det arrangeres en Humledag der beboerne får lære mer om humler, humlenes utfordringer og tiltak som kan iverksettes. Denne informasjonsdagen er ment for å spre entusiasme og kjennskap til humlesatsningen i borettslaget.
  • Deltakerne på Humledagen får en plakat med oversikt over Norges 35 humlearter (30 stk), og aktivitetshefter til barna.
  • Humlevennlig tilpasning av uteområder i form av veileder for utplanting av pollinatorvennlige planter (bed, uteområder, trær med mening).

Pris

Pakken tilbys gjennom Usbl sitt bomiljøfond.

  • Pakken koster 30 000 kr
  • Innkjøp av blomster kommer i tillegg etter samråd med oss i La Humla Suse
  • Bomiljøfondet dekker opp til 70% av totalkostnaden for både humlepakke og blomster.

Tilbudet gjelder gitt en håndterlig søkermasse. Prisene er oppgitt eks mva.

Vi i La Humla Suse synes det er fantastisk flott at en stor aktør som Usbl går foran med et godt eksempel, og viser at man kan gjøre mye for pollinerende insekter også på eksisterende boligmasse.

Spørsmål? Kontakt oss gjerne på post@lahumlasuse.no

Bildedryss fra Humledag i Usbl-borettslag og sameier

Humlejakt
Humlekassebygging
Humlevandring
Såing av humlevennlige planter
Sosialt
Hyggelig læring

Nyheter

HØRINGSINNSPILL TIL STATSBUDSJETTET 2025 FRA LA HUMLE SUSE

Posted on by Frauke Heivand

På vegne av deg, humlene og de andre biene, sommerfuglene, billene og blomsterfluene har vi levert høringsinnspill til regjerningens forslag for statsbudsjettet 2025. La Humla Suse er opprørt og alvorlig bekymret over de dokumentene og tellende som er lagt på bordet. Vi hadde, i tråd med politikernes taler i forbindelse med Naturavtalen og løfter om krafttak, forventet et betydelig tilskudd til den samlede naturpotten. I stedet ser vi at viktige insentiver er tatt bort og at «ferske midler» er en omrokkering av allerede bortlovede penger.

Bilde av åkergjøkhumle tatt av Truls Ass

La Humla Suse føler at vi representerer et handlekraftig dugnadslag som står på for arter og bestander av norsk insektsfauna. Vi blir inspirert og får lyst til å yte ekstra når vi ser dere slår eng, sår frø, registrerer arter og planter blåbærbusker ved siden av sandkassa for at barn tidlig skal bli glad i humla og de andre seksbeinte bestøverne. Men vi synes ikke at det er engasjerte innbyggeres ansvar å sørge for at arter ikke dør ut, at truet natur blir ivaretatt og at viktige leveområder vernes og skjøttes. Det forventer vi, i tråd med Grunnloven, at våre folkevalgte prioriterer når de legger rammene for offentlig forvaltning. Vi har også en vedtatt Pollinatorstrategi med tilhørende tiltaksplan som staker ut veien frem til 2028 (altså før målsetninger i Naturavtalen skal være innfridd). Dette er ikke gitt økonomisk gjennomføringsevne i årets forslag til statsbudsjett.

La Humla Suses medlemmer og ansatte har hånden på spadetaket, vi er fagmiljøets forlengede blikk og ivrige observatører, og vi sprer glede over små men uerstattelige  livsformer i nærnaturen. Vi holder pollinatorsaken varm og faglig oppdatert. Når vi gang etter gang bygger opp forventning til at de ville pollinerende insektene skal få det løftet alle planer, taler, toppmøter og strategier legger opp til ikke innfris, så tappes vi. Vi kjenner fysisk på skuffelse og apati. Vi føler at dere fortjener bedre. Vi vet hva midlene vi har ventet på skal gjøre for insektsfaunaen, og at det trengs.

Kløverblåvinge og kysthumla kan ikke lese. Men de har til felles at de bor i sårbare landskap i kommuner i Norge, som mister viktige planverktøy.

Humlebilla trenger at en skauen får lov til å bli gammel, i nærheten av der hvor hun finner blomster. Hun trenger et gammalt lauvtre for at egg skal bli til nye biller og hun er tung og orker ikke å fly så langt. Skogen hun trenger blir ikke vernet og ynglemulighetene forsvinner.

Rødknappsandbien vet ikke at den er kritisk truet, men hun har en helt egen rød prikk på Artskart som beskytter henne når en utbygger sikler på arealet der hun bor. Mange individer av kritisk truede arter vil ikke bli oppdaget.

Les vårt innspill under og snakk til noen du kjenner om regjeringens forslag til statsbudsjett 2025.

HØRINGSINNSPILL TIL STATSBUDSJETTET 2025 FRA LA HUMLE SUSE

La Humla Suse er en forening som jobber for å ivareta humler og andre ville pollinerende insekter, samt deres leveområder. Vi arbeider innenfor rammene av «Nasjonal pollinatorstrategi» og «Tiltaksplanen for ville pollinerende insekter» (2021–2028). Vi er spesielt involvert i formidlingsarbeid, skjøtselstiltak i landbruket, folkeforskning og kartlegging.

La Humla Suse representerer et solid dugnadslag av medlemmer og følgere på sosiale medier som tar insektsdøden alvorlig og som investerer betydelige ressurser (tid, eiendom, innkjøp) i å skjøtte leveområder, skape grønne korridorer og øke kunnskapsgrunnlaget. Vi forventer å samarbeide med de folkevalgte for å forebygge og håndtere truslene mot artsmangfoldet, ikke å måtte bøte på og reparere skader som oppstår grunnet manglende politisk vilje.  

Pollinatorsaken er først og fremst forankret i grunnmuren av bærekraftsmål 15 – livet på land, men er også tett knyttet til målet om å utrydde sult, bærekraftsmål nummer 2. Ivaretakelse av ville pollinatorer er en matsikkerhetssak som berører produksjon av frukt, grønnsaker, bær og fôravlinger, og et naturgode som norsk selvforsyning er avhengig av.

Kap. 1420, post 80 Tilskudd til tiltak for å ta vare på natur

I tråd med Naturavtalen og internasjonale forpliktelser hadde vi forventet en betydelig økning i midler til skjøtsel og restaurering av leveområder. Dette gjelder truede og sårbare naturtyper som slåttemark, naturbeitemark, kystlynghei og naturskog. For å nå målet om livskraftige bestander kommer vi ikke utenom en utvidelse av nøkkelhabitatene og gode grønne korridorer som knytter disse sammen.

Tilskuddsordningene knyttet til resultatområdet Naturmangfold og Forurensning er foreslått redusert med 1 million kroner fra 2024. Dette er særlig bekymringsfullt, da midlene til ivaretakelse av ville pollinerende insekter inngår i denne ordningen. Tilskuddsrammen er allerede svært begrenset, og den er på ingen måte tilstrekkelig til å oppnå de fastsatte målsetningene om å styrke artsmangfoldet. En ytterligere reduksjon vil gjøre det umulig å ivareta truede arter og naturtyper. Snarere enn kuttes bør tilskuddsordningen styrkes betraktelig for å sikre at vi kan oppfylle våre forpliktelser og opprettholde nødvendig naturmangfold.

Kap. 1420, post 60 Tilskudd til natursats – tiltak og planlegging for natur i kommunene

Insektene i Norge bor i norske kommuner. Noen kommuner har fått på plass kommunedelplaner for naturmangfold, pollinatorplaner og grønne planer. La Humla Suse ser at dette er nødvendig bruk av tid for å nå langsiktige tiltak over flere sektorer. Planvask redder leveområder som ikke var påtenkt da gamle arealplaner ble vedtatt. Støtteordningen fikk stor etterspørsel i 2024. Grunnet manglende midler fikk Miljødirektoratet kun innvilget 190 av 309 søknader. Det er tydelig at det er en vilje i norske kommuner.

La Humla Suse finner det derfor uforståelig at posten reduseres med 35 millioner kroner i 2025. Som et minimum hadde vi forventet at posten ble videreført i samme størrelsesorden, og at det ble funnet nye midler til naturrestaurering over kap 1420 post 80. Vi kommer derfor med en sterk anmodning om at midlene tilbakeføres for budsjettet i 2025, slik at alle kommuner får gjennomført denne planprosessen.

Kap. 1420, post 32 Vern av naturområder

Tre av fire insektarter har deler av livsløpet sitt tilknyttet skog. Mange av disse artene er pollinatorer. Midler til frivillig skogvern må opprettholdes etter avtaler gjort i 2024, og vi hadde forventet en betydelig økning i denne potten i tråd med naturavtalen.

Kap. 1481, post 25 Fleksible mekanismer under klimasamarbeidet med EU

Klimaendringer har en stor innvirkning på artsmangfoldet. Eksempelvis har flere norske arter av ville pollinatorer havnet på rødlisten som følge av klimaendringenes påvirkning på livsbetingelsene for alpine arter, deriblant polarhumle og tundrahumle. Derfor finner vi det sterkt kritikkverdig at regjeringen nå legger frem et statsbudsjett som ikke muliggjør målet om å kutte norske utslipp med 55 prosent innen 2030. Snarere åpnes det for kjøp av skogkreditter og utslippsenheter innenfor en samlet ramme på 3 000 mill. innenfor EU-regelverket. Vi anser dette som en stor ansvarsfraskrivelse som underminerer både miljøforpliktelsene og den nødvendige innsatsen for å bevare det biologiske mangfold i Norge.

Dette er de viktigste punktene fra La Humla Suse. Vi skulle selvfølgelig også gjerne vært en av de naturfaglige organisasjonene som blir bevilget støtte over post 77 i kapittel 420, i kraft av å være handlekraftige kunnskapsspredere og et arbeidslag som skaper nye leveområder hvert år, med egne hender på spadetaket, men punktene over er de vi ser på som kompromissløst nødvendige for å opprettholde intensjonene i «Pollinatorstrategien» og «Tiltaksplanen for ville pollinerende insekter 2021–2028».

Nyheter

TESTAMENTÉR EN GAVE TIL LA HUMLA SUSE

Posted on by Frauke Heivand

Ønsker du å bidra til å bevare levekårene for ville pollinerende insekter, som humler? Nå kan du gi en testamentarisk gave til La Humla Suse og støtte vårt viktige arbeid for pollinatorene. Vi setter stor pris på alle bidrag, og med en testamentarisk gave kan du sikre fremtiden for humler og andre pollinatorer.

Gi et siste bidrag til en sak du brenner for

Med et testament kan du f.eks. sørge for at partneren din arver, avklare hvordan arven skal fordeles mellom barna, eller at arven etter deg blir særeie. Det er et viktig dokument som kan utgjøre en stor forskjell for de du etterlater. Du kan også gi et siste bidrag til en sak du brenner for.

La Humla Suse samarbeider med den juridiske tjenesten Jurio. På deres nettside kan du lage et skreddersydd testament på under 15 minutter – når og hvor det passer deg. Når du inkluderer La Humla Suse, blir testamentet gratis. Klikk på ‘Opprett et testament’ for å komme i gang!

Ved å donere i testamentet ditt kan du gjøre en reell forskjell. Din donasjon støtter vårt arbeid og hjelper oss med å fortsette vår viktige sak. Som takk blir testamentet kostnadsfritt.

Enkelt og kostnadsfritt

Å opprette testament med Jurio er enkelt. Du svarer på spørsmål i deres digitale skjema og signerer dokumentet foran to vitner. Prosessen er tydelig veiledet og du får løpende informasjon og støtte hele veien frem til mål.

Har du allerede et testament, men ønsker å endre det? Det nye testamentet vil erstatte det gamle, slik at det er ingen tvil om dine ønsker.

Ta kontroll over fremtiden og opprett testamentet i dag. Når du inkluderer La Humla Suse, blir det gratis for deg, samtidig som du utgjør en forskjell for vårt arbeid.

Husk: Testamentet må undertegnes for hånd foran to vitner, som også må signere. Jurio veileder deg gjennom hele prosessen.

Nyheter

HVA MENER VI OM NATURMELDINGEN

Posted on by Frauke Heivand

Fredag 27. september kom naturmeldingen. Norges svar på hva vi skal gjøre for å nå de 23 delmålene i Naturavtalen. Det ble ganske klart at Norge ikke leverer. Vi er mildt sagt skuffet. Men hva har naturmeldingen å si for pollinatorene våre?

Bilde av kløverhumle tatt av Mariella Nora Isabella Filberg Memo

Mange arter står i fare for å dø ut

I Norge står en tredjedel av biene og humlene i fare for å dø ut. Den største årsaken er tap av leveområder. De mister rett og slett hjemmene sine og matfatet sitt. Vi bygger våre boliger på deres boliger. Samtidig slutter vi å drive med slått og beite, så områder som er viktige for biene og humlene gror igjen.

Humlene og biene regnes som våre viktigste pollinatorer. Takket være deres innsats kan vi nyte godt av frukter og bær. Ikke minst kan vi oppleve det store mylderet av blomster som finnes her i verden.

Nedgangen av pollinerende insekter er ikke bare bekymringsverdig for alle blomstene som trenger de, men også for oss. Nedgangen truer matproduksjonen. Vi er alle enige om at vi må ta vare på pollinatorene. Som klima og miljøminister Tore O. Sandvik sa under fremleggelsen av naturmeldingen: «Vi treng humla!»

Hva må til?

For å ta vare på pollinatorene våre er det noen vesentlige ting som må på plass:

  • Vi må stanse nedbygging av natur
  • Vi må ta vare på kulturlandskapet
  • Vi må etablere blomsterrike arealer og boplasser for pollinatorer i tettbygde strøk
  • Vi må hindre gjengroing av natur som er viktige for pollinatorer

Naturmeldingen hviler på gamle planer

Naturmeldingen slår seg til ro med at pollinatorstrategien (2018) og at tiltaksplanen for ville pollinerende insekter (2021-2028) er gode nok. Når vi vet at veien vi allerede har gått ikke har ført til endring, er det lite ambisiøst å anta at noe vil endre seg hvis vi fortsetter på samme sti. Pollinatorstrategien ble i sin tid kritisert for å være uten tydelige mål og konkrete tiltak. Tiltaksplanen er mer konkret, men det gjenstår å se om den er god nok.

Naturmeldingen sier at regjeringen skal fremlegge en statusrapport hvert fjerde år til Stortinget, med oversikt over status, måloppnåelse og tiltakene som gjennomføres i naturmeldingen. Dette skal gi «en mer treffsikker og kontinuerlig innsats for å bedre naturforvaltningen og nå fastsatte mål». Samtidig, i samme åndedrag, står det at det kan være aktuelt å justere målene. Dette viser at regjeringen selv har lite tro på at de vil klare å nå 2030 målene.

Regjeringen tar ikke natur- og klimakrisa på alvor

Regjeringen skriver i naturmeldingen at det skal lages et naturregnskap, et regnskap som er basert på kartdata. I starten av september fikk vite at regjeringen gir 50 millioner til å opprette dette naturkartet. Det kan høres mye ut med 50 millioner, men til sammenlikning økte regjeringen forsvarsbudsjettet med syv milliarder kroner i mai. Regjeringen tar ikke natur- og klimakrisa på alvor. Et slikt kart vil være så god som informasjonen vi har tilgjengelig. 50 millioner vil kun være nok til å lage kartene. Hvor er midlene som sikrer at feltbiologene kan kartlegge artene og gi en oppdatert status for artene?

Mer fokus på bruk enn vern

Order «bruk» blir brukt over 8 ganger mer enn vern på meldingens 218 sider. Den påpeker gang på gang hvordan vi mennesker alltid har brukt naturen og at det skal vi fortsette med. Det virker ikke som om regjeringen tar inn over seg at måten vi bruker naturen på i dag er helt annerledes enn før. Skoghogst var noe helt annet med manuell arbeidskraft og hester. Jordbruket bestod av småbruk med større arealer av kantsoner og slåttemark. Vi har aldri bygd ned så mye natur som nå. Bruk før og nå kan ikke sammenliknes når gårsdagens spader er dagens gravemaskiner. Når vi har en evne til å ødelegge natur på en helt annen måte en før, må vi også sikre naturen mot oss selv. Dessverre tar ikke naturmeldingen vern på alvor. Den legger frem til at vi skal redusere nedbygging av viktig naturarealer, når den i stedet kunne sikret at vern skal ha en reell effekt. Hva slags handlingsplan for natur legger opp til at man ikke skal ta vare på natur?

Kampen fortsetter

Vi i La Humla Suse er skuffet over en lite konkret og tafatt handlingsplan. Men det betyr bare at vi fortsatt har en jobb å gjøre. Vi vil fortsette å kjempe for humla og de andre ville pollinatorene. Vi vil fortsette å formidle om viktigheten av dem og hva de trenger. Vi vil fortsette å kartlegge artene og sørge for at de får tilrettelegging i både urbane og landlige strøk.

Vi vet at vi trenger humla. Og vil fortsette å kjempe for å la humla suse.

Teksten er skrevet av La Humla Suse din styreleder, Mikaela Olsen

Lenker

https://www.regjeringen.no/contentassets/c8122f7641734da2b892738b796d4725/no/pdfs/stm202320240035000dddpdfs.pdf

https://fn.no/avtaler/miljoe-og-klima/fns-naturavtale

https://artsdatabanken.no/rodlisteforarter2021/fordypning/mangepollinerendeinsekterparodlista

https://www.vg.no/nyheter/i/lw1amo/regjeringen-vil-oeke-bevilgningen-til-forsvaret-med-ytterligere-syv-milliarder

Nyheter

LA HUMLA SUSE SITT HØRINGSINNSPILL TIL NATURTOPPMØTET I COLOMBIA, COP 16

Posted on by Frauke Heivand

Ville pollinerende insekter er en nøkkelressurs for økosystemenes funksjonalitet og representerer en vinn-vinn-situasjon for både natur og samfunn. Ved å bevare pollinatorene sikrer man den økosystemtjenesten som pollinering utgjør. Denne prosessen spiller en avgjørende rolle for bevaring av biologisk mangfold og genetisk variasjon i planteriket, samtidig som den legger grunnlaget for matproduksjon gjennom frøsetting i planter som frukt, bær, nøtter og grønnsaker. Mange viktige matplanter, som tomater, jordbær, epler og kål, er avhengige av ville pollinatorer for å kunne produsere avlinger.

For at pollineringstjenesten skal være bærekraftig, må bestandene av ville pollinerende insekter være store og varierte nok til å opprettholde sin økologiske funksjon. Samspillet mellom planter og pollinatorer er ofte spesialisert, slik vi ser hos enkelte arter av humler med lange tunger og sommerfugllarver med spesifikke matpreferanser. Et mangfold av pollinerende arter bidrar til et mer robust og motstandsdyktig økosystem.

Norge har utviklet en nasjonal pollinatorstrategi[1] og en tverrsektoriell tiltaksplan[2] for å møte disse utfordringene. Vi oppfordrer den norske delegasjonen til å benytte erfaringene fra dette arbeidet som grunnlag for internasjonale samtaler, samt å dele kunnskapen med andre land for å styrke globale tiltak for bevaring av pollinerende insekter.

Til tross for nasjonale initiativer er 24,2 % av Norges ville pollinerende insekter på rødlisten vurdert som truet, deriblant 17% av humlene og de andre ville biene. Hovedårsaken til nedgangen i bestander er arealtap, spesielt i blomsterike kulturlandskap, fjellområder og kystnære landskap – viktige habitater for flere sårbare arter.

La Humla Suse støtter derfor tiltak om å etablere vern av minimum 30 % av Norges natur i et funksjonelt og representativt format, i tillegg til restaurering av ytterligere minimum 30 % av landets natur. Dette er avgjørende for å ivareta pollinatorenes leveområder. Vern av naturskog er spesielt viktig, ettersom mange pollinerende arter, som enkelte biller og fluer, er avhengige av død ved i deler av sin livssyklus.

Arealendringer som fører til tap av leveområder gjelder ikke bare nedbygging, men også måten vi produserer mat på. Når dyrka mark blir store sammenhengende monokulturer, forsvinner pollinatorenes mulighet til å finne mat gjennom hele sesongen, til å yngle eller gå i dvale. Når beitemark gjødsles for å gi fôr til kjøttunge produksjonsdyr, forsvinner engfloraen som mangfoldet av pollinatorene er avhengig av. Når dyr står på bås fremfor å beite ute, gror leveområdene til disse verdifulle insektene igjen.

Bruk av pesticider er skadegjørende for pollinerende insekter, skadedyrbekjempere så vel som skadedyr. Norge har et relativt strengt regelverk mot bruk av neonikotinoider som er dødelig i svært små doser for insekter og andre leddyr. Et globalt regelverk mot bruk av neonikotinoider er noe Norge kan jobbe for å få implementert i naturavtalen.

La Humla Suse støtter andre organisasjoners oppfordring til å jobbe frem gode ordninger for småskalaprodusenter. Videre kan en dreining mot et mer plantebasert kosthold redusere presset på arealbruk og bidra til å beskytte truede insektarter. Matproduksjon som ivaretar pollinatorene er bedre for klima, folkehelse og naturen som helhet, noe som vil sikre matproduksjonen også i framtiden.

La Humla Suse håper ivaretagelse av de ville pollinerende insektene vil være sterkt prioritert når den norske delegasjonen reiser til Cali. Norge har et særlig ansvar i denne sammenhengen, da vi blant annet huser 35 av verdens 250 humlearter – en betydelig andel av det globale mangfoldet. Dette forplikter Norge til å være en sterk stemme for pollinatorenes sak i internasjonale forhandlinger. Ved å fremme bevaringstiltak, dele erfaringer fra vår nasjonale pollinatorstrategi, og jobbe for strenge globale reguleringer, kan Norge bidra avgjørende til å sikre disse uunnværlige artene for fremtiden.

[1] www.regjeringen.no/no/dokumenter/nasjonal-pollinatorstrategi/id2606300/

[2] www.regjeringen.no/no/dokumenter/tiltaksplan-for-ville-pollinerande-insekt-2021-2028/id2867106/

Nyheter

UT Å TELLE INSEKTER

Posted on by Laura Maira

En bille, to blomsterfluer, tre sommerfugler og fire humler? nei, det ble over 4 000 biller, 9 000 blomsterfluer, 3 000 sommerfugler og 10 000 humler observert!

Oversikt over skoler og barnehager som deltok i prosjektet «Ut å telle insekter» med Grønt Flagg og La Humla Suse (kartet ble opprettet i Google My Maps av Grønt Flagg)

5. juni, Verdens Miljødag, var barn fra over 580 barnehager og skoler ute og talte insekter i regi av Grønnsuperdag. Mange av dem fortsatte i ukene frem til sommerferien også.

-Men hvorfor i all verden gjorde de det?

Jo, fordi det er gøy og meningsfullt å lære navn på artene vi har rundt oss. Hvem har ikke kjent på eufori ved synet av sommerfugler, eller blitt fascinert over blomsterfluene evne til å stå stille i lufta? Det er gøy å oppdage snutebillen i engsoleien og at humla som besøker honningurt har blå pollenklumper.

Det ble stor glede når en elev fikk plutselig sommerfugl midt i ansiktet under «Ut å telle insekter» dagen på skolen. Foto av Laura Luna-Maira

Insektene trenger også at vi bryr oss om dem, enkelte bestander er truet og mangfoldet utarmes, spesielt hos pollinerende insekter som vi har konsentrert seg om. I artsgruppen bier for eksempel, er over 30% av artene på den norske rødlisten. Når vi får færre og mindre spesialiserte bestøvere, mister vi også naturgodet krysspollinering. Det berører 80% av den ville floraen vår, og tre av fire matplanter vi spiser.

At vi har havnet i slikt et uføre er ikke barnehagebarn og skoleelever sin feil eller sitt ansvar. I prosjektet har vi fokusert på gleden over mangfold og variasjon hos artsgruppene bier, sommerfugler, biller og fluer. Barnehagebarn har talt alle humlene de fant, og skolebarn insekter innenfor de nevnte gruppene. Samtidig har de lært hvordan de kjenner igjen de ulike insektene. Og samspillet mellom blomst og bestøver kan iakttas og sanses der aktiviteten gjennomføres.

Ressurser og materiell med morsomme og lærerike illustrasjoner ble utviklet for lærere som støtte til gjennomføringen av «Ut å telle insekter». Ressursene er laget av Monica M. Kjærstad.

Barna har også fått lære hvilken informasjon som er nyttig når man skal registrere arter. Dette kalles folkeforskning og er et viktig tiltak for å få vite mer om hvem som lever hvor. Uten slik informasjon blir det vanskelig å ta vare på leveområder og umulig å si hvordan vi best kan snu den negative trenden for mange ville pollinatorer.

Ivrige elever fra Drøbak Montessori ungdomsskolen telte både sommerfugler, bier, biller og blomsterfluer rundt Seiersten skansen. Foto av Laura Luna-Maira.

Det beste er at mens vi gjør en innsats for de seksbeinte superheltene, så har vi gode opplevelser sammen der det blomstrer og gror og summer og flagrer!

Det er både deilig og morsomt å være folkeforsker i feltet.

Prosjektet har Grønt Flagg laget i Samarbeid med La Humla Suse som leder prosjektet «Den ville pollinatortellingen», storesøsteren til «Ut å telle insekter». Begge prosjektene er finansiert av Miljødirektoratet og knyttet til vår nasjonale «Tiltaksplan for ville pollinerende insekter 2021-2028».

Teksten er skrevet av Monica M. Kjærstad.

Nyheter

HER BLE DET LIV I HAGEN!

Posted on by Laura Maira

Hei alle sammen!
Vi er Marie (datter) og Kristin (mor og hage eier), og vi ønsker å dele vår spennende reise med å forvandle hagen vår til et yrende økosystem fylt med humler, sommerfugler og andre vidunderlige insekter. I løpet av de siste to årene har vi latt gresset få vokse fritt i store deler av hagen, og resultatene har vært en eksplosjon av vakre villblomster, insekter, fugler og et lite pinnsvin!

En enkel, men effektiv forandring

Hagen ligger i Ytre Enebakk, noen hundre meter fra skogkanten. Det er et nabolag med få robotgressklippere og mange lar det vokse litt vilt her og der rundt husene sine og det får vokse mye ville blomster i grøftene. Det er solrikt og forholdsvis åpent område og har et rikt artsmangfold av trær, busker og planter med blomster og dyreliv. I fjor sommer seilet mamma mye og hagen ble ikke klipt. I starten så det litt ustelt ut, men så kom det opp flere og flere ville blomster. I stedet for å ha dårlig samvittighet for at plenen ikke ble klipt, ble vi enige om å la den være i fred for å drive frem det naturlige mangfoldet av ville planter og blomster. Noen busker og blomster som er plantet tok litt over, og ble klipt ned eller luket bort for at de ville artene skulle få plass.

Her vokser det blant annet hvitkløver, rødkløver, fuglevikke, gullris, legeveronika, og noen hagebusker rett ved huset.

I tillegg klipper vi litt der vi går mye for å holde høye gress nede, men lar det vokse vilt overalt ellers. Dette gir god plass til insekter, fugler og pinnsvin, samtidig som at vi nyter hagen. Det har vært utrolig å lære om alle de vakre blomstene som sprer seg og vokser opp på egenhånd. Etter å ha lest Dave Goulsens «Silent Earth» og Anne Sverdrup-Thygeson «Skogen» og «Insektenes Planet» har interessen vokst for insektene og hvor fantastiske de er.

Resultater vi ikke forventet

I år så vi en økning i antall og mangfold av ville blomster. Det startet tidlig på våren med hestehov, løvetann, liljekonvall og hvitveis. Etter hvert har de vanlige ville blomstene som prestekrager, smørbukk, forglemmegei, blåklokker og kløver sprunget fram.

Villblomster vokser fritt og gir en lekker kontrast i hagen vår. Fargene er ikke bare vakre men tiltrekker seg mange pollinatorer.

Blomstene i år har dekket større arealer og vokst tett i tett sammenlignet med en litt mer sparsommelig fordeling på fjoråret. Dette har gitt en merkbar økning i humler, hvor vi så en her og der i fjor, er det ofte i år 4-5 innenfor et par kvadratmeter der det er tett med blomster i år. Det er også synlig at vi har hatt flere fugler som spiser insekter og annet fra hagen sammenlignet med i fjord, som flere rødstruper. Jeg kan ikke huske å ha sett de her på sommeren før.

Mange engtjerneblom vokser tett i tett og er populære blomster blant blomsterfluene, villbier og mindre humler.

Andre året – en eksplosjon av liv

Hagen vår er nå et summende og yrende sted fullt av liv. Vi har sett mange flere typer blomster og ulike plantevekster enn tidligere, som nå har fått lov til å vokse frem. Hagen har nå mange ulike mikrohabitater som under trær i filtrert lys og midt i hagen med mye sol og varme og det er veldig hyggelig og spennende å se forandringen i hvilke plante og dyrearter som dukker opp fra uke til uke. Kanskje hagen kan være en forlengelse av habitatene i skogen og grøftene, stedet for en øde flekk hvor få arter kan leve. 

En bladbille på en ryllik og en silkebie på en hvitkløver i hagen.

Hva vi har lært

Denne erfaringen har vist oss hvor viktig det er å la naturen få litt mer spillerom. Ved å gjøre en liten endring i hvordan vi vedlikeholder hagen vår, har vi skapt et miljø som ikke bare er vakkert å se og være i, men også utrolig viktig for biodiversiteten. Humler, sommerfugler og andre nyttige insekter spiller en avgjørende rolle i økosystemet, og vi er stolte over å kunne bidra til deres trivsel. Samtidig sparer vi tid og dårlig samvittighet ved å frigjøre oss for gressklipping og unødvendig arbeid.

Deilig markjordbær fra hagen.

Takk for at du tok deg tid til å lese vår historie. Vi håper at vår erfaring kan inspirere andre til å gjøre hagen litt mer vennlig for naturmangfoldet og samtidig få nyte den selv.

Ha en god sommer!

Teksten er skrevet av Marie N. Sikkerbøl. Alle bilder er tatt av forfatteren selv.

Nyheter

FOLKEFORSKNING SOM KAMP FOR LEVEOMRÅDER

Posted on by Laura Maira

Leste du NRKs reportasje om Finn som registrerer arter i skog forrige uke?
Finn Gregersen i Follsjå er en av de frivillige artsobservatørene vi har Norge, og som legger inn timevis av innsats for å redde leveområder i lokalmiljøet. I artikkelen står det at verdien av arbeidet er beregnet til 635 millioner kroner, og at noen arter hadde vært vanskelig å vurdere foruten innsatsen.

Prosjektleder Monica M. Kjærstad med en engasjert gjeng under Den Ville Pollinatortellingen i Blaker Skanse, 30. juni 2024. Foto av Geir Dokken.

Når La Humla Suse har engasjert seg for å få på plass folkeforskningsprosjekt på pollinerende insekter i Norge de fem siste årene, så er det av flere grunner. For det første så er vi overbevist at kunnskap om artene vi lever sammen med gjør livet mer spennende og meningsfullt. For det andre har vi som mennesker et ansvar for å inkludere mangfoldet av organismer rundt oss i samfunnsutviklingen. Utbygging, råvarer- og matproduksjon påvirker flora og fauna, og vi trenger kunnskap om omfang og konsekvenser vår aktivitet har på naturen når vi gjør endringer eller tar nye areal i bruk. Vi blir fattige dersom vi mister det fantastiske biologiske mangfoldet som omgir oss. For det tredje er det en stor prosentandel blant arter av pollinerende insekter som er truet, og vi trenger mer kunnskap om bestander og bevegelsene deres. Pollinatorene påvirker hele økosystemet og vår matproduksjon, for øvrig når de summer, brummer, kravler og flagrer fra blomst til blomst.

Folkeforskning betyr at alminnelige borgere uten spesiell fagutdannelse kan være med å bidra til forskning gjennom å innhente opplysninger. La Humla Suse har tatt mål av seg til å øke den norske befolkningens kunnskap om ville pollinerende insekter, og lære hvordan man gjør observasjoner synlige. Vi startet med prosjektene «Unge humleforskere» og «Humlejakt» og har de to siste årene gått videre til å inkludere fluer, biller og sommerfugler i «Den ville pollinatortellingen».

Det siste prosjektet er støttet av Miljødirektoratet og er knyttet til «Tiltaksplanen for ville pollinerende insekter 2021-2028», og har fått god oppslutning gjennom arrangement, Facebookgruppe og individuell innsats. I skrivende stund er det registrert 1410 insekter i prosjektet. Deltakelsen er åpen for alle som har en bruker på Artsobservasjoner eller deltar på våre arrangement. Det er aktivitet i alle landsdeler med regionale prosjektledere.

I år har vi valgt å fokusere på naturlige leveområder for bestøverne våre. Det betyr også at vi har vært tilstede på arealer som er regulerte til andre formål og skal bygges ned. La Humla Suse har gjennomført «Den ville pollinatortellingen» både på Lysejordet i Oslo og på Bispegra i Kristiansand. Dette er områder som i dag har engvegetasjon med et rikt insektliv men som om kort tid blir byggeprosjekt;

Lysejordet skal gjennomgå omfattende anleggsarbeid i forbindelse med en ny kabeltrasé, og Bispegra skal bli fotballbaner.

Foto av Dag Hessen (Aksjon Lysejordet, Oslo)

Vår prosjektleder i sør, Charlotte Hammer, har også vært tilstede og registrert arter sammen med de anerkjente entomologene Kai Berggren og Frank Strømmen i forbindelse med en annen utbyggingssak, der et skogholt må vike for idrettsanlegg på Gimle.

Foto av Tarald Reinholdt Aas (KRS)

Når vi registrerer insekter slike steder viser vi hvilke arter blant bestøverne våre som i dag har dette som leveområde. Det betyr at det er her de samler mat, men også yngler og går i dvale høst og vinter. For hvert leveområde som forsvinner øker utfordringen for de bestandene som har tilknytning til det. Når vi legger inn observasjoner gjennom digitale ressurser som Artsobservasjoner blir informasjonen en del av kunnskapsgrunnlaget beslutningstagere må forholde seg til. Med andre ord gjør vi blomsterbukken og dagsommerfuglen synlig for lokalpolitikere og andre forvaltere.

Observasjoner registrert i Artsdatabanken av Den Ville Pollinatortelligen hittil i år (10.juli, 2024)

Det er et stort engasjement for insekter generelt og bestøvere spesielt, i befolkningen. Men ikke alle har egen grunn å lage grønne korridorer på. Artslære og artsregistrering er tilgjengelig for alle som er i stand til å være utendørs og gjøre observasjoner. Man kan starte enkelt med de artene en kan. For de som vil ha større utfordringer har vi laget digitale kurs om flere artsgrupper.

Du er hjertelig velkommen på laget om du bare vil lære om pollinatorene omkring deg, eller om du vil sette artsprikker på kartet der du vet at insektene lever i nærmiljøet ditt. Alt du trenger for å komme i gang finnes på «Den ville pollinatortellingen» hjemmeside.

Gjør som Finn i Follsjå, bli en frivillig artsobservatør du også, og en del av dugnadsgjengen som står på for artsmangfoldet i Norge.

Teksten er skrevet av Monica Marcella Kjærstad, prosjektleder for Den Ville Pollinatortellingen.