Humledronningene våkner ikke alle til samme tid om våren. Mens mørk jordhumle og trehumle kan dukke opp allerede i første halvdel av mars, ligger som regel dronningene til de andre humleartene fremdeles og sover under bakken, og venter på at deres favorittplanter skal blomstre.

Under følger en oversikt over omtrent når mange av de ulike humleartene i Norge strekker på sine seks humlebein om våren. Men husk at dette tidspunktet varierer stort avhengig av hvor i Norge man befinner seg, seg, og det kan også variere med to–tre uker på samme sted fra år til år. Listen under gjelder bare for lavlandet i Sør-Norge.

En del av de sjeldneste og mest sære humleartene er ikke med på listen. Dette er fordi vi vet mindre sikkert når disse våkner opp, rett og slett fordi sannsynligheten for å oppdage dem er relativt liten.

 

Mars

• Mørk jordhumle. Oftest den humla som spretter aller først opp av jorda om våren, og kan være på vingene allerede rundt 1. mars (selv om det mer normale er i overgangen mars/april). Da koser den seg gjerne på hestehov og kanskje noen tidlige hageplanter (som vinterblom) før gåsunger på selje er i blomst.
• Trehumle. Omtrent samtidig som mørk jordhumle

 

April

• Lys jordhumle. Tidligrekord: 10. mars
• Markhumle. Tidligrekord 15. mars
• Steinhumle. Tidligrekord 24. mars

Disse tre over kan altså våkne opp allerede i mars, men det normale er fra tidlig i april.

• Åkerhumle. Den første av de langtungete humlene som våkner opp, som regel i første halvdel av april. Tidligrekord: 27. mars
• Lundhumle. Tidligrekord: 16. april
• Lynghumle. Tidligrekord 19. april

 

Mai

• Hagehumle. Tidligrekord: 4. april
• Enghumle. Tidligrekord: 17. april.
• Gresshumle. Tidligrekord: 21. april (19. april).
• Bakkehumle. Tidligrekord: 21. april.

De fire artene over kan altså våkne opp i april, men det vanlige er fra tidlig i mai. De er alle langtungete humler, som ofte ses først på blant annet løvetann (passer dog med sin åpne/grunne blomst best for korttungete humler) og korsknapp, før de går over på for eksempel gjerdevikke, knollerteknapp og dauvnesle, og så videre til rødkløver og andre erteblomsterplanter når de begynne å blomstre tidlig i juni. Langtungete humler vil naturlig nok helst ha planter med dype blomster/kronrør.

• Jordgjøkhumle. Tidligrekord: 11. april
• Markgjøkhumle. Tidligrekord: 20. april
• Tregjøkhumle. Tidligrekord: 2. mai.
• Tyvhumle. Tidligrekord: 5. mai.
• Steingjøkhumle. Tidligrekord: 18. april.
• Åkergjøkhumle. Tidligrekord: 22. mai (overraskende sent).
• Lundgjøkhumle. Våkner tilsynelatende spesielt sent, i slutten av mai eller tidlig i juni, men vi vet egentlig lite om det nøyaktige tidspunktet. Trolig fra sist i mai eller tidlig i juni i Hedmark. Tidligrekord: 7. mai (Rogaland i 1935, men riktig?).

 

Juni

• Slåttehumle. Tidligrekord: 18. mai.
• Lushatthumle. Venter på at favoritten tyrihjelm (lushatt) skal blomstre.Tidligrekord: 22. mai.
• Kløverhumle. Tidligrekord: 25. mai.

Kløverhumle og slåttehumle våkner først opp når planter med dype blomster/kronrør (som planter i erteblomstfamilien) blomstrer. De er store og langtungete humler. (Det er også hagehumle, men den er likevel ofte på vingene minst tre uker tidligere.)

 

For øvrig

Noen av tidligrekordene er nå slått, og noen av dem ligger i Artskart. De nevnt over er hentet fra boken Humler i Norge (NINA, 2015).

Dato for når en art våkner opp kan variere med både to og tre uker fra ett år til et annet, og generelt fra sted til sted etter beliggenhet og klima. Dronningene kan i tillegg gå tomme for nektar eller forstyrres i dvale, og vil da kunne være på vingene tidligere enn normalt. Disse har dermed dårligere muligheter for å overleve.

I fjellet og i Nord-Norge må humlene ofte vente til både mai og juni, og går gjerne først på gåsunger hos vierarter der.

April-juni: Humledronninga
Hvilken humleart tilhører dronninga? Hvor i landet er hun? Når kommer våren? Alt dette påvirker når den store dronninga våkner fra den lange vinterdvalen på 8–9 måneder. Hun våkner opp en gang i perioden fra april til juni. Da feter hun seg opp etter vinteren, og gåsunger på selje er svært populært og viktig for de tidlige dronningene.

De tidlige dronningene er de med kort tunge, som jordhumler og trehumle. De sene og langtunga humlene, som åkerhumle og enghumle, må ofte begynne med blomster av for eksempel løvetann først og deretter kanskje gjerdevikke i mai.

Det går ikke lang tid før dronninga finner et gammelt musebol under eller oppå marken, og der rigger hun til sitt eget bol som blir utgangspunkt for et nytt humlesamfunn. Det kalles en “koloni”, og fungerer som en storfamilie, med arbeidsdeling og yngelpleie.

Humler holder greit en kroppstemperatur på 35 °C, og i bolet er det gjerne 30 °C. Dronninga lager en vokskrukke i bolet. Den fylles med nektar/honning som utgjør proviant til dager med dårlig vær og under ruging. Hun lager også en liten celle/plattform, hovedsakelig av voks. Der legger hun oftest 8–10 egg som ruges ut og snart blir til første kull med arbeidere.

Arbeiderne
De ligner miniatyrer av dronninga og kommer på vingene rundt en måned etter at dronninga våkner opp. Med arbeiderne får dronninga endelig hjelp til en rekke oppgaver som å bygge opp et samfunn med alt fra noen titalls til noen hundre humler (nesten bare arbeidere).

Noen arbeidere sanker nektar og pollen, andre holder vakt mens noen ruger på egg og forer yngel og så videre. Etter at første kull med arbeidere er kommet til, kan dronninga oppholde seg mest i bolet og legge nye kull med egg. Befruktede egg blir til hunner (dronninger og arbeidere), mens ubefruktede blir hanner.

For at larver skal utvikle seg til dronninger kreves, i tillegg til ekstra mye nektar og pollen, også et spesielt sekret, et slags stoff, som arbeidere skiller ut. Humlesamfunn er avanserte med arbeidsdeling og yngelpleie. Det er for øvrig et godt «samarbeid» mellom humler og blomster. Blomstene gir humlene nektar (karbohydrater; «drivstoff») og pollen (proteiner; «kroppens byggestener»).  Samtidig bidrar humlene til bestøvningen (pollineringen).

Arbeidere og hanner lever vanligvis fra et par til rundt 5–6 uker, men det er mange farer de må passe seg for. Både dronninger og arbeidere, som utgjør hver sin såkalte kaste av hunner, har stikkebrodd. Imidlertid er humler fredelige og stikker bare hvis man klemmer dem eller roter i bolet. 

Nydronninga
Den kommer til verden sammen med et fåtall andre dronninger og flere hanner i «gamledronningas» siste kull på sensommeren. Hun feter seg opp på nektar og pollen i noen dager, og blir i tillegg paret. Deretter graver hun seg rundt 10 cm inn i en (nordvendt) bakke og ligger i dvale der i 8–9 måneder. Alle gamle dronninger, arbeidere og hanner dør før vinteren.

Hanner
Så snart de er klekt, sammen med de nye dronningene, forlater de bolet og kommer aldri tilbake igjen. Deres eneste oppgave er å overleve lengst mulig og å pare seg med nye dronninger. Hannene har ingen stikkebrodd. Hos flere arter har de en tydelig dusk av gule/lyse hår midt i «ansiktet». Hannene er rolige og trege unntatt når de driver med «baneflyging» som et slags paringsspill om formiddagen. Resten av døgnet kan de sitte på en blomst, gjerne tistler.

Området må være uten for mange farer som kan skade eller drepe humlene. Eksempler på farer av naturlig eller menneskeskapt slag er parasitter/sykdommer, giftige sprøytemidler, predatorer og biltrafikk.

Hva krever et humlesamfunn?
For at en humledronning skal lykkes med å bygge opp et samfunn (en koloni med utgangspunkt i et bol) og få fram nye dronninger, er det en del som må klaffe:

Det må være rikelig med riktige typer planter i omtrent en kilometers radius rundt bolet fra dronningen etablerer seg i april–juni og til de nye dronningene hun får fram i siste kullet har gravd seg inn for vinteren (vanligvis en gang fra slutten av juli til september).

Det må i tillegg være en lagelig bolplass i området. Svært ofte tas gamle musebol i bruk. Noen arter av humler vil ha musebol under jorden, og andre oppå bakken. Man kan lage spesielle kasser som humlene tar i bruk som bolplass. I tillegg må det være en gunstig overvintringsplass for de nye dronningene, som skal ligge i dvale i 8–9 måneder.