Til sommeren flytter humlene inn hos Usbl Boligbyggelag. I samarbeid med La Humla Suse skal Usbl tilrettelegge for humler i sine borettslag og sameier. Sammen skal vi skape summende nabolag hvor humlene både får tilgang på bolig og blomster. Det beste er kanskje at borettslag som er tilpasset for humler er skikkelig trivelige å bo i også for oss mennesker, for hvem liker vel ikke å omgi seg med friske blomster og humlesus?
Det er fantastisk flott at en stor aktør som Usbl går foran med et godt eksempel, og viser at man kan gjøre mye for pollinerende insekter også på eksisterende boligmasse. Er du så heldig å bo i et Usbl-bygg så håper vi at dere søker Bomiljøfondet om humletilpasning nå. Det er laget en pakke som borettslag kan søke om. Usbl dekker opp til 70 % av kostnaden (Gitt en håndterlig søkermasse)!
Humlepakken inneholder • Humlekasser – Bolig for humler i borettslaget med installasjon – 5 stk. • Humledag – En representant fra La Humla Suse besøker borettslaget, og det arrangeres en Humledag der beboerne får lære mer om humler, humlenes utfordringer og tiltak som kan iverksettes, samt gå på humlesafari om været, tiden og området tillater det. Denne informasjonsdagen er ment for å spre entusiasme og kjennskap til humlesatsningen i borettslaget. • Deltakerne på Humledagen får en plakat med oversikt over Norges 35 humlearter (30 stk), og aktivitetshefter til barna. • Digital veileder for humlevennlig tilpasning av uteområder, som inneolder tilpasset informasjon om utplanting av pollinatorvennlige planter (bed, uteområder, trær med mening) til deres sameie/borettslag.
Bomiljøfondet dekker opp til 70% av totalkostnaden for humlepakke
Eventuelt innkjøp av beplantning til uteområdet gjør sameie/borettslag utenom humlepakken, men dette kan man også søke om støtte til gjennom Bomiljøfondet.
Tilbudet gjelder gitt en håndterlig søkermasse. Prisene er oppgitt eks mva
Bor du ikke i et Usbl-bygg, men har lyst på litt lett summing rundt hushjørnene og i bedd, kontakt oss på post@lahumlasuse.no så ser vi hva vi får til.
I blomsterenga bugner det av farger og man kan høre lyden av flittig summing. Blomsterenger er et vakkert syn, og et av nordmenns favorittiltak for pollinerende insekter. Så lenge enga er full av næringsrike blomster for biene, er det da så viktig hva slags blomsterarter det er?
«Stedegne frø» er fortsatt et ganske nytt konsept her i Norge, med disse frøene har fått økt oppmerksomhet og popularitet de siste årene. Ser vi til våre nordiske naboer er ikke stedegne frøpakker noe som verken selges eller snakkes særlig om. Alternativet til stedegne frø er gjerne importerte frøpakker, ofte fra land på andre siden av jordkloden. Riktignok er blomstene svært vakre, men innholdet i pakkene kan gjøre store skader.
Innkjøp av blomsterengfrø og etablering av blomsterenger i hager, takterrasser og langs veikanter har blitt mer og mer utbredt de siste årene. Med nedgangen i pollinatorer og insekter generelt, har mange nordmenn innsett at de også kan hjelpe til. Utplanting av blomstrende planter som inneholder nektar og pollen er et av de beste tiltakene vi kan gjøre for våre ville pollinatorer. Dette fordi det skaper leveområder for pollinatorene. Det å være kritisk til hvilke planter og frøblandinger man velger, derimot, har ikke vært et like stort fokus.
Villblomster er humlemat.
NIBIO Landvik ble autorisert som frøforretning i 2000, og har siden da avlet frem norske frøblandinger som kan plantes ut i ulike deler av landet. Her plukkes frøene for hånd for å unngå at det ikke skal komme med noen uønskete blindpassasjerer. Dette er en svært tidkrevende jobb som fører til at prisene på stedegne frøposer er en god del dyrere. Det er ganske forståelig at mange velger å kjøpe en frøpose til 50 kroner fra et hagesenter, fremfor NIBIO sine frøposer som er firedoblet av den prisen – 200 kroner (pris hentet fra La Humla Suse sin nettbutikk, januar 2021). Det er lett å tenke at frøposen til 50 kroner gjør akkurat samme nytte som NIBIO sine frøposer, men det er ikke alltid riktig.
Problematikken bak frøposer fra andre leverandører er risikoen i innholdet. Mange frøprodusenter avler frem frøene sine i utlandet, og innhøstingen skjer maskinelt. Dette kan føre til blindpassasjerer eller generelt innhold av planter vi helst ikke vil ha i naturen vår – planter vi har på fremmedartslista. Fremmedartslista (tidligere svartelista) er en oversikt over arter som er (re-)introdusert i Norge etter år 1800. Artene kategoriseres etter hvor stort potensiale de har for å utgjøre økologisk effekt og invasjonspotensiale. For å si det litt enklere – det er en liste over ikke-norske arter som gjør stor ødeleggelse på norsk natur.
Hagelupiner som dominerer er stort område.
Fremmedartslista ble utarbeidet av Artsdatabanken i 2007, og blir oppdatert med noen års mellomrom. Her kan vi finne mange dyrearter som mink, lakseparasitt (Gyrodactylus salaris) og brunsneglen, men også plantearter som hagelupiner, kjempespringfrø, kanadagullris og sitkagran. Alle disse artene har blitt et stort miljøproblem for Norge. De tar over natur, utkonkurrerer andre arter og endrer økologien rundt seg. Noen planter, slik som hagelupinen, vil gjøre jordsmonnet rundt seg mer nitrogenrikt og tvinge vekk planter som er avhengig av nitrogenfattig jordsmonn.
Er det egentlig så farlig om noen fremmede planter fortrenger lokal flora og dominerer større områder i naturen vår? Det er mange grunner til at et stort biologisk mangfold er svært viktig. Noen dyrearter, spesielt insekter, har utviklet særegne forhold til noen spesifikke plantearter. Et eksempel er lushatthumla som er en spesialist på å pollinere planten tyrihjelm (populært kalt lushatt). Dette er en svært giftig plante som veldig få insekter kan pollinere. Et annet eksempel er dragehodebillen. Denne bitte lille, endemiske billen lever hele livet sitt på planten dragehode, og legger eggene sine i knoppene på denne planten. Dragehodebillen lever kun på dragehode og ingen andre planter. Både dragehode og dragehodebillen er på den norske rødlista (fra 2015), som betyr at de er svært sårbare for å kunne bli utryddet.
Lushatthumle på tyrihjelm. Foto: Jan Ove Gjershaug
Årlig bruker Europa over 12 milliarder euro for å kontrollere fremmede arter. I Norge går det også med store økonomiske kostnader for å prøve å fjerne disse artene, og Norsk Institutt for Naturforskning anslår mellom 1,4 og 3,9 milliarder norske kroner. Den tidligere nevnte hagelupinen, som ble plantet ut av vegvesenet langs veikantene for å gjøre dem vakre og blomsterrike, har blitt en ordentlig hodepine for den norske stat. Ikke bare spres hagelupinen via frøene sine, men kan også spre seg vegetativt via røtterne. Derfor blir kostnadene for å fjerne problematiske arter fort ganske høye.
Det er når vi ser på de store kostnadene som brukes for å fjerne problematiske planter, og viktigheten av å bevare vår stedegne flora, at vi forstår hvorfor en frøpose med stedegne arter til 200 kroner kanskje ikke er så dyrt allikevel. Ved å plante ut stedegne arter vil det ikke utsette naturen vår for noen ødeleggelse, og vi sparer staten for store kostnader. Skulle likevel prisen på 200 kroner skremme, er det lov å sanke sine egne frø. En tur ut på sommeren eller høsten kan by på store mengder frø. Vit hvilke planter som kan være gode å høste fra (slik som prestekrager, rødknapp, blåknapp, hvitkløver, rødkløver, fuglevikke, engsoleie og oksetunge), så kan du enkelt så din egen blomstereng med frø du har sanket selv.
Tidlig på våren våkner de aller første humledronningene i Norge. Det er også på denne tiden av året at matfatet kan være litt skralt, og det er ofte lange distanser mellom hver blomst. Tidvise frostnetter og snøfall gjør det heller ikke lettere å finne matkilder. Det er ikke lett å være humledronning på denne tiden av året. Derfor finner vi ofte slitne dronninger, sultende, liggende på bakken. Da kan vi veldig gjerne strekke henne en reddende hånd – men kun hvis det er nødstilfelle.
Det er viktig å huske på at humledronninger ikke flyr veldig mye på våren og kan ofte bli liggende i lang tid på samme sted. Men skulle du være så heldig (eller kanskje egentlig uheldig?) å snuble over en humledronning som ligger på et sted hvor hun kan bli tråkket på (eller har ligget i timevis på samme sted), kan du hjelpe henne. Selv om instinktet kanskje sier at vi må ta henne med inn i varmen, er det helst ikke det vi skal gjøre. I stedet for er det langt bedre å leite etter blomster i nærheten for så å flytte henne over på denne. Humlene er veldig robuste og greier seg svært godt selv i kalde temperaturer. Får de litt næringspåfyll har de nok bensin på tanken til å kunne produsere sin egen varme. Men dersom det ikke finnes noen blomster ute hvor du befinner deg, kan det være lurt å ta med humla hjem for litt førstehjelp.
Førstehjelp for humler. Illustrert av Monica Marcella.
Det finnes mange artikler og tips på internett om hva humlene liker. Humlene har, litt som oss mennesker, virkelig sans for det søte. Ute i naturen besøker de blomst etter blomst hvor de slikker til seg den søteste blomsternektaren. Det dukker det stadig opp tips og bilder hvor folk gir dem honning, frukt, sirup og andre søte varer vi mennesker er glade i. Men, i motsetning til oss mennesker skal ikke humlene ha i seg noe annet enn denne søte, søte vesken fra nektar (til nød sukkervann fra hvitt sukker). Grunnen til dette er at det i disse varene finnes andre stoffer og mineraler som kan være skadelige for våre lodne venner. Under finner du en oversikt over NEI-mat for humla, og hvorfor de ikke bør spise det.
Honning
Honning er nok den vanligste matvaren folk flest velger når de ser en slapp humle. Det gir mening å tenke at honning lages av bier, og ettersom humler også er en type bie så er honning trygt å gi til dem. Med all logikk skulle dette vært sant. Dessverre er det ikke slik for i honningen kan det nemlig være bakterier som kan føre til yngelråte. Denne smitten er helt ufarlig for oss mennesker, men for humler og andre bier kan dette være riktig så skadelig. Dersom humla får denne bakterien på seg kan hun ta det med til bolet sitt, men også spre det videre når hun besøker andre blomster. Dette kan igjen spre seg til honningbiene våre og resultere i kollapser i bikubene.
Honning er NEI-mat for humler!
Bananskall, syltetøy og juice
Bananskall virker å være den nye trenden å gi til sultne humler. Enten bananskallet i seg selv, eller med litt most banan, litt sukkervann eller honning på skallet. Dette vil vi også fraråde å gi til humlene. Frukt generelt kan inneholde sprøytemidler som humlene har svært lite godt av. Noe forskning har også pekt på at estere som forekommer naturlig i bananene har trigget stikkelysten/forsvarsmekanismen hos honningbier. Selv om det ikke er nok forskning som ser på om dette gjelder for villbier også, mener vi at det lureste er å innta en «føre-var-holdning». Frukt er uansett ikke noe humlene er vant til å spise. Dette er også grunnen til at syltetøy og juice ikke skal gis til humler og andre bier. Frukt er ikke en del av dietten deres, og frukt inneholder andre mineraler som er bra for oss mennesker, men som kan være skadelig for humlene.
Ulike sukkertyper
Brunt sukker kan sikkert for mange føles som et trygt valg for humlene. Det er jo nesten det samme som hvitt sukker, ikke sant? Brunt sukker inneholder melasse og er langt vanskeligere for humlene å fordøye. Melis er finmalt hvitt sukker, men bør heller ikke gis til humler eller andre bier. Dette er fordi melis vi kjøper i dagligvarehandelen veldig ofte er tilsatt litt stivelse (som potetstivelse). Stivelse er ikke noe humlene skal få i seg, og derfor skal vi styre unna melis. Råsukker, kokosnøttsukker, lønnesyrup, agavesyrup og slike typer sukker inneholder ofte næring eller mineraler som ikke finnes i hvitt sukker. Det er en god ting for oss mennesker å spise, men det kan gi fordøyelsesproblemer for humlene og bør ikke gis til dem.
Søtningsmidler
Søtningsmidler er søte for oss mennesker, men det er ikke det samme som sukker. Humler og andre bier trenger sukrosen i nektar for å fungere. Søtningsmidler inneholder ikke sukrose og må derfor ikke gis til dem. Noen av søtningsmidlene, slik som xylitol, er svært giftige for humler og andre bier.
Humlene skal helst hente næringen sin fra blomster.
Hvitt sukker – JA-MAT I NØDEN
Hvis nøden står på og humledronningen holder på å sulte, er hvitt sukker blandet ut i vann det eneste du kan gi henne. Ha dette på en q-tips eller liknende, for å unngå at hun tråkker i den klissete væsken og blir full av sukkervann. Hvitt sukker er bare sukrose, den delen av nektaren som gir humlene energien de trenger for å leve. Det er viktig å huske på at vi ikke skal bruke sukkervann til å mate alle humlene med. Setter du ut en skål med sukkervann kan det samles opp bakterier og parasitter. Sukkervann er også ikke særlig bra for humlene i lengden, og vi kan nesten se på det som «junk food» som Anne Sverdrup-Thygeson så fint forklarte det. Sukkervann er med andre ord brukbart i den ypperste nød.
Det aller beste for humlene er tross alt nektar fra blomster, og det beste vi kan gjøre for dem er å gi dem tilgang på blomster som blomstrer tidlig om våren. Og aldri gi dem honning.
Lyst til å gjøre uteområdene dine til et eldorado for humler og andre ville pollinatorer? Bli med på digitalt foredrag om humlevennlig beplantning!
Tidspunkt: 11. mai kl 17.00-18.00
FOREDRAGETS INNHOLD Gjennom foredraget vil du lære mer om hvordan du kan legge til rette for humla i egen hage/på egen balkong. Foredraget tar for seg hva slags beplantning som gir god næring til pollinerende insekter (både dekorative og matplanter), og når i sesongen det egner seg for dyrking av de ulike plantene. Foredraget vil også komme inn på viktige temaer som fremmede plantearter og viktigheten av stedegen natur. Vi vil også by på noen tips for deg som drømmer om å etablere blomstereng.
FOREDRAGSHOLDER
Foredraget vil holdes av Eirin Bruholt som jobber som kommunikasjon- og prosjektrådgiver i La Humla Suse. Eirin er en dyktig formidler og hun har bakgrunn som biolog med master i botanikk.
PÅMELDING
Foredraget er gratis for medlemmer av La Humla Suse.
Våren er her og humledronningene er nå på jakt etter et bol. Er du litt ekstra observant når du er utendørs kan du se dronningen suse lavt langs bakken på jakt etter ett krypinn. Er hun heldig finner hun et forlatt musebol som hun kan overta. Vi mennesker kan også hjelpe humlene med bolig og dette kan vi gjøre ved å sette ut en humlekasse. Men hvordan lager man egentlig en slik kasse og hvordan bør den innredes?
Vi i La Humla Suse får hvert år mange spørsmål om dette fra humleentusiaster som ivrer etter å hjelpe. Derfor har vi nå laget en film som enkelt forklarer hvordan du kan gå fram for å lykkes med en humlekasse. Med oss på laget har vi fått saft- og syltetøyprodusenten Lerum. De er helt avhengig av humler og andre bier i sin produksjon, og ønsket derfor å gi tilbake ved å støtte vårt arbeid for å sikre humlenes levekår. Resultatet har blant annet blitt en informativ liten film som du kan se her:
EKSTRA INFORMASJON
I prinsippet kan en humlekasse lages i de fleste materialer, gjerne i tre. Når du skjærer til planker anbefales du å bruke disse målene 30cm x 30cm x 15cm. Målene er innvendige. Kassen plasseres på trykkimpregnerte treklosser. Ingen kassetyper bør ha mindre rom tilgjengelig enn 12 cm x 12 cm x 12 cm.
En humlekasse bør ha et inngangshull på 20-25 mm og et ventilasjonshull på 30 mm i motsatt ende. Ventilasjonshullet dekkes med finest mulig rustfri metallduk. Inngangshullet bør plasseres lavt og ventilasjonshullet høyt for å få best mulig lufting.
I filmen foreslås det å legge litt musebæsj i humlekassen. Dette er selvfølgelig ikke noe som må gjøres, men vil kunne bidra til å lokke humlene til seg. Husk å bruk hansker dersom du tar dette trikset i bruk. Tenker du «æsj bæsj» eller ikke har tilgang til muselort, hopper du bare over dette trinnet.
HUMLEKASSEN HUMLEBO
Dersom du ikke ønsker å snekre din engen humlekasse kan du kjøpe La Humla Suse sin humlekasse her: www.lahumlasuse.no/produkt/humlekasse/. Humlebo inneholder alt du trenger som fettvatt, metallduk, spiker og selvfølgelig selve plankene.
Da er det i grunn bare å ønske lykke til!
Takk til: Pulse Communications AS som har produsert filmen og Lerum.
Organisasjonen vår har et navn som assosierer til late dager med sol og summing. Men akkurat som humlene selv er vi utstyrt med både brodd og arbeidsvilje for å nå sikre artsmangfold og større bestander av humler og andre ville bier. Siden «Pollinatorstrategien» har vi ventet spent på at statsforvaltningen skal gjøre grep som sikrer bedre livsvilkår for pollinerende insekter i Norge. Da «tiltaksplanen for pollinerende insekter i statsforvaltningen» ble lagt ut på høring i vinter var La Humla Suse sterkt engasjert i innholdet for vi ser at det haster med solide grep i ulike sektorer.
Kort oppsummert er dette innspillene vi ga til høringen
La Humla Suse er takknemlig for at det finnes en handlingsplan for pollinerende insekter i Norge, men vi er dypt bekymret over at tiltaksplanen ikke gir faste budsjettrammer eller mandat. Det trengs for eksempel støtte til å fortsette arbeidet med å utvikle stedegne frøblandinger samt økte midler til kartlegging slik at vi også får bedre oversikt over sårbare arter, ikke bare de truede og nær truede artene.
Vi ser også at staten mister kontroll over viktige arealer når Nye Veier AS overtar mange av Statens Veivesen sine tidligere veistrekker. Skjøttet riktig kan veikanter tilby gode næringskilder for pollinerende insekter.
La Humla Suse er glade for at arbeidet vårt blir verdsatt, og at det nevnes flere steder i tiltaksplanen. Vi skulle derfor gjerne sett at vi som organisasjon også kvalifiserte til driftsstøtte slik at vi hadde en viss økonomisk forutsigbarhet og kunne jobbe mer langsiktig.
Vi er selvfølgelig også begeistret for at folkeforskning og formidling blir løftet frem, for dette er noe vi virkelig brenner. Samtidig er det også behov for økte midler for å kunne nå frem til viktige grupper av forvaltning og befolkning.
Helt til slutt slo vi et slag for de langtungede humlene i vårt høringsinnspill. De langtungende humlene er viktige spesialister både for næringsrike matplanter og mange ville blomster.
Så når vi i vår roper La Humla Suse! Så er det med krav om at Stortinget legger midler og mandat til de fine intensjonene i «tiltaksplanen for pollinerende insekter».
Landbruket er en næring hvor det finnes masse potensial for å tilrettelegge for pollinerende insekter. Er du interessert i å finne ut hvordan? La Humla Suse har nettopp lansert en ny brosjyre på akkurat dette temaet. Last den ned her!
La Humla Suse har gjennom flere år hatt kontakt med engasjerte førskolepedagoger som har gjort flotte prosjekt i barnehager rundt omkring i landet. Vi håper at enda flere har lyst til å prøve seg på noen humlevennlige aktiviteter i år og vil derfor gi dere noen tips på veien i samarbeid med Ann Elin Kringlen Ervik, Mirella Flood og fagmagasinet «Verktøykassen».
Barnehagebarn i full sving med å lage humlekunst.
Hva får humlen og barnet igjen for at vi åpner døren for dette vennskapet?
Humlen får en tiltrengt, alliert menneskevenn. Insektene generelt, og mange av våre ville pollinatorer spesielt, er i sterk tilbakegang på verdensbasis. Dermed er ikke bare artsmangfoldet truet, men også en rekke naturgoder vi nyter godt av fra pollinering av matplanter til nedbryting og bioteknologiske ressurser. Å skape forståelse og empati for de bitte små livene og hva som trengs for å ta vare på dem kan starte tidlig med nysgjerrighet og kjærlighet. For barnet er dette en mulighet til å få stimulert sansene, utforske naturen og føle tilhørighet til den.
Humlen er en velegnet ambassadør for artsmangfoldet med sin lodne fremtoning, brummelyd og fine farger. At man kan holde hannhumlene, kan være en overraskelse til barna blir litt større. De fleste humlene (arbeidere og dronninger) kan jo stikke, men det er en fin måte å lære seg at ikke alt skal plukkes opp, og at vi av og til kan ha glede av å bare observere. Tilbake innendørs kan man i stedet by på humler av ull for lek og eventyr, eller gjenskape dem gjennom kunstneriske aktiviteter.
Hva skal vi voksne lære bort?
Det viktigste er å formidle entusiasme og glede over insektlivet i sin helhet. Det kan være interessant for barn å vite at humler og andre bier finner maten sin i blomster. Både den søte klissete nektaren og det gule pollenpulveret du får på fingeren hvis du tar midt inne i blomsten er humlemat. Når vi ser veldig nøye på humlene ser vi at noen av dem samler dette pulveret i klumper på bakbeina. Det gjør de for at de skal kunne ta med seg mat tilbake til familien sin. Og hvordan er en humlefamilie? Jo, det er ganske kult; det er en mamma, kalt dronning, som legger masse egg og disse blir til jente-humler. Disse humlejentene hjelper hverandre og samler mat hele sommeren. De bor inne i et bol som dronningen laget helt, helt alene tidlig på våren. Helt på slutten av sommeren kommer det også noen gutte-humler og nye dronninger ut av eggene, men de flyr ut av bolet for å lage nye familier andre steder og hjelper ikke til i familien sin. Barn lever i mange slags familier, at humlene ikke lever i tradisjonelle mor-far-og-barn konstruksjoner kan kanskje være ekstra fint for noen å vite.
Humlehuset, kalles bol og kan finnes under bakken eller i hule trær, husvegger og på bakken. Ofte er det gamle musebol som blir brukt. Vi kan sette opp humlekasser med innmat som etterligner musebol, og som gjør det mulig å følge utviklingen av humlekolonien på nært hold.
De fleste av oss, liten som stor, liker å føle at vi kan hjelpe til og være til nytte. En god og nyttig aktivitet for barna er å så frø som blir til god humlemat gjennom sesongen. Frø som er lette å håndtere og som har blomster med mye nektar og pollen er blomkarse, solsikker, erter og bønner. Hvis barnehagen har egen kompost, er squash også et velegnet så-prosjekt. Det er fint med planter som også gir oss tobeinte mulighet til å høste, smake og sanse underveis, og ikke minst samle frø etter endt sesong.
Hvis barnehagen er stengt om sommeren kan vanning bli et problem. Barna kan imidlertid få ta med seg planter hjem, eller plantene kan såes i store beholdere, gjerne med selvvanningssystem. Grønt dekke vil også kunne forebygge tørke til en viss grad.
Liten ullhumle.
Hvis vi ser nøye på humlene er de ganske forskjellige. Både størrelse, fargemønster og hodefasong varierer. Variasjonene kommer av at det er ulike arter (fargemønster, hodeform/tungelengde) og at utseende «familiemedlemmene» imellom varierer. Dette er spennende for litt større barn å lære seg. Det er en kjent sak at det er mange barn som liker å gjenkjenne detaljer og kunne «artsnavn» enten det være seg på biler eller dinosaurer i tidlig alder. Man vet jo om ens eget barn ville ha tilsvarende glede av å lære seg humlearter, men som pedagog for en gruppe vil vi anbefale å vente med dette. At du som voksen kan svare ordentlig på spørsmål barna stiller er en annen sak, og barnehagen kan jo ha en plakat med de forskjellige artene hengende for spesielt interesserte unger.
La Humla Suse anbefaler at dere vektlegger å se på hva humlene driver med, hvordan de spiser, flyr og låter, hvilke mønstre de har, lukte på- og se på farger på blomsten de besøker, og eventuelt lære forskjell på humle, veps og honningbie.
I Summende Barnehager (FB) kan du finne eksempler på flere humleprosjekt gjort i Tornesvalen Barnehager av kunstpedagogen Mirella Flood. Her er det blant annet mye flott inspirasjon til visuell bearbeidelse av blomster og bier som motiv, men også praktiske hagebruksprosjekt innenfor barnehagens gjerder. Vi i La Humla Suse er spesielt imponert over de flotte, store gruppearbeidene Mirellas elever tryller frem ved hjelp av vannfarger. Her jobber barna sammen som en ekte humlekoloni, og skaper flott barnekunst.
Eventyr og fortellinger bør alltid ha en stor plass i førskolepedagogikken. Ann Elin Kringlen Ervik er en annen førskolepedagog som ikke bare har laget engasjerende humlefortellinger, men også fått trykket opp bøker med disse. Teksten er illustrert med foto av humler og andre skapninger laget av nålefiltet ull.
Er du av den fingernemme sorten kan du lage disse figurene og spille ut Ann Elins eventyr som små dukkespill eller du kan lage egne eventyr sammen med barna.
Boka «Humla og Mosetrolla» beskriver et møte mellom en liten jente og en frustrert humle som har mistet blomsterengen sin da mennesker bygget en ny parkeringsplass. Heldigvis får den hjelp av både jenta og noen koselige og konstruktive mosetroll. Mosetrollene er sjarmerende utformet med elementer av naturmaterialer, og vi tror at disse vesenene fort kan få livlige liv og nye eventyr gjennom et barns fantasi. Spesielt hvis barnehagen er flink til å ta med grupper på tur i skogen.
Bilde fra boken «Humla og Mosetrolla»
Verktøykassen er et fagmagasin for førskolepedagoger som siden 2020 har hatt et ekstra fokus på formidling av kunnskap om pollinerende insekter for barn. Her vil du kunne finne bidrag fra La Humla Suse, Mirella Floods Summende Barnehager og etter hvert også Ann Elin Kringlen Ervik.
Vi håper 2021 kan bli et skikkelig humleår i Norges mange flotte barnehager. Ta gjerne kontakt hvis du har gode prosjekter du har lyst til å dele.
Det finnes ikke bedre ambassadører for humlene enn barn!
Ved å hjelpe humlene så hjelper vi vår viktigste bestøvende insekt, og det er jammen en knallgod investering for den oppvoksende generasjon.
Lyst til å bli bedre kjent med humla og hennes fantastiske verden? Bli med på digitalt kurs om humler! Lær mer om hvorfor humla er viktig, hva som truer henne og hvordan vi kan hjelpe. Det vil også bli en gjennomgang av noen vanlige arter i Norge, og hvordan du lett kan gjenkjenne dem.
Tid: 23. mars kl 17.00 – 18.00
KURSETS INNHOLD
Kurset vil gå gjennom hva en humle er og hvordan hennes livssyklus foregår. I livssyklusen ser vi nærmere på hvor humledronningen befinner seg og hvilke behov hun har gjennom de ulike årstidene. Videre vil det bli snakket om hvorfor humlene er så viktige, hva slags økosystemtjenester de gir oss mennesker, og hvordan landet vårt kunne sett ut uten humler.
Vi kommer vi også inn på hva som truer humlene og andre pollinatorer, både i Norge og globalt. Heldigvis finnes det flere tiltak vi mennesker kan gjøre for humlene, både som privatperson og som større aktører, og vi skal snakke litt om hva slags tiltak det er. Til slutt skal vi bli litt kjent med noen av de 35 humleartene vi har påvist i Norge. Det er lett å tenke at alle humler ser like ut, men dersom vi ser litt nøyere på dem er de faktisk lettere å skille enn man skulle tro!
