I Norge har vi 35 arter, hvorav 4 er særskilt knyttet til alpint landskap. Disse er alpehumle (Bombus alpinus), fjellhumle (Bombus balteatus), polarhumle (Bombus pyrrhopygus) og tundrahumle (Bombus hyperboreus). De to sistnevnte er nå foreslått å endre status fra livskraftig (LC) til nær truet (NT). Grunnen er en forventning om at klimaendringer vil redusere utbredelsen.  

Klimaendringer har skylden

Mange tror at klimaendringer er noe som skal skje i fremtiden, men klimaendringer skjer nå. I Norge forventes det kortere vintre og mer nedbør, og ikke minst økte temperaturer.  Flere arter av humler har allerede økt utbredelsen sin nordover, eller oppover i høyden. For de alpine humlene er økte temperaturer en trussel fordi på et punkt så kan de ikke lenger finne riktige leveforhold verken lenger nord eller oppover i høyden. Slike varmere temperaturer påvirker blant annet humlenes tilgang til viktige næringsplanter. Det tar tid for de alpine artene å tilpasse seg disse raske klimaendringene.

Alpine arter er taperne i konkurransen
Vi kan dele planter inn i høylandsarter og lavlandsarter. Litt som navnene tilsier er det noen som trives i høylandet, mens andre liker seg bedre i lavlandet. Høylandsartene opplever ikke like mye konkurranse som lavlandsartene, nei de må heller boltre seg igjennom de kalde forholdene oppe i fjellet. Men når klimaet blir varmere kan lavlandsartene bryte alpingrensa høyere og høyere opp. Lavlandsartene er mer konkurransedyktige og kan derfor utkonkurrere høylandsartene. Sånn er det med humler også. Se for deg at Lars Monsen eller en likesinnet hardbarka, einstøing fikk et turistinnrykk med medfølgende kaffebar inn på teltplassen. Hen hadde nok pakket sekken og forsvunnet fort som svint. Akkurat slik vil de alpine artene surrer lengre opp i høyden når lavlandsartene inntar fjellheimen.

Hvorfor ikke alle de alpine humlene?
Ikke alle de alpine humlene har fått dårligere grad på rødlista 2021. Alpehumle og fjellhumle har vært vurdert som livskraftig i 2010, 2015 og nå i 2021. Det betyr at disse to artene ikke har opplevd en stor nok nedgang i populasjonsstørrelse og fremdeles har det tilsynelatende bra. Men med varmere temperaturer og økt konkurranse kan dette endre seg til neste rødlistevurdering.

En liten gladhistorie mot slutten
Heldigvis går det ikke nedover for alle humleartene. Slåttehumla er en erteblomstelskende humle med nesten helt sort utseende. Den var antatt utdødd i Norge før den ble gjenfunnet i 2010. Siden da har man kartlagt denne arten nøye. Fra å kun å ha blitt observert i tidligere Østfold, er den nå observert over store deler av landet. I 2010 ble den vurdert som kritisk truet. I 2015 var den vurdert som sårbar. I år blir den vurdert som nær truet. Om vi fortsetter å forvalte våre arealer på en god måte kan det hende at den til og med får status som livskraftig neste gang. Det vil også gi en positiv effekt for andre sårbare arter med samme preferanser som slåttehumla.

La oss kjempe for en fremtid hvor alle våre humler kan suse høyt og lavt!

Tekst av: Mikaela E Olsen, Mari Steinert og Monica M Kjærstad

Planter, dyrking og urbant landbruk blir stadig mer populært i Norge, og den generelle interessen og nysgjerrigheten hos nordmenn vokser. Vi i La Humla Suse får derfor mye spørsmål om gode planter, både som kan dyrkes eller kjøpes, som er ekstra gode for humler og andre pollinatorer. Derfor har vi nå bestemt oss for å lage noen tekster som inneholder spesifikke forslag til akkurat dette. I denne teksten tar vi for oss april og tidlig mai!

Uteplanter

April er alltid en joker når det gjelder vårmånedene. Vi vet aldri om den blir fylt med snø og minusgrader, eller om vi kan kaste på oss sommerklærne og ta våre første bad i havet. Derfor er det alltid vanskelig å gi gode forslag til planter som kan plantes ut i denne tiden, og det vil være lurt å forhøre seg med gartnere og ansatte på hagesentre fra år til år. Tommelfingerregelen deres pleier å være at alt skal (i teorien) være trygt å sette ut etter 17. mai.

Blomstrende uteplanter

Grunnet de svingende temperaturene er ikke utvalget i april det største. Men, det finnes heldigvis noen vakre prydblomster som humler og andre bier vil elske. Løkplanter som svibler (hyasint), villtulipaner og påskeliljer (tete-à-tete) er hardføre planter som tåler litt minusgrader. Det beste er å plante dem ut med annen høstløk på høsten, men om frosten i bakken har gitt slipp er det fullt mulig å plante dem i bakken eller i store potter på balkongen. Seljetrær (Salix) blomstrer ofte allerede i mars, men mange blomstrer godt ut i april også. De er helt ypperlige å sette ut i potter eller i bakken, og de er hardføre planter som tåler både frostnetter og uforutsett snø.

Spiselige uteplanter

Veldig mange vil nok tenke at bærbusker og frukttrær er forbeholdt for folk med store hager (eller bare generelt hager), men har man store nok potter kan man få til det meste på takterrasser og balkonger også. I april starter blomstringen hos noen av frukttrærne som vi mennesker elsker å plante ut; kirsebær, moreller og eple, samt stikkelsbærbusker. Mine personlige turer på hagesentre har sett at stikkelsbærbusker er en kjempehit hos de nye humledronninger! 

Dyrking

Selv om april fortsatt stiller med kalde og uforutsigbare temperaturer utendørs, finnes det heldigvis mye vi kan gjøre innendørs (hvor temperaturene er litt mer forutsigbare). April byr på en veldig lang liste med planter som forkultiveres, og det er nok innenfor å kalle denne måneden for den mest aktuelle måneden å starte med forkultivering. Med forkultivering menes det at man starter med dyrkingen inne, før det settes ut i bed, plantekasser eller blomsterpotte utendørs. Ved å bruke såbrett eller små potter, litt såjord og frø, får man opp spirer som får litt blader og godt med røtter, før de kan settes utendørs i løpet av mai eller juni. Nedenfor kommer noen tips til ulike planter du kan så ut i denne måneden (men følg alltid såkalenderen som er oppført på frøposene ettersom det kan varierer fra type til type).

Dyrking av uteplanter

Det finnes mange flotte blomstrende uteplanter man kan starte å forkultivere innendørs. Blomster som solsikke og blomkarse er kjente for å ha store frø, noe som er perfekt å så sammen med barn. Vi i La Humla Suse anbefaler begge disse blomstene ettersom de blomstrer gjennom store deler av sommeren og høsten, og gir mat til både lang- og korttungete humler (blomkarse til lange tunger og solsikker til korte tunger). Andre flotte prydblomster humlene er glad i er fløyelsblomst (tagetes), kjempeverbena, sommerstokkrose og alles kjære favoritt; lavendel.
Det finnes også noen blomstrende planter man allerede kan så ut, og som ikke trenger å forkultiveres i april. Det gjelder planter som kornblomst, kornvalmue og kaliforniavalmue.

Dyrking av matplanter

Kortreistmat og hjemmedyrking er virkelig ord vi nordmenn tenner mer på om dagen. Og hvor deilig er det ikke å ta et skritt ut av døra for å høste tomater, agurker, jordbær og annet godt? Selv om en del av disse plantene kan holde seg godt inne anbefaler vi virkelig å sette ut alle matplanter. Her får de mer optimale lys- og temperaturforhold, samt pollinatorbesøk. Her er noen forslag til gode matplanter for deg og pollinatorer, men dyrkingslista i april er mye lengre enn de vi har tatt med her. Her finner vi blant annet mange forskjellige urteplanter som oregano (bergmynte), mynte, salvie rosmarin, gressløk og timian. Dette er perfekte planter å plante ut i potter eller plantekasser (men pass på at mynte har en tendens til å ta over, så unngå å plante den sammen med noe annet) for de som ikke har all verdens med uteplass. Har du lyst på litt større typer frukter kan blant annet vannmelon, tomater, squash, aubergine og ulike kåltyper (som rosenkål, knutekål, kålrot og spisskål). Tomater og auberginer er to planter som utelukket blir pollinert av humler, og det er dem vi kan takke for at vi får store og smakfulle tomater og auberginer!

Tekst av Eirin Bruholt

Til sommeren flytter humlene inn hos Usbl Boligbyggelag. I samarbeid med La Humla Suse skal Usbl tilrettelegge for humler i sine borettslag og sameier. Sammen skal vi skape summende nabolag hvor humlene både får tilgang på bolig og blomster. Det beste er kanskje at borettslag som er tilpasset for humler er skikkelig trivelige å bo i også for oss mennesker, for hvem liker vel ikke å omgi seg med friske blomster og humlesus?

Det er fantastisk flott at en stor aktør som Usbl går foran med et godt eksempel, og viser at man kan gjøre mye for pollinerende insekter også på eksisterende boligmasse. Er du så heldig å bo i et Usbl-bygg så håper vi at dere søker Bomiljøfondet om humletilpasning nå. Det er laget en pakke som borettslag kan søke om. Usbl dekker opp til 70 % av kostnaden (Gitt en håndterlig søkermasse)!

Humlepakken inneholder
• Humlekasser – Bolig for humler i borettslaget med installasjon – 5 stk.
• Humledag – En representant fra La Humla Suse besøker borettslaget, og det arrangeres en Humledag der beboerne får lære mer om humler, humlenes utfordringer og tiltak som kan iverksettes, samt gå på humlesafari om været, tiden og området tillater det. Denne informasjonsdagen er ment for å spre entusiasme og kjennskap til humlesatsningen i borettslaget.
• Deltakerne på Humledagen får en plakat med oversikt over Norges 35 humlearter (30 stk), og aktivitetshefter til barna.
• Digital veileder for humlevennlig tilpasning av uteområder, som inneolder tilpasset informasjon om utplanting av pollinatorvennlige planter (bed, uteområder, trær med mening) til deres sameie/borettslag.

Pris

Pakken tilbys gjennom Usbl sitt Bomiljøfond. Her finner du søknadsskjema

• Pakken koster 30 000 kr
• Bomiljøfondet dekker opp til 70% av totalkostnaden for humlepakke

Eventuelt innkjøp av beplantning til uteområdet gjør sameie/borettslag utenom humlepakken, men dette kan man også søke om støtte til gjennom Bomiljøfondet.

Tilbudet gjelder gitt en håndterlig søkermasse. Prisene er oppgitt eks mva

Du finner mer informasjon på Usbl sin nettside: www.usbl.no/styret/kundefordeler/la-humla-suse. Dere kan søke fortløpende ved å sende epost til aba@usbl.no.

Spørsmål? Kontakt oss på post@lahumlasuse.no

Bor du ikke i et Usbl-bygg, men har lyst på litt lett summing rundt hushjørnene og i bedd, kontakt oss på post@lahumlasuse.no så ser vi hva vi får til.

I blomsterenga bugner det av farger og man kan høre lyden av flittig summing. Blomsterenger er et vakkert syn, og et av nordmenns favorittiltak for pollinerende insekter. Så lenge enga er full av næringsrike blomster for biene, er det da så viktig hva slags blomsterarter det er?

 «Stedegne frø» er fortsatt et ganske nytt konsept her i Norge, med disse frøene har fått økt oppmerksomhet og popularitet de siste årene. Ser vi til våre nordiske naboer er ikke stedegne frøpakker noe som verken selges eller snakkes særlig om. Alternativet til stedegne frø er gjerne importerte frøpakker, ofte fra land på andre siden av jordkloden. Riktignok er blomstene svært vakre, men innholdet i pakkene kan gjøre store skader.

Innkjøp av blomsterengfrø og etablering av blomsterenger i hager, takterrasser og langs veikanter har blitt mer og mer utbredt de siste årene. Med nedgangen i pollinatorer og insekter generelt, har mange nordmenn innsett at de også kan hjelpe til. Utplanting av blomstrende planter som inneholder nektar og pollen er et av de beste tiltakene vi kan gjøre for våre ville pollinatorer. Dette fordi det skaper leveområder for pollinatorene. Det å være kritisk til hvilke planter og frøblandinger man velger, derimot, har ikke vært et like stort fokus.

NIBIO Landvik ble autorisert som frøforretning i 2000, og har siden da avlet frem norske frøblandinger som kan plantes ut i ulike deler av landet. Her plukkes frøene for hånd for å unngå at det ikke skal komme med noen uønskete blindpassasjerer. Dette er en svært tidkrevende jobb som fører til at prisene på stedegne frøposer er en god del dyrere. Det er ganske forståelig at mange velger å kjøpe en frøpose til 50 kroner fra et hagesenter, fremfor NIBIO sine frøposer som er firedoblet av den prisen – 200 kroner (pris hentet fra La Humla Suse sin nettbutikk, januar 2021). Det er lett å tenke at frøposen til 50 kroner gjør akkurat samme nytte som NIBIO sine frøposer, men det er ikke alltid riktig.

Problematikken bak frøposer fra andre leverandører er risikoen i innholdet. Mange frøprodusenter avler frem frøene sine i utlandet, og innhøstingen skjer maskinelt. Dette kan føre til blindpassasjerer eller generelt innhold av planter vi helst ikke vil ha i naturen vår – planter vi har på fremmedartslista. Fremmedartslista (tidligere svartelista) er en oversikt over arter som er (re-)introdusert i Norge etter år 1800. Artene kategoriseres etter hvor stort potensiale de har for å utgjøre økologisk effekt og invasjonspotensiale. For å si det litt enklere – det er en liste over ikke-norske arter som gjør stor ødeleggelse på norsk natur.

Fremmedartslista ble utarbeidet av Artsdatabanken i 2007, og blir oppdatert med noen års mellomrom. Her kan vi finne mange dyrearter som mink, lakseparasitt (Gyrodactylus salaris) og brunsneglen, men også plantearter som hagelupiner, kjempespringfrø, kanadagullris og sitkagran. Alle disse artene har blitt et stort miljøproblem for Norge. De tar over natur, utkonkurrerer andre arter og endrer økologien rundt seg. Noen planter, slik som hagelupinen, vil gjøre jordsmonnet rundt seg mer nitrogenrikt og tvinge vekk planter som er avhengig av nitrogenfattig jordsmonn.

Er det egentlig så farlig om noen fremmede planter fortrenger lokal flora og dominerer større områder i naturen vår? Det er mange grunner til at et stort biologisk mangfold er svært viktig. Noen dyrearter, spesielt insekter, har utviklet særegne forhold til noen spesifikke plantearter. Et eksempel er lushatthumla som er en spesialist på å pollinere planten tyrihjelm (populært kalt lushatt). Dette er en svært giftig plante som veldig få insekter kan pollinere. Et annet eksempel er dragehodebillen. Denne bitte lille, endemiske billen lever hele livet sitt på planten dragehode, og legger eggene sine i knoppene på denne planten. Dragehodebillen lever kun på dragehode og ingen andre planter. Både dragehode og dragehodebillen er på den norske rødlista (fra 2015), som betyr at de er svært sårbare for å kunne bli utryddet.

Årlig bruker Europa over 12 milliarder euro for å kontrollere fremmede arter. I Norge går det også med store økonomiske kostnader for å prøve å fjerne disse artene, og Norsk Institutt for Naturforskning anslår mellom 1,4 og 3,9 milliarder norske kroner. Den tidligere nevnte hagelupinen, som ble plantet ut av vegvesenet langs veikantene for å gjøre dem vakre og blomsterrike, har blitt en ordentlig hodepine for den norske stat. Ikke bare spres hagelupinen via frøene sine, men kan også spre seg vegetativt via røtterne. Derfor blir kostnadene for å fjerne problematiske arter fort ganske høye.

Det er når vi ser på de store kostnadene som brukes for å fjerne problematiske planter, og viktigheten av å bevare vår stedegne flora, at vi forstår hvorfor en frøpose med stedegne arter til 200 kroner kanskje ikke er så dyrt allikevel. Ved å plante ut stedegne arter vil det ikke utsette naturen vår for noen ødeleggelse, og vi sparer staten for store kostnader. Skulle likevel prisen på 200 kroner skremme, er det lov å sanke sine egne frø. En tur ut på sommeren eller høsten kan by på store mengder frø. Vit hvilke planter som kan være gode å høste fra (slik som prestekrager, rødknapp, blåknapp, hvitkløver, rødkløver, fuglevikke, engsoleie og oksetunge), så kan du enkelt så din egen blomstereng med frø du har sanket selv.

Skrevet av Eirin Bruholt.

Tidlig på våren våkner de aller første humledronningene i Norge. Det er også på denne tiden av året at matfatet kan være litt skralt, og det er ofte lange distanser mellom hver blomst. Tidvise frostnetter og snøfall gjør det heller ikke lettere å finne matkilder. Det er ikke lett å være humledronning på denne tiden av året. Derfor finner vi ofte slitne dronninger, sultende, liggende på bakken. Da kan vi veldig gjerne strekke henne en reddende hånd – men kun hvis det er nødstilfelle.

Det er viktig å huske på at humledronninger ikke flyr veldig mye på våren og kan ofte bli liggende i lang tid på samme sted. Men skulle du være så heldig (eller kanskje egentlig uheldig?) å snuble over en humledronning som ligger på et sted hvor hun kan bli tråkket på (eller har ligget i timevis på samme sted), kan du hjelpe henne. Selv om instinktet kanskje sier at vi må ta henne med inn i varmen, er det helst ikke det vi skal gjøre. I stedet for er det langt bedre å leite etter blomster i nærheten for så å flytte henne over på denne. Humlene er veldig robuste og greier seg svært godt selv i kalde temperaturer. Får de litt næringspåfyll har de nok bensin på tanken til å kunne produsere sin egen varme. Men dersom det ikke finnes noen blomster ute hvor du befinner deg, kan det være lurt å ta med humla hjem for litt førstehjelp.

Det finnes mange artikler og tips på internett om hva humlene liker. Humlene har, litt som oss mennesker, virkelig sans for det søte. Ute i naturen besøker de blomst etter blomst hvor de slikker til seg den søteste blomsternektaren. Det dukker det stadig opp tips og bilder hvor folk gir dem honning, frukt, sirup og andre søte varer vi mennesker er glade i. Men, i motsetning til oss mennesker skal ikke humlene ha i seg noe annet enn denne søte, søte vesken fra nektar (til nød sukkervann fra hvitt sukker). Grunnen til dette er at det i disse varene finnes andre stoffer og mineraler som kan være skadelige for våre lodne venner. Under finner du en oversikt over NEI-mat for humla, og hvorfor de ikke bør spise det.

Honning

Honning er nok den vanligste matvaren folk flest velger når de ser en slapp humle. Det gir mening å tenke at honning lages av bier, og ettersom humler også er en type bie så er honning trygt å gi til dem. Med all logikk skulle dette vært sant. Dessverre er det ikke slik for i honningen kan det nemlig være bakterier som kan føre til yngelråte. Denne smitten er helt ufarlig for oss mennesker, men for humler og andre bier kan dette være riktig så skadelig. Dersom humla får denne bakterien på seg kan hun ta det med til bolet sitt, men også spre det videre når hun besøker andre blomster. Dette kan igjen spre seg til honningbiene våre og resultere i kollapser i bikubene.

Bananskall, syltetøy og juice

Bananskall virker å være den nye trenden å gi til sultne humler. Enten bananskallet i seg selv, eller med litt most banan, litt sukkervann eller honning på skallet. Dette vil vi også fraråde å gi til humlene. Frukt generelt kan inneholde sprøytemidler som humlene har svært lite godt av. Noe forskning har også pekt på at estere som forekommer naturlig i bananene har trigget stikkelysten/forsvarsmekanismen hos honningbier. Selv om det ikke er nok forskning som ser på om dette gjelder for villbier også, mener vi at det lureste er å innta en «føre-var-holdning». Frukt er uansett ikke noe humlene er vant til å spise. Dette er også grunnen til at syltetøy og juice ikke skal gis til humler og andre bier. Frukt er ikke en del av dietten deres, og frukt inneholder andre mineraler som er bra for oss mennesker, men som kan være skadelig for humlene.

Ulike sukkertyper

Brunt sukker kan sikkert for mange føles som et trygt valg for humlene. Det er jo nesten det samme som hvitt sukker, ikke sant? Brunt sukker inneholder melasse og er langt vanskeligere for humlene å fordøye.
Melis er finmalt hvitt sukker, men bør heller ikke gis til humler eller andre bier. Dette er fordi melis vi kjøper i dagligvarehandelen veldig ofte er tilsatt litt stivelse (som potetstivelse). Stivelse er ikke noe humlene skal få i seg, og derfor skal vi styre unna melis.
Råsukker, kokosnøttsukker, lønnesyrup, agavesyrup og slike typer sukker inneholder ofte næring eller mineraler som ikke finnes i hvitt sukker. Det er en god ting for oss mennesker å spise, men det kan gi fordøyelsesproblemer for humlene og bør ikke gis til dem.

Søtningsmidler

Søtningsmidler er søte for oss mennesker, men det er ikke det samme som sukker. Humler og andre bier trenger sukrosen i nektar for å fungere. Søtningsmidler inneholder ikke sukrose og må derfor ikke gis til dem. Noen av søtningsmidlene, slik som xylitol, er svært giftige for humler og andre bier.

Hvitt sukker – JA-MAT I NØDEN

Hvis nøden står på og humledronningen holder på å sulte, er hvitt sukker blandet ut i vann det eneste du kan gi henne. Ha dette på en q-tips eller liknende, for å unngå at hun tråkker i den klissete væsken og blir full av sukkervann. Hvitt sukker er bare sukrose, den delen av nektaren som gir humlene energien de trenger for å leve. Det er viktig å huske på at vi ikke skal bruke sukkervann til å mate alle humlene med. Setter du ut en skål med sukkervann kan det samles opp bakterier og parasitter. Sukkervann er også ikke særlig bra for humlene i lengden, og vi kan nesten se på det som «junk food» som Anne Sverdrup-Thygeson så fint forklarte det. Sukkervann er med andre ord brukbart i den ypperste nød.

Det aller beste for humlene er tross alt nektar fra blomster, og det beste vi kan gjøre for dem er å gi dem tilgang på blomster som blomstrer tidlig om våren. Og aldri gi dem honning.

Tekst av Eirin Bruholt.

Lyst til å gjøre uteområdene dine til et eldorado for humler og andre ville pollinatorer? Bli med på digitalt foredrag om humlevennlig beplantning!

Tidspunkt: 11. mai kl 17.00-18.00

FOREDRAGETS INNHOLD
Gjennom foredraget vil du lære mer om hvordan du kan legge til rette for humla i egen hage/på egen balkong. Foredraget tar for seg hva slags beplantning som gir god næring til pollinerende insekter (både dekorative og matplanter), og når i sesongen det egner seg for dyrking av de ulike plantene. Foredraget vil også komme inn på viktige temaer som fremmede plantearter og viktigheten av stedegen natur. Vi vil også by på noen tips for deg som drømmer om å etablere blomstereng. 

FOREDRAGSHOLDER

Foredraget vil holdes av Eirin Bruholt som jobber som kommunikasjon- og prosjektrådgiver i La Humla Suse. Eirin er en dyktig formidler og hun har bakgrunn som biolog med master i botanikk.

PÅMELDING

Foredraget er gratis for medlemmer av La Humla Suse.

Pris for ikke-medlemmer: 50 kr

For påmelding trykk her.

Våren er her og humledronningene er nå på jakt etter et bol. Er du litt ekstra observant når du er utendørs kan du se dronningen suse lavt langs bakken på jakt etter ett krypinn. Er hun heldig finner hun et forlatt musebol som hun kan overta. Vi mennesker kan også hjelpe humlene med bolig og dette kan vi gjøre ved å sette ut en humlekasse. Men hvordan lager man egentlig en slik kasse og hvordan bør den innredes?

Vi i La Humla Suse får hvert år mange spørsmål om dette fra humleentusiaster som ivrer etter å hjelpe. Derfor har vi nå laget en film som enkelt forklarer hvordan du kan gå fram for å lykkes med en humlekasse. Med oss på laget har vi fått saft- og syltetøyprodusenten Lerum. De er helt avhengig av humler og andre bier i sin produksjon, og ønsket derfor å gi tilbake ved å støtte vårt arbeid for å sikre humlenes levekår. Resultatet har blant annet blitt en informativ liten film som du kan se her:

EKSTRA INFORMASJON

I prinsippet kan en humlekasse lages i de fleste materialer, gjerne i tre. Når du skjærer til planker anbefales du å bruke disse målene 30cm x 30cm x 15cm.  Målene er innvendige. Kassen plasseres på trykkimpregnerte treklosser. Ingen kassetyper bør ha mindre rom tilgjengelig enn 12 cm x 12 cm x 12 cm.

En humlekasse bør ha et inngangshull på 20-25 mm og et ventilasjonshull på 30 mm i motsatt ende. Ventilasjonshullet dekkes med finest mulig rustfri metallduk. Inngangshullet bør plasseres lavt og ventilasjonshullet høyt for å få best mulig lufting.

I filmen foreslås det å legge litt musebæsj i humlekassen. Dette er selvfølgelig ikke noe som må gjøres, men vil kunne bidra til å lokke humlene til seg. Husk å bruk hansker dersom du tar dette trikset i bruk. Tenker du «æsj bæsj» eller ikke har tilgang til muselort, hopper du bare over dette trinnet.

HUMLEKASSEN HUMLEBO

Dersom du ikke ønsker å snekre din engen humlekasse kan du kjøpe La Humla Suse sin humlekasse her: www.lahumlasuse.no/produkt/humlekasse/. Humlebo inneholder alt du trenger som fettvatt, metallduk, spiker og selvfølgelig selve plankene.

Da er det i grunn bare å ønske lykke til!

Takk til: Pulse Communications AS som har produsert filmen og Lerum.

La Humla Suse ønsker alle sine medlemmer velkommen til årsmøte. 

Tidspunkt: torsdag 29. april 2021, kl. 18.00-21.00. 

Sted: Møtet avholdes digitalt grunnet korona.

Deltakelse krever påmelding innen 26. april. Link til påmeldingsskjema finner du her.

SAKSPAPIRER

Innkalling til årsmøte med med saksliste og forslag til vedtak – trykk for nedlastning

Tidsplan årsmøte 2021 – trykk for nedlastning

Sak 2. Årsberetning for 2020 – trykk for nedlastning

Sak 3. Årsregnskap for 2020 – Ikke revidert

Sak 4. Fastsette medlemskontingent – Trykk for nedlastning

Sak 6. Budsjett for 2021 – Trykk for nedlastning

Sak 7. Forslag til vedtektsendringer – Trykk for nedlastning

Sak 8. Valg – Innstilling fra valgkomiteen – Trykk for nedlastning

Organisasjonen vår har et navn som assosierer til late dager med sol og summing. Men akkurat som humlene selv er vi utstyrt med både brodd og arbeidsvilje for å nå sikre artsmangfold og større bestander av humler og andre ville bier. Siden «Pollinatorstrategien» har vi ventet spent på at statsforvaltningen skal gjøre grep som sikrer bedre livsvilkår for pollinerende insekter i Norge. Da «tiltaksplanen for pollinerende insekter i statsforvaltningen» ble lagt ut på høring i vinter var La Humla Suse sterkt engasjert i innholdet for vi ser at det haster med solide grep i ulike sektorer.

Kort oppsummert er dette innspillene vi ga til høringen

La Humla Suse er takknemlig for at det finnes en handlingsplan for pollinerende insekter i Norge, men vi er dypt bekymret over at tiltaksplanen ikke gir faste budsjettrammer eller mandat. Det trengs for eksempel støtte til å fortsette arbeidet med å utvikle stedegne frøblandinger samt økte midler til kartlegging slik at vi også får bedre oversikt over sårbare arter, ikke bare de truede og nær truede artene.

Vi ser også at staten mister kontroll over viktige arealer når Nye Veier AS overtar mange av Statens Veivesen sine tidligere veistrekker. Skjøttet riktig kan veikanter tilby gode næringskilder for pollinerende insekter.

La Humla Suse er glade for at arbeidet vårt blir verdsatt, og at det nevnes flere steder i tiltaksplanen. Vi skulle derfor gjerne sett at vi som organisasjon også kvalifiserte til driftsstøtte slik at vi hadde en viss økonomisk forutsigbarhet og kunne jobbe mer langsiktig.

Vi er selvfølgelig også begeistret for at folkeforskning og formidling blir løftet frem, for dette er noe vi virkelig brenner. Samtidig er det også behov for økte midler for å kunne nå frem til viktige grupper av forvaltning og befolkning.

Helt til slutt slo vi et slag for de langtungede humlene i vårt høringsinnspill. De langtungende humlene er viktige spesialister både for næringsrike matplanter og mange ville blomster.

Så når vi i vår roper La Humla Suse! Så er det med krav om at Stortinget legger midler og mandat til de fine intensjonene i «tiltaksplanen for pollinerende insekter».

Skrevet av Monica Marcella

Landbruket er en næring hvor det finnes masse potensial for å tilrettelegge for pollinerende insekter. Er du interessert i å finne ut hvordan? La Humla Suse har nettopp lansert en ny brosjyre på akkurat dette temaet. Last den ned her!