Landbruket er en næring hvor det finnes masse potensial for å tilrettelegge for pollinerende insekter. Er du interessert i å finne ut hvordan? La Humla Suse har nettopp lansert en ny brosjyre på akkurat dette temaet. Last den ned her!

La Humla Suse har gjennom flere år hatt kontakt med engasjerte førskolepedagoger som har gjort flotte prosjekt i barnehager rundt omkring i landet. Vi håper at enda flere har lyst til å prøve seg på noen humlevennlige aktiviteter i år og vil derfor gi dere noen tips på veien i samarbeid med Ann Elin Kringlen Ervik, Mirella Flood og fagmagasinet «Verktøykassen».

Hva får humlen og barnet igjen for at vi åpner døren for dette vennskapet?

Humlen får en tiltrengt, alliert menneskevenn. Insektene generelt, og mange av våre ville pollinatorer spesielt, er i sterk tilbakegang på verdensbasis. Dermed er ikke bare artsmangfoldet truet, men også en rekke naturgoder vi nyter godt av fra pollinering av matplanter til nedbryting og bioteknologiske ressurser. Å skape forståelse og empati for de bitte små livene og hva som trengs for å ta vare på dem kan starte tidlig med nysgjerrighet og kjærlighet. For barnet er dette en mulighet til å få stimulert sansene, utforske naturen og føle tilhørighet til den.

Humlen er en velegnet ambassadør for artsmangfoldet med sin lodne fremtoning, brummelyd og fine farger. At man kan holde hannhumlene, kan være en overraskelse til barna blir litt større. De fleste humlene (arbeidere og dronninger) kan jo stikke, men det er en fin måte å lære seg at ikke alt skal plukkes opp, og at vi av og til kan ha glede av å bare observere. Tilbake innendørs kan man i stedet by på humler av ull for lek og eventyr, eller gjenskape dem gjennom kunstneriske aktiviteter.

Hva skal vi voksne lære bort?

Det viktigste er å formidle entusiasme og glede over insektlivet i sin helhet. Det kan være interessant for barn å vite at humler og andre bier finner maten sin i blomster. Både den søte klissete nektaren og det gule pollenpulveret du får på fingeren hvis du tar midt inne i blomsten er humlemat. Når vi ser veldig nøye på humlene ser vi at noen av dem samler dette pulveret i klumper på bakbeina. Det gjør de for at de skal kunne ta med seg mat tilbake til familien sin. Og hvordan er en humlefamilie? Jo, det er ganske kult; det er en mamma, kalt dronning, som legger masse egg og disse blir til jente-humler. Disse humlejentene hjelper hverandre og samler mat hele sommeren. De bor inne i et bol som dronningen laget helt, helt alene tidlig på våren. Helt på slutten av sommeren kommer det også noen gutte-humler og nye dronninger ut av eggene, men de flyr ut av bolet for å lage nye familier andre steder og hjelper ikke til i familien sin. Barn lever i mange slags familier, at humlene ikke lever i tradisjonelle mor-far-og-barn konstruksjoner kan kanskje være ekstra fint for noen å vite.

Humlehuset, kalles bol og kan finnes under bakken eller i hule trær, husvegger og på bakken. Ofte er det gamle musebol som blir brukt. Vi kan sette opp humlekasser med innmat som etterligner musebol, og som gjør det mulig å følge utviklingen av humlekolonien på nært hold.

De fleste av oss, liten som stor, liker å føle at vi kan hjelpe til og være til nytte. En god og nyttig aktivitet for barna er å så frø som blir til god humlemat gjennom sesongen. Frø som er lette å håndtere og som har blomster med mye nektar og pollen er blomkarse, solsikker, erter og bønner. Hvis barnehagen har egen kompost, er squash også et velegnet så-prosjekt. Det er fint med planter som også gir oss tobeinte mulighet til å høste, smake og sanse underveis, og ikke minst samle frø etter endt sesong.

Hvis barnehagen er stengt om sommeren kan vanning bli et problem. Barna kan imidlertid få ta med seg planter hjem, eller plantene kan såes i store beholdere, gjerne med selvvanningssystem. Grønt dekke vil også kunne forebygge tørke til en viss grad.

Hvis vi ser nøye på humlene er de ganske forskjellige. Både størrelse, fargemønster og hodefasong varierer. Variasjonene kommer av at det er ulike arter (fargemønster, hodeform/tungelengde) og at utseende «familiemedlemmene» imellom varierer. Dette er spennende for litt større barn å lære seg. Det er en kjent sak at det er mange barn som liker å gjenkjenne detaljer og kunne «artsnavn» enten det være seg på biler eller dinosaurer i tidlig alder. Man vet jo om ens eget barn ville ha tilsvarende glede av å lære seg humlearter, men som pedagog for en gruppe vil vi anbefale å vente med dette. At du som voksen kan svare ordentlig på spørsmål barna stiller er en annen sak, og barnehagen kan jo ha en plakat med de forskjellige artene hengende for spesielt interesserte unger.

La Humla Suse anbefaler at dere vektlegger å se på hva humlene driver med, hvordan de spiser, flyr og låter, hvilke mønstre de har, lukte på- og se på farger på blomsten de besøker, og eventuelt lære forskjell på humle, veps og honningbie.

I Summende Barnehager (FB) kan du finne eksempler på flere humleprosjekt gjort i Tornesvalen Barnehager av kunstpedagogen Mirella Flood. Her er det blant annet mye flott inspirasjon til visuell bearbeidelse av blomster og bier som motiv, men også praktiske hagebruksprosjekt innenfor barnehagens gjerder. Vi i La Humla Suse er spesielt imponert over de flotte, store gruppearbeidene Mirellas elever tryller frem ved hjelp av vannfarger. Her jobber barna sammen som en ekte humlekoloni, og skaper flott barnekunst.

Eventyr og fortellinger bør alltid ha en stor plass i førskolepedagogikken. Ann Elin Kringlen Ervik er en annen førskolepedagog som ikke bare har laget engasjerende humlefortellinger, men også fått trykket opp bøker med disse. Teksten er illustrert med foto av humler og andre skapninger laget av nålefiltet ull.

Er du av den fingernemme sorten kan du lage disse figurene og spille ut Ann Elins eventyr som små dukkespill eller du kan lage egne eventyr sammen med barna.

Boka «Humla og Mosetrolla» beskriver et møte mellom en liten jente og en frustrert humle som har mistet blomsterengen sin da mennesker bygget en ny parkeringsplass. Heldigvis får den hjelp av både jenta og noen koselige og konstruktive mosetroll. Mosetrollene er sjarmerende utformet med elementer av naturmaterialer, og vi tror at disse vesenene fort kan få livlige liv og nye eventyr gjennom et barns fantasi. Spesielt hvis barnehagen er flink til å ta med grupper på tur i skogen.

Verktøykassen er et fagmagasin for førskolepedagoger som siden 2020 har hatt et ekstra fokus på formidling av kunnskap om pollinerende insekter for barn. Her vil du kunne finne bidrag fra La Humla Suse, Mirella Floods Summende Barnehager og etter hvert også Ann Elin Kringlen Ervik.

Vi håper 2021 kan bli et skikkelig humleår i Norges mange flotte barnehager. Ta gjerne kontakt hvis du har gode prosjekter du har lyst til å dele.

Det finnes ikke bedre ambassadører for humlene enn barn!

Ved å hjelpe humlene så hjelper vi vår viktigste bestøvende insekt, og det er jammen en knallgod investering for den oppvoksende generasjon.

Skrevet av Monica Marcella

Nyttige lenker:

Summende Barnehager: www.facebook.com/pages/category/Day-Care/Summende-Barnehager-102155314694020/

Verktøykassa: www.barnehageforskning.no/verktøykassa https://issuu.com/habitusas/doms/vert_ykassa_1_2020

Kjøp bøkene til Ann Elin: annelinkringlen@hotmail.com

Humlekasser: www.lahumlasuse.no/produkt/humlekasse

Undervisningsopplegg for småtrinnet ved Synnøve Borge: www.lahumlasuse.no/kurs-for-førskolelaerere

Oppskrift på frøbomber: www.lahumlasuse.no/egne-prosjekter-gjor-det-selv/

Lyst til å bli bedre kjent med humla og hennes fantastiske verden? Bli med på digitalt kurs om humler! Lær mer om hvorfor humla er viktig, hva som truer henne og hvordan vi kan hjelpe. Det vil også bli en gjennomgang av noen vanlige arter i Norge, og hvordan du lett kan gjenkjenne dem.

Tid: 23. mars kl 17.00 – 18.00

KURSETS INNHOLD

Kurset vil gå gjennom hva en humle er og hvordan hennes livssyklus foregår. I livssyklusen ser vi nærmere på hvor humledronningen befinner seg og hvilke behov hun har gjennom de ulike årstidene. Videre vil det bli snakket om hvorfor humlene er så viktige, hva slags økosystemtjenester de gir oss mennesker, og hvordan landet vårt kunne sett ut uten humler.

Vi kommer vi også inn på hva som truer humlene og andre pollinatorer, både i Norge og globalt. Heldigvis finnes det flere tiltak vi mennesker kan gjøre for humlene, både som privatperson og som større aktører, og vi skal snakke litt om hva slags tiltak det er. Til slutt skal vi bli litt kjent med noen av de 35 humleartene vi har påvist i Norge. Det er lett å tenke at alle humler ser like ut, men dersom vi ser litt nøyere på dem er de faktisk lettere å skille enn man skulle tro!

PÅMELDING

Kurset er gratis for medlemmer av La Humla Suse.

Pris for ikke-medlemmer: 50 kr

Finn påmeldingsskjemaet ved å trykke her.

«Mangelen på kunnskap både var, og er fortsatt, en av de største utfordringene når det kommer til statusen på pollinatorer i Norge», sa Guri Tveito fra Mat- og Landbruksdepartementet under webinaret Promoting Pollinators.

Dette var blant mange av de viktige budskapene som ble presentert på webinaret som ble arrangert i november 2020. Og det stemmer at Norge mangler mye kunnskap og data når det gjelder statusen til populasjonene av blant annet humler. Det er kun takket være Astrid Løken at vi i det hele tatt har særlig med data fra tidlig 1900- og sent 1800-tallet. Her har hun artsidentifisert svært gamle funn som har gitt oss grunnlag til historiske data. Selv kartla hun også store deler av Norge i hele sin karriere som humleforsker, også i mer turbulente tider som under andre verdenskrig.  

Kritisk med historiske data

Historiske data er helt kritisk for å kunne sammenlikne dagens data. Da kan vi lete ett mønster i dataene og ser på hvordan utviklingen i utbredelse og mangfold har endret seg over lengre tid. Et eksempel er kløverhumla, Norges mest truet humleart, som har kun blitt observert på Østlandet og noen få forekomster i Trøndelag det siste tiåret. Tidligere observasjoner har derimot vist at kløverhumla tidligere kunne finnes både på Vestlandet og mer utbredt rundt Møre og Romsdal og Oppland. Også slåttehumla, som var trodd utryddet frem til den ble gjenfunnet i 2010 for første gang på 60 år, er kun å finne på Østlandet til tross for tidligere forekomster på Vestlandet. Men, er det virkelig ikke mulig å finne disse artene hvor de har blitt funnet før?

Det er faktisk ikke godt å si om slåttehumla kun er å finne på Østlandet, eller om det fortsatt finnes noen populasjoner av den på Vestlandet. Det er dette som er problematisk med lite kartlegging av humler, og for så vidt andre pollinatorer. Dessverre er det også slik at mange miljøorganisasjoner og andre med gode artskunnskaper ofte ikke har hverken tid eller ressurser til å kartlegge slik at vi får et mer realistisk bilde av mangfold og utbredelse. Heldigvis har «Folkeforskning» blitt et begrep som er i stor vekst her i Norge, og også i andre land i Norden. 

Folkeforskning blir til

Under Promoting Pollinators presenterte Janne Heliölä fra Finlands Miljøcentral (SYKE) et prosjekt om folkeforskning som har hatt svært stor suksess i Finland. Her har frivillige blitt opplært i å gjenkjenne arter av humler for så å ha kartlagt dem. I 2019 ble nærmere 8700 individer observert og kartlagt som et resultat av prosjektet. Dette blir svært verdifull informasjon for den kommende pollinator strategien for Finland.  

Også La Humla Suse har sett nytten i å bruke Norges befolkning til å kartlegge humler. Derfor ble et prosjekt om folkeforskning planlagt i 2020 med håp om gjennomføring i 2021. Et så natur-elskende folk som nordmenn er en uvurderlig og ubrukt ressurs når det kommer til kartlegging. Derfor ønsker La Humla Suse å lære opp frivillige til å kunne kartlegge humlearter slik at det kan bli mer kartlegging over hele landet av alle arter.

Det kan være lett å tenke at det er viktig at vi kartlegger de sjeldneste artene vi har i Norge. Realiteten er at det er helt essensielt å kartlegge alle artene vi har i landet. Dette er for å kunne observere om noen arter blant annet beveger seg i høyere eller nordligere strøk enn før grunnet klimaendringer, eller om utbygging fører til at flere arter sliter. Eller rett og slett om noen arter gjør det bedre nå enn for hundre år siden. Ved å ha flere som kan kartlegge landet vårt for vil vi kunne få en langt mer realistisk representasjon av mangfoldet og utbredelsen av humler. Sammen kan vi bidra til å samle kunnskap som vil være svært verdifullt for å kunne tilrettelegge for humlene i Norge. Men skal vi få til dette må satsingen på kartlegging blir større, og mer midler må gå til slike prosjekter.

Tekst av Eirin Bruholt.

Mens vinterkulda fortsatt har et godt tak på landet vårt merker vi likevel at lyset blir mer kraftfullt for hver dag som går. Jeg har allerede begynt å glede meg til humlesesongen og de første møtene med skrubbsultne dronninger mellom hestehov og gåsunger.

For å korte ned ventetiden kan det være fint å sette igang et lite så-prosjekt for både barn og voksne. En av de planten som har frø som skal puttes tidlig i jorda er tomaten. Nå tenker du kanskje at tomaten ikke hører naturlig hjemme her i nord, og at dette neppe kan være noen bra humleplante, men det eksisterer faktisk et bånd mellom humler og tomater. I Norge og i store deler av Nord Europa er det vår alles velkjente mørk jordhumle som bestøver tomatplanter i drivhus. Ja, vi har sågar vår egen nasjonale produsent av domestiserte jordhumler til dette formålet. Ute i friluft i din egen blomsterpotte, vil du imidlertid kunne få besøk av mange flere arter.

Svaret på hvorfor humlen er så god til å bestøve tomatplantene finnes i vingemuskulaturen. Dette herlige, lodne insektet er stor og tung i forhold til vingestørrelsen og har derfor en kraftig muskulatur, som ikke bare kan få humlen opp og frem, men også brukes til å lage en dirrende bevegelse når den skal forsyne seg med pollen som sitter hardt fast. Tomat og blåbær er eksempel på slike planter med gjenstridig pollen. På engelsk kalles denne spesielle bestøvings-adferden for «buzz-pollination». Etter av-ristingen samler humla det meste av pollenet i klumper på bakbeina, mens noe havner først i pulsen og så på neste tomatblomst,- og vips! Så er pollineringen som tomatblomsten trenger for å lage frukt unnagjort.

Dette er morsomt og iaktta, og en ekstra god grunn til å ha tomatplanter stående på terrassen eller i en lun krok av hagen i sommer. Planten vil altså gi god mat til både to og seksbeinte gjennom sesongen. Pollen og nektar til humla, og deilige selvdyrkede tomater til deg. 

Prosjektet kan fint gjøres med skoleelever om man tenker gjennom hva man skal gjøre i påske og vinterferie på forhånd. Et tips da er ompotting til større potter før ferieukene, og plassere disse i kasser på et kjølig sted uten trekk eller frost.

Dette trenger du:

• Tomatfrø 
• Næringsfattig jordsom såjord/kaktusjord, velg jord uten torv av miljømessige årsaker
• Såpotter, lag gjerne selv av avispapir vha en potteruller (se bilde)
• Hvis du ikke har et minidrivhus med gjennomsiktig lokk, kan du bruke en vanntett boks f.eks. isboks, og glassplate eller folie til å ha over (må slippe lyset igjennom)

Slik gjør du det:

(Lag såpotter)

• Fyll pottene med ¾ med jord
• Sett dem i en vanntett boks
•  Legg to-til femfrø i hver potte og dekk med et tynt lag jord ca ½ cm. Om du har en sprayflaske, dusj gjerne de nysådde frøene med litt vann
•  Vann med et par desiliter rent vann i bunnen av boksen
• Dekk med glassplate eller plastfolie (kan brukes flere ganger hvis du ruller den opp etter bruk på tom hylse), eller sett lokket på minidrivhuset hvis du har
  NB! Det må være plass til at spiren kommer opp av jorda uten å stange i «taket»
• La stå tildekket til de første spirene viser seg
• Ta bort plast/glass/lokk og la stå lyst og kjølig mens du vanner regelmessig
• Luk ut slik at du har en plante i hver potte
• Du kan etterfylle med jord opp til 4 bladpar hvis stengelen blir lang og tynn
• Behold 3-5 sideskudd på stammen og fjern resten for mest mulig frukt

Lag fine blomsterpinner med humler på til oppbinding mens du venter…..

Siden 2019 har La Humla Suse hatt et samarbeidsprosjekt med søsterorganisasjoner og forskningsinstitusjoner i Sverige, Danmark, Finland og Estland. Prosjektet har som mål at det skal foregå erfaringsutveksling på tvers av landegrensene, og at deltakerne skal kunne lære av tiltak som har vist seg effektive for å tilrettelegge for pollinerende insekter. Under følger en liten sammenfatning av noen av temaene som har blitt diskutert og belyst på Webinaret Promoting Pollinators.

Beplantning 

I alle samarbeidslandene finnes det ulike planer og systemer for pollinatorvennlig beplantning. Ettersom mangel på blomsterenger er et reelt problem i alle landene, er det også logisk at landene har strategier for å etablere eller restaurere områder som tilbyr gode matreserver for insekter. Tross en felles enighet rundt viktigheten av økt beplanting, var det varierende  oppfatninger rundt hvilke typer planter som bør plantes ut.

Yoko Dupont fra Universitetet i Aarhus presenterte på webinaret noen av resultatene fra en studie hun selv er med på (upublisert, 2020). Studien tok for seg hva slags insekter som dro best nytte av plantene som ble plantet ut i Danmark. Resultatene ga en antydning til at honningbier og andre bier med korte tunger fikk best nytte for disse plantene, mens planter som er gode for bier med lange tunger var i et klart mindretall.

Også blant deltakerne var det et stort engasjement rundt om frøene som blir sådd ut for å etablere blomsterenger er fra lokale eller nasjonale produsenter. Det ble fort tydelig at bruken av stedegne frø ikke er velkjent konsept i de Nordisk-Baltiske landene, med unntak av Norge. I Norge er det mulig å få tak i stedegne frø for visse regioner, som produseres av Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO). I de andre landene var det vanlig praksis å benytte frøblandinger som importeres fra andre land som blant annet New Zealand.  Selv om det er kjennskap til stedegne før i Norge, blir dette fortsatt anvendt kun i liten skala, og også her plantes det ut med importere frøblandinger.  

Problemene rundt å bruke importerte frøblandinger er flere. Frøblandingene kan inneholde planter som de lokale insektartene ikke er tilpasset til å pollinere og forblir da unyttige planter for dem. Det største problemet er når det følger med plantearter som har høyt invasjonspotensiale. Dette er plantearter som har enkelt for å etablere seg i ny natur og fortrenge den lokale floraen i dette området. Da forsvinner viktige blomsterarter for insektene og vi ender opp med enfoldige områder av plantearter som er svært vanskelige og kostbare å fjerne. 

Skjøtsel og riktig slått

I flere av samarbeidslandene er det blitt undersøkt hva slags skjøtsel av veikanter og blomsterenger som best ivaretar behovene til pollinerende insekter. Det har blant annet blitt sett på når det er best å klippe veikanter og andre blomsterrike områder, og konkludert med at det bør klippes to ganger i året – én gang tidlig om sommeren og én gang senere på høsten. Den første klippen fører til at mange hurtigvoksende gressarter blir klippet bort for å gi et mer åpent og lyst landskap for villblomster å vokse på. Klippen om høsten sørger for at blomstene får stå til de er visner. Dette gir de pollinerende insektene matkilder langt ut i sesongen, samt at det sørger for at blomstene får utviklet frø som gir ny blomstring til neste år. 

Johan Rydlov fra Trafikverket i Sverige kunne fortelle om viktigheten av riktig skjøtsel av blomstrende veikanter. Så mye som én tredjedel av blomsterengene i Sverige finner du langs veikantene. Ettersom mengden veier stadig øker vil også mengden blomstrende veikanter også øke parallelt. Derfor har det svært viktig å ha dem som grønne korridorer og at de ikke ender opp som økologiske feller for insekter. Ville bier har vist seg å favorisere veikantene som blir skjøttet riktig, altså slått tidlig om sommeren og sent på høsten. Veikantene vil også kunne bidra til å gi et mangfoldig blomsterutvalg for insekter som oppholder seg i områder med mye monokulturer og åkere med gresspollinerte avlinger. 

Støtteordninger for gårdbrukere

Tilrettelegging i landbruket har vært et viktig fokus i dette. Mattias Hammerstedt fortalte om prosjektet «Hele Skåne Blommar», og om hvordan Hushållningssällskapet Skåne har gjort det lettere for bønder å tilrettelegge på gårdene deres. Ved å gjøre frøblandinger lettere tilgjengelig og tilrettelegge for hektiske dager, har over 250 bønder fra både små og store gårder plantet ut blomsterenger og kantsoner på sine gårder. Til sammen har de plantet ut over 600km med kantsoner (tilsvarende 200 ha)!

I Danmark har de en kampanje hvor bønder kan gjøre ulike tiltak på gården for å tilrettelegge for bier. Selv om kampanjen er hovedsakelig for honningbier er svært mange av tiltakene godt egnet for de ville pollinatorene også. Så mange som 275 bønder i 2019 ønsket å støtte kampanjen og meldte seg til å gjøre tiltakene. De kunne blant annet så ut bievennlige frøblandinger, slå veikantene til riktige tider, bevare allerede etablert natur på området og etablere naturlige insekthotell. Hvert av tiltakene har en oversikt over hvor bievennlige de er, slik at bøndene kan avgjøre om de vil gjøre flere av tiltakene for å bli mer bievennlige. 

Også i Norge har vi siden 2017 hatt blant annet «Kantsoneprosjektet». I dette prosjektet har 14 bønder i Viken (tidligere Buskerud) anlagt blomstrende kantsoner på deler av gården som i utgangspunktet ikke egner seg godt til dyrking (slik som veikanter og åkerholmer). Her har de fått oppfølging av biologer som har laget skreddersydde skjøtselsplaner for hver av gårdene, samt kartlagt områdene for planter og insekter. Jostein Svalheim, en av bøndene i Kantsoneprosjektet, kunne fortelle på webinaret om hvor bra prosjektet var for han, og hvor nyttig det hadde vært å ha biologer som fulgte opp underveis. 

Samarbeid gir nye løsninger

En av grunntankene bak det nordiske samarbeidet er at erfaringsutveksling legger grunnlag for nye løsninger. Foredragsholdere med ulik fag- og erfaringsbakgrunn presenterte sitt arbeid, og deltakerne hadde mange engasjerte innlegg i kommentarfeltet underveis på webinaret. Det var tydelig interesse for blant annet skjøtselsplaner for bønder og bruken av stedegne frøblandinger, noe vi tar med oss videre i prosjektet i 2021. 

Tekst av Eirin Bruholt

Prosjektet Unge Humleforskere har hatt som hovedmålsetning å utdanne nettopp unge humleforskere. Gjennom å arbeide med humler i dette prosjektet, har elevene lært seg grunnleggende prinsipper ved forskning, utviklet nærhet og forståelse av samspillet i naturen, og hatt meningsfull undervisning utenfor klasserommet. Elevene har få innblikk i samtidsutfordringer som artstap og klimaendringer, men innenfor en konstruktiv ramme som har gitt dem følelse av handlekraft og medvirkning.

Det var to skoler som tok del i prosjektet – Luhr skole i Lørenskog og Vanvikan skole i Fosen. Den opprinnelige planen var at ytterligere tre skoler skulle delta (fra Tromsø, Sunnhordland og Kristiansand), men grunnet utfordringer knyttet til nedstengning av skoler, digitalisering av undervisning og restriksjoner, hadde ikke disse skolene mulighet til å prioritere deltagelse i 2020.   

De lokale prosjektlederne, som stod ansvarlig for oppfølgingen av elevene, laget i starten noen digitale undervisningsopplegg. I juni fikk imidlertid begge prosjektlederne besøkt klassene sine og hatt undervisning og humlevandring lokalt. Nysgjerriper-magasinet fra Forskningsrådet kom på besøk og laget reportasje om de unge forskerne på Luhr. Da skolen startet i august var klassene klare for registreringer til Artsdatabanken og har æren for at det er kommet nye prikker på Artskart. 

Klassen på Luhr skole holdt også foredrag med bilder for de andre elevene på trinnet og laget flotte illustrasjoner av ulike arter. 

For å nå ennå bredere ut enn til enkelte utvalgte klasser, har vi laget en digital læringsressurs som er gjort tilgjengelig for allmenheten. Dette materiellet er tilrettelagt for frivillige organisasjoner, skoleklasser og barn med en generell insektsinteresse som vil bidra til folkeforskning på humler. Ved hjelp av denne læringsressursen vil flere kunne ta del i artsregistreringen av humler.  

LYST TIL Å LESE MER?

La Humla Suse har skrevet en oppsummeringsrapport som tar for seg Unge humleforskerprosjektet og Humlevandringer for barn.

Stor takk til Sparebankstiftelsen DNB for økonomisk støtte til dette prosjektet.

Nå har vi gjort tilgjengelig ulike læringsressurser som kan tas i bruk for å «utdanne» unge humleforskere. Å bli forsker krever ofte en lang universitetsutdannelse, men vi har gjort det enklere og mer tilgjengelig enn som så.

Har du lyst til at elever i din klasse, ditt lokallag eller kanskje egne barn skal bli humleforskere? Nå har vi gjort tilgjengelig ulike læringsressurser som du kan ta i bruk. Alt du trenger av materiell er en humlehefte, en felthåndbok og et registreringsskjema. Dette finner du under.

Hvorfor?

Humla er fantastisk. Det er vi enige om. Vakker, koselig lodden, matnyttig både for oss og andre, passe stor, og lett synlig tre av våre fire årstider i fargerike velduftende omgivelser. Samtidig er hun representant for en gruppe medskapninger som er i krise, og med dem også vi. Insektenes tilbakegang fratar oss en mengde livsviktige naturgoder samtidig som de også har sin fulle rett til å dele planeten med oss i hele sitt vakre og fascinerende artsmangfold. Blant norske humler finnes der også sårbare arter og dette prosjektet tar mål av seg til å gi et viktig bidrag til folkeforskningen og kunnskapsgrunnlaget gjennom Artsdatabanken. Vi kan ikke hjelpe ordentlig før vi vet hva vi har, sier forskerne, – så vi tar dem på ordet!

Hvem?

Opplegget er egnet for klasser/grupper på mellomtrinnet, frivillige organisasjoner og andre nysgjerrige barn. Læringssressursene er et resultat av utallige henvendelser vi har fått fra folk som ønsker å bidra for å bedre livsvilkårene til vår elskelige, elleville bestøver.

Hva?

Som Ung Humleforsker lærer man seg å kartlegge ulike typer humlearter og registrere funnene sine i artsdatabanken. Folkeforskning kalles det når helt vanlige folk uten utdannelse i det bestemte faget hjelper forskerne med å samle inn data. Denne typen samarbeid om kartlegging er bra, og det finnes mange kule humlearter man kan lete etter.

Det bor nemlig humler over hele landet vårt, og det finnes mange ulike humlearter, og det som er så spennende er at de varierer fra sted til sted. Akkurat som det finnes båtis og saftis og kroneis, finnes det for eksempel trehumle, jordhumle og steinhumle og 32 til bare i Norge. Noen av artene lever først og fremst langs kysten, andre i fjellet, og noen er til og med avhengig av steder hvor helt spesielle planter vokser. Lyst til å komme i gang med artskartleggingen?

Du finner de læringsressursene du trenger under:

Nå er du klar til å bli en ung humleforsker!

Lyst på litt ekstra inspirasjon? Vi har laget en liten film hvor du kan se hvor gøy elevene på Luhr skole hadde det når de ble Unge Humleforskere i 2020.

Takk til!:

Læringsressursene er laget med støtte fra Sparebankstiftelsen DNB.

Bildene en tatt av Geir Dokken.

Filmen er laget av Svalheim Media.

Læringsressursene er utarbeidet av Monica Marcella, i samarbeid med Synnøve Borge, Erik Wegge Bergvik og Jurgen Wegter.

I forbindelse med det nordisk-baltiske samarbeidet som La Humla Suse har vært del av de siste årene har vi laget en flott brosjyre og en film for å sammenstille kunnskapen.

Vi håper du har lyst til å lære mer om kantsoner og grønne korridorer i jordbrukslandskap. Du finner brosyren og filmen under.

Brosjyren Promoting Pollinators in Agriculture finner du her:

Ønsker du heller å få en rask gjennomgang av viktig lærdom fra prosjektet kan vi anbefale deg å se denne korte oppsummeringsfilmen:

La Humla Suse har tidligere skrevet en egen bloggpost hvor vi deler flere erfaringer rundt samarbeidet og et webinar vi arrangerte i høst. Les mer eller se opptak av webinaret Promoting Pollinators her.

Prosjektet har fått støtte fra Nordisk Ministerråd.

I anledning av at La Humla Suse har nådd 16 000 følgere på Facebook har vi skrevet dette innlegget om «16 grunner til å elske humla»! Dette for å feire – både oss og humla!

1. De er små, lodne teddybjørner – luftens panda

Vi har mange vakre, rare og sære insekter i vår natur, men få er like søte og myke som humlene våre. De ser rett og slett ut som flygende kosedyr. 

2. De er tilpasset kaldere klima

Faktisk er humlene ganske så perfekt tilpasset klimaet vårt i Norge! Det er nok derfor det er påvist 35 ulike arter i Norge alene. Av over 250 arter globalt så utgjør det omtrent 14% av alle humleartene i verden. (Satt i perspektiv så har vi bare rundt 1% av verdens 20.000 biearter i Norge) 

3. Humlene stikker så og si aldri

Blir du stukket av en humle, er du veldig uheldig. Humlene stikker ikke med mindre de tror de selv eller bolet står i livsfare. Generelt er humlene svært rolige, og har sjeldent noe imot om å bli holdt og klappet (om man er svært forsiktig). 

4. Humledronninga ruger på eggene

Litt i likhet med en fugl, så ruger faktisk humledronninga på eggene. Etter at hun har lagt eggene sammen med klumper av pollen, så ligger hun oppå dem og ruger til de klekker til larver. 

5. Humlene lager faktisk litt honning

Når humledronninga ligger og ruger på eggene, kan hun ikke forlate bolet for å finne seg mat lengre. Derfor har hun laget en liten krukke foran seg, som hun fyller med en salgs «humlehonning». Ettersom humlene ikke overvintrer, lager de bittesmå kvanta, og det ville vært vanskelig å selge dette. 

6. Hannhumlene har bart

Dronningene og arbeiderne ser helt like ut, utenom størrelsesforskjellen. Hannene derimot kan avvike en del i utseende, og har oftere mer gul behåring enn hunnhumlene. Denne gule behåringen er ofte en gul bart midt i fjeset! 

7. Hannhumlene har ikke stikkebrodd

Stikkebrodden hos humlene er det samme organet som egglederen, derfor er det bare hunnene som har stikkebrodd. Er man forsiktig, kan man faktisk fange hannhumlene i hånda uten faren for å bli stukket. 

8. Det er bare hunnhumlene som bor i bolet

Dronningen forlater ikke bolet etter at hun har etablert kolonien sin og arbeiderne driver med yngelpleie og matjakt. Hannenes oppgave er å pare seg med nye dronninger, derfor forlater de bolet så fort de er klare for å fly. Ofte kan man se hannene ligge og late seg på blomster på sensommeren, i vente på en ny dronning. 

9. Humlene elsker fargene blått, lilla og gult! 

Faktisk, så kan ikke bier se fargen rød på samme måte som oss mennesker. Dette er fordi fargespekteret deres er forskjøvet, og de kan se ultra fiolett stråling fremfor fargen rød. Da ser ofte blomstene ganske annerledes ut for dem, men fargene blå, gul og lilla ser de fortsatt veldig godt. 

10. Humlene gir oss tomater og aubergine

Biene står faktisk for pollinering av 1/3 av maten vår. Humlene er de mest effektive pollinatorene vi har, og de har utviklet en egen pollineringsform kalt «buzz pollination». Det er blant annet dette som gjør at tomater og aubergine er utelukkende pollinert av humler. 

11. Uten humler hadde det vært lite blåbær og annen frukt

Blåbærlyng blir nesten utelukkende pollinert av humler. Selv om det kan forekomme honningbier og andre solitære bier på blåbærlyng, er det humlene som dominerer med å gi oss blåbær. De elsker også mange andre typer frukttrær og bærbusker, og gir oss det aller meste vi elsker å høste fra hagen eller balkongen. 

12. De kan skape sin egen varme

De fleste insekter er det vi pleide å kalle for «kaldblodige». De har samme kroppstemperatur som temperaturen rundt seg. Humler er det vi kaller «varmblodige», for de kan nemlig lage mer varme til kroppen om de trenger det. Da bruker de vingemusklene sine til å vibrere, slik at kroppen blir varmere. 

13. De kan fly i regn og kaldt vær

Humlene er en av de få pollinatorene vi har i Norge som faktisk kan fly når det er lave temperaturer og ruskevær. De flyr riktig nok ikke om det er storm og øsende regn, men de klarer å sanke pollen og nektar i vær hvor mange andre insekter må vente på at det blir varmere og lysere. 

14. De kommer i flere farger enn gult og svart

Ja, det er gjerne slik vi ser humlene; svarte med gule striper. Men, selv om mange av humleartene er svarte med gule striper finner vi langt flere fargemønstre enn dette. Humlene kan være brune, oransje, rød, svarte og til og med gyllne i fargene. 

15. Hannhumlene sover i blomster

Ettersom hannhumlene ikke overnatter i bolet, må de finne andre steder å sove. Da finner de seg gjerne en lun plass å sove i, slik som inni eller under blomster. 

16. Humlene har tilpasset seg blomster i flere millioner år

Samspillet mellom bier og blomster er et kjærlighetsforhold som oppstod for rundt 120 millioner år siden. Det har gitt både biene og blomstene god tid til å tilpasse seg hverandre, og noen blomster kan bare pollineres av én art. I Norge blir tyrihjelmen (også kalt lushatt) bare pollinert av lushatthumla og hagehumla. Det er de eneste to artene som har lange nok tunger, og som tåler det giftige pollenet til tyrihjelmen. 

Tekst av Eirin Bruholt