BLI EN FOLKEFORSKER

Kan du navnet på den rufsete, brummende humla i løvetannen ved siden av deg? Vet du at det finnes langt over 1000 pollinerende insektarter i Norge?

– Wow! Se hva vi vi fanget i håven! Engasjerte folkeforskere på pollinatortelling i 2023. Foto: Geir Dokken

Insektene får stadig mer oppmerksomhet, og Norge har faktisk en egen politisk vedtatt strategi og en tiltaksplan for pollinatorene våre, men er det nok? Målinger nylig offentligjort av Norsk institutt for naturforskning viser en drastisk reduksjon i norske bestander de siste fire årene. Så mye som 14 prosent hvert år for å være eksakt. 17 % av våre ville bestøvere allerede er på rødlisten. En av de beste måtene å få frem engasjement rundt pollinerende insekter er å tilby nære møter der man lærer å kjenne disse små krabatene.


Vi må lære naturen å kjenne for å bry oss. En som ikke vet forskjellen på en bie og en flue vil neppe bruke mye energi på å beskytte dem. Vi må bli kjent med noe for å ville ta vare på det. Nå vet vi at insektene forsvinner i et svimlende tempo, og at ting må skje raskt for å bedre situasjonen. Noe av det viktigste vi trenger, er informasjon om disse dyra, spesielt hvor de opptrer og hvordan de beveger seg. Det høres kanskje ut som om du må være forsker for å bidra til å innhente denne typen informasjon, og det er både sant og usant. Vi trenger de fagfolkene vi har, både forskere og utdannede insektspesialister, men en folkeforsker er noe absolutt alle kan bli! Ved å benytte deg av verktøy som artsobservasjoner.no kan du bidra til å øke kunnskapsgrunnlaget for pollinerende insekter i Norge. Gå ut, finn et insekt, bestem arten og registrer den i artsobservasjoner.

Denne ville pollinatoren er blitt registrert i prosjektet. Greier du å se hvilke art de er? Foto: Geir Dokken


Forskere vil dra god nytte av at befolkningen bidrar på denne måten. Store datasett med koordinater og artsnavn lastes ned hver dag av forskere som studerer insektene sitt mangfold og bevegelser. Da får vi gode rapporter som kan påvirke valgene som blir tatt på høyeste nivå. Artsfunn kan avgjøre skjebnen til et verdifullt leveområde for insekter som er foreslått som nytt boligområde for mennesker.
Insektene trenger dugnadsinnsatsen din og du trenger insektene!


I fjor dukket begrepet ‘artsanalfabetisme’ opp i pressen. Det er lenge siden elever fikk oppgaver om å identifisere organismer i skolen. Denne kunnskapen er avgjørende for å skape en befolkning som kjenner og bryr seg om naturen. Når vedtatte undervisningsplaner ikke inkluderer artslære som læringsmål, må frivilligheten, du og jeg, ut i grøftekanten, enga og skrotmarken for å lære og se hvem som bor der!
La Humla Suse har nå lansert et nytt folkeforskningsprosjekt som har som mål å dra med seg så mange som mulig over hele dette lange landet, med på å registrere pollinerende insekter. «Den ville pollinatortellingen» jobber under tiltaksplanens punkt om å øke antall registrerte ville pollinerende insekter med 20 % innen 2028. Økt kunnskap er redskapet som skal til for at vi kan gjøre de tiltakene som hjelper best!

Glad og fornøyd prosjektleder etter å ha møtt mange ivrige ny folkeforskningsspirer. Foto: Geir Dokken


Og det vi gjør for de ville bestøverne, det nyter resten av insektsfaunaen og dermed det store økosystemet, godt av. Bli med, bli en vill pollinatorteller!

Teksten er skrevet av Monica Marcella Kjærstad, Prosjektleder for Den ville pollinatortellingen.

MØT HUMLENES NYE BESKYTTER

En samtale med La Humla Suses nye styreleder

Bli kjent med vår nye styreleder, Mikaela Olsen i dette portrettintervjuet. Hva er drivkraften til denne dama, hvilke ambisjoner har hun for sin styreperiode og hva er egentlig hennes favoritthumle.

I Humlegata på Tøyen sitter jeg sammen med den nye styrelederen Mikaela Olsen. Håret er langt, og lagt over høyre skuldrer slik at humlepin-en av kysthumla blinker i sollyset. Bak oss summer en markhumle og slurper fornøyd i seg nektar fra en stemorsblom. Med hver vår kaffe i hånda, sitter samtalen løst.

Hvem er du?

– Jeg er Mikaela, 31 år, kommer fra Moss og elsker bier! Jeg har sittet i styret siden 2020, og nå, da Monica følte det var på tide å la stafettpinnen gå videre, var det jeg som fikk sjansen til å plukke den opp.

Ny styreleder avbildet i blomsterenga. Et yndet sted å tilbringe tid for en aktiv artsjeger. Bilde: privat

– Jeg ble forelsket i insekter i 2016, i løpet av det første studieåret mitt på NMBU. Før det visste jeg fint lite. Jeg trodde det fantes en art av humler, humla, og en av bier, honningbia. Så feil kan man ta! Men i løpet av det året ble jeg introdusert til både humler, bier, døgnfluer, biller, ja alt man kan tenke seg. Og etter det har det bare gått en vei. Mine somre består nå av å lete etter alle de fantastiske insektene vi har i Norge.

Mikaela snakker med en stor entusiasme. Det er nesten så hun snubler i ordene, og hun veiver med hendene som om hun skulle viftet bort mygg. Jeg spør henne hva det er som driver henne. Hvorfor insekter? Hvorfor bier og humler?

– Det er mange grunner! Da jeg ble introdusert for de, ble jeg helt forelsket! Bier og humler er utrolig vakre vesener. Og første gang jeg så de på nært hold ble jeg helt forelsket i øynene deres. Og jo mer jeg lærte, jo mer fascinert ble jeg. De er så forskjellige! Alt i fra utseende, til levemåte, fra hvilken blomst de liker å besøke til parringsstrategier og snyltere. De er like forskjellige og fascinerende som oss. Og det er verdt å ta vare på!

Hva er det som driver deg?

– Det er først og fremst biene selv og deres fantastiske verden. Men de er også viktige. Bier og humler pollinerer planter, noe vi setter veldig stor pris på og er avhengige av.

Mikaela på kartleggingstur med et spennende funn som stolt vises frem. Bilde: privat

Stemmen hennes roer seg ned og hun ser meg oppriktig inn i øynene. Dette er noe hun synes er viktig. Jeg går over til neste spørsmål: Hvilke ambisjoner har du for din styreperiode og hva vil du oppnå?

– Det er et godt spørsmål! La Humla Suse summer virkelig avgårde. I løpet av den tiden jeg satt i styret vokste vi i aktiviteter og ansatte. Jeg vil at vi skal fortsette denne aktiviteten og at vi vokser på en klok måte. Og jeg vil at vi skal bli enda mer synligere. La Humla Suse har en enorm mengde av både erfaring og kunnskap. Vi når ut til mange, men jeg vil at enda flere skal få høre om de fantastiske humlene og biene!

Jeg humrer litt. Det mangler ikke på entusiasme og glede. Jeg kan ikke la være å spørre. Hva er ditt beste humleøyeblikk? Hun stopper litt opp, tenker seg om, før hun setter ned kaffekoppen og svarer.

– Vel, mitt beste humleøyeblikk var når jeg ikke så en humle!

Okei?

– Altså. Jeg hadde fanget en humle på fjellet. Men da jeg puttet den oppi i ett glass så jeg at det ikke var en humle, men en humleflue! Jeg ble så fascinert, for den summet som en humle og så ut som en humle. Men så var den ikke det likevel!

Jeg vet hva hun mener. Insekter som imiterer andre insekter er så gode på det at det er lett å ta feil, noe jeg selv har gjort.

Humlearten er den nye styrelederen sin favoritthumle. Det er lett å se hvorfor. Bilde er tatt av Aslaug Viken.

Jeg spør henne så et avsluttende spørsmål. Hva er din favoritthumle?

– Det er lett! Kysthumla! Det er en utrolig vakker humle, som er knyttet til kystlandskapet. Jeg trodde jeg så en i Moss en gang, men det var en åkerhumle. Så kysthumla har jeg dessverre enda ikke sett. Men kanskje i år er året?

Kaffekoppene er drukket opp. Jeg ser på Mikaela. En ung engasjert dame som gleder seg til å ta fatt på oppgavene vervet innebærer. Jeg ser frem til årene som kommer.

SMÅKRYP + SMÅFOLK = LÆRING OG NYSGJERRIGHET!

Nå flyr, kryper og kravler det i en rekke barnehager. Gjennom prosjektet «Småkryp og småfolk» har vi brakt naturglede og vekket småkryp-nysgjerrigheten til de minste i hele vår og sommer. Barna har blitt småkryp-eksperter gjennom lek og læring, og vi har hatt det utrolig gøy sammen.
Sammen har vi dyrket spiselige blomsterplanter og laget småkrypkasser, der barna har fått se hvordan naturen jobber sammen.

Gjennom spennende småkrypvandringer har vi oppdaget alt som kryper, bukter seg og flyr, og sett på verden fra et småkryps perspektiv. Barna har fått møte humler, meitemarker, marihøner og mange andre fascinerende skapninger.

Småkryp & småfolk er et treårig prosjekt og vi er nå inne i år nummer to med besøk og lek i barnehager, både på østlandet og vestlandet. Neste år utvides prosjektet til å også inkludere skoler.
I tillegg til besøkene og etablering av humlehager rundt om så har vi utviklet et leke-lære-hefte for bruk i barnehager, det kan du lese mer om her og laste ned her.

Tusen takk til Sparebankstiftelsen DNB som støtter prosjektet.

POLLINATORENES TI PÅ TOPP

Visste du at semi-naturlige enger er blant de mest artsrike naturtypene vi har? Ved å ta vare på disse områdene kan vi støtte det biologiske mangfoldet og hjelpe de ville pollinatorene!

Steinhumle på rødkløver. Foto Monica Marcella Kjærstad.

Pollinatorenes favoritter

I prosjektet Be(e) Diverse har forskere i Nibio undersøkt hvilke planter ville bier og blomsterfluer foretrekker i semi-naturlige enger og veikanter. Undersøkelsene er gjort i Trondheim, men alle de ti plantene er vanlige å finne i store deler av Norge. Under finner du en liste over de ti plantene som fikk topplassering.

  • Blåknapp (Succisia pratensis) – Blomstrer sent på sesongen, tiltrekker spesielt blomsterfluer og humler.
  • Bakkesoleie (Ranunculus acris) – Lang blomstringstid, attraktiv for blomsterfluer og insekter med korte tunger.
  • Hvitkløver (Trifolium repens) – Lang blomstringstid, perfekt for humler med lange tunger.
  • Rødkløver (Trifolium pratense) – Viktig for humler gjennom hele sesongen.
  • Firkantperikum (Hypericum maculatum) – Tiltrekker blomsterfluer som samler pollen.
  • Følblom (Scorzoneroides autumnalis) – Populær sent i sesongen, åpen blomst for enkel tilgang til nektar.
  • Grasstjerneblom (Stellaria graminea) – Spinkel plante besøkt av små og lette pollinatorer.
  • Rødknapp (Knautia arvensis) – Stor blomst, perfekt for flere humler samtidig.
  • Skogstorkenebb (Geranium sylvaticum) – Viktig ressurs tidlig i sesongen.
  • Tepperot (Potentilla erecta) – Åpen blomst med lett tilgjengelig nektar.

Hva kan DU gjøre?

  • La deler av gressplenen stå uklipt.
  • Ivareta blomsterrike områder.
  • Skap flere blomstrende områder i både hager og bymiljøer.

Les mer om forskningsprosjektet på Nibio sine nettsider.

BLI MEDLEM I HUMLEPATRULJEN!

Meld et barn inn og få en fin velkomstpakke i posten. Kampanjen varer i perioden 12. juni til 12. august 2024.
Tilbudet gjelder både nye og tidligere medlemmer.

For å få tilsendt velkomstpakken må du melde deg inn her.

Dette er i velkomstpakken

Humlepatrulje pins er et eksklusivt design for å vise at du er med humlepatruljen vår. Pinsen er flotte å bruke på jakke, skjorte, sekk eller lignende.

Humletatoeringer av den vanligste arten vi har i Norge, jordhumla. Du får to av disse flotte og små midlertidige tatoveringer (vanntatoveringer). Enkle å sette på og kan også lett fjernes med babyolje eller håndsprit. Illustrasjon av Monica Marcella Kjærstad.

Strykemerke med ei kløverhumle sittende på en rødkløverblomst. Dette fine strykemerket kan brukes til å lappe hull, dekke over flekker eller andre skader. Det er enkelt å bruke, og er designet og utviklet til å strykes direkte på klærne. Illustrasjon av Susanne Zazzera.

Aktivitetshefte er et hefte hvor du lære mer om humlene og deres liv, og hvorfor de spiller en viktig rolle i naturen. Du vil også løse spennende oppgaver, og få tips på morsomme aktiviteter du kan gjøre.

Litt praktiske detaljer

Husk at betalingen av medlemskontingenten må være registrert innen utgangen av kampanjeperioden, så benytt gjerne Vipps som betalingsløsning (eller endre trekkdatoen i nettbanken om du velger AvtaleGiro).

Om du allerede er medlem, men ikke har betalt ennå, er det bare å betale tilsendt faktura i kampanjeperioden. Om forfallsdatoen er forbipassert er det bare å se bort ifra dette og betale inn med oppgitt KID. Finner du ikke medlemskapsfakturaen din i mailinnboksen, send oss en melding på post@lahumlasuse.no, så sender vi til deg på nytt.

SMÅKRYPGLEDE FOR BARNEHAGEBARN!

Det å få lære om det mangfoldige mylderet av flyvende, krypende og kravlende dyr gir barn en nysgjerrighet, tilknytning og omsorg for naturen som er utrolig viktig.

I prosjektet Småkryp & småfolk har La Humla Suse, sammen med illustratør Nina Marie Andersen, pedagog og barnebokforfatter Synnøve Borge, samt fotograf Geir Dokken, laget et hefte med aktiviteter, dikt, leker, og gøye småkrypsfakta. Heftet er spesielt tilpasset bruk i barnehager, men innholdet kan selvsagt brukes av alle som har lyst til å utforske småkrypenes verden sammen med barn.

Du kan lese mer om prosjektet Småkryp og småfolk her.

En digital versjon av heftet som kan printes finner du her.
Vi har også et lite opplag av trykte hefter, så om du jobber i en barnehage og har lyst til å ta heftet i bruk hos dere, send en epost til sigrid@lahumlasuse.no med navn på barnehagen og adresse så sender vi dere et eksemplar.

🐞

Tusen takk til Sparebankstiftelsen DNB som har har gitt støtte til prosjektet.

HJELP OSS MED Å FINNE KLØVERHUMLA I TRØNDELAG!

Kløverhumla er en av de mest truede humleartene vi har i Norge. Arten har stått på «Norsk rødliste for arter» over lang tid, helt siden 2010, og er kategorisert som sterkt truet (EN). I 2013 ble det også utarbeidet et faglig grunnlag til en handlingsplan for bl.a. kløverhumle av NINA.

Man antar at kløverhumla var vanlig på Østlandet, Rogaland og Trøndelag for hundre år siden, men nå ser det ut til at den har forsvunnet mange steder. Tilbakegangen skyldes sannsynligvis tap av kulturmarksområder som kløverhumlen er sterk knyttet til. De seneste årene har det vært få observasjoner og trolig er bestanden blitt delt i to fragmenter, en på Romerike og en i Trøndelag. Det haster med å få bedre kjennskap om artens forekomst og utbredelse, og det trengs flere til å bli med på leting!

I fjor sommer hadde La Humla Suse et prosjekt knyttet til kartlegging, overvåking og tilrettelegging av kløverhumle i Indre Fosen etter at det i 2022 ble gjort funn av ei kløverhumledronning. Dessverre ble det ikke gjort noen nye registreringer her i 2023. Den eneste observasjonen av Kløverhumle i artskart dette året var i Rinnleiret naturreservat i Levanger. Her trenger vi flere engasjerte borgere for å hjelpe oss med å finne arten i Trøndelag. Det gjelder særlig i kommunene Verdal, Levanger, Stjørdal, Indre Fosen, Røros og Trondheim hvor det tidligere er blitt registrert sporadiske funn av kløverhumla. I Trondheim har kommunen også gjort aktivt arbeid med å få arten tilbake de seneste årene.
Har du lyst til å bidra?!

Bli kjent med arten

Kløverhumla er en humleart som er relativt lett å gjenkjenne, men er man helt fersk så kan det lønne seg å bruke litt tid på å lære seg hvordan man ser forskjell på ulike humler generelt og kjennetegnene for kløverhumla helt spesifikt.


Illustrasjon av Monica Marcella Kjærstad

Dronningene og arbeidere hos kløverhumle har et karakteristiskt, fargemønster som gjør den vanskelig å forveksle med andre humlearter. Dette gjør det lettere også for uerfarne å se etter arten. Kløverhumla kjennetegnes ved at den er stor, og har vakker blekbrune til gulaktig farge i hele oversiden med tydelig svart bånd mellom vingefestene. Den ser gjerne «nyklipt» og jevn ut i pelsen. Vær likevel oppmerksom på at hannene kan forveksles med slåttehumle eller åkergjøkhumle, men hanner av kløverhumle har tydelig lys ansiktsbehåring.

Kløverhumla er en langtunget humleart, og sterk knyttet til kulturmark. Selv om den regnes som pollen-generalist så foretrekker den ofte planter fra erteblomstfamilien, eksempelvis ulike kløver- og vikkearter. Fordi arten er tilpasset til planter som blomstrer sent, blir dronningene av kløverhumla gjerne ikke sett før 1. juni. Det kan derfor være viktig med flere observante øyne i perioden som arten er aktiv.

Foto av Frode Ødegaard, Artsdatabanken (Lisens CC BY 3.0)

Hvordan kan du bidra

Har du lyst til å bli med i dugnaden for å finne arten i Trøndelag, har vi enkle steg og tips på hvordan du kommer i gang med kartleggingen.

Steg 1

Søk gjerne etter arten hvor det allerede har vært noen funn og i nærliggende områder. Oversikt over observasjoner kan man finne i artsdatabankens «artskart». Bildet ved siden av viser et eksempel på ulike observasjoner registrert i Trøndelag tilbake i tid. Sjekk artsdatabanken for et mer detaljert kart.

Let i veikanter, åpent landskap, og særlig der det vokser mye rødkløver, fuglevikke og gulflatbelg. Vei- eller åkerkanter, blomsterenger eller andre områder som har planter i erteblomstfamilien er egnede steder å lete.

Husk likevel at humler også dukker opp utenfor utbredelsesområdene som er registrert. Grunnen er rett og slett fordi vår kunnskap om arten er mangelfull, og at enkelte individer kan forlytte seg over avstander i leting etter mat, bolig eller partner. Dette gjelder også flere av våre andre humlearter. 

Steg 2

Når du er ute i felt, ta gjerne bilder av observasjonene du gjør!!! Bildedokumentasjon er viktig, det kan gjøre det lettere for eksperter å verifisere funnet ditt. Det er viktig å ta bilder fra oversiden der bakkroppen også synes. Om du får gode bilder kan du gjerne bruke appen Artsorakel, den kan gi deg en pekepinn på hvilken art du har sett. Du kan også dele bildet med oss på epost til post@lahumlasuse.no eller legge det ut i gruppen Den ville pollinatortellingen en på Facebook, om du trenger hjelp med identifikasjon. Vi har dessverre ikke kapasitet til å svare alle som sender oss bilder i sommer, men dersom det ser ut som det kan være et funn av kløverhumle så tar vi selvsagt kontakt.

Foto av Arnstein Staverløk, Artsdatabanken (Lisens CC BY 3.0)

Steg 3

Registrer dine humlefunn i artsobservasjoner.no. Veiledning på hvordan du registrerer deg som bruker og hvordan du registrer funnene i mobil får du ved å klikke på videoen under.

Steg 4

Funnene og registreringene du gjør øker kunnskapen som kan brukes til å ivareta artene i naturen. Er vi så heldige at du finner ei kløverhumle, så får du i tillegg en flott premie av La Humla Suse for ditt/dine funn.

Jakten på kløverhumla er knyttet til det større folkeforskningsprosjeket «Den ville pollinatortellingen» som La Humla Suse startet i 2023. Observerer du andre arter kan du gjerne registrere disse også, og dermed være med på dugnaden for registrering av Norges ville pollinatorer.

Har du lyst til å hjelpe til med å henge opp plakater der du bor?
Her kan du laste ned plakater du kan printe selv:
PLAKAT FOR VERDALPLAKAT FOR LEVANGERPLAKAT FOR STJØRDAL
PLAKAT FOR INDRE FOSENPLAKAT FOR RØROSPLAKAT FOR TRONDHEIM

Prosjektet støttes av Statsforvalteren i Trøndelag.

FÅ FELTHÅNDBOK OG HUMLEPINS

Bli medlem i La Humla Suse å få vår flunkende nye felthåndbok, en jordhumlepins og to nydelige postkort i velkomstgave. Kampanjen varer i perioden 1. juni til 31. juli. Tilbudet gjelder både nye og tidligere medlemmer.

For å få tilsendt velkomstpakken må du melde deg inn her.

Dette er i velkomstpakken

Felthåndboken er et kjempepraktisk verktøy for deg som vil lære deg litt mer om humler. Den har oversikt over alle de 35 artene av påviste humler i Norge. Med denne lomma greier du kanskje å se hvilken humle som sitter på blomsten foran deg? Håndboken har praktisk størrelse som passer i tursekken og har spiralbinding for enkel bruk i felt. Den er skrevet av Road Bengtson en av Norges fremste humleekserter.

Pinsene har vært superpopulære i nettbutikken siden vi laget dem, og du vil få tilsendt pins av den folkekjære jordhumla. Pinsen er flotte å bruke på jakke, skjorte, veske eller lignende for å vise at du har et hjerte for humla.

Postkortene har nydelige illustrasjoner av markblomster og ville pollinerende insekter.

Litt praktiske detaljer

Husk at betalingen av medlemskontingenten må være registrert innen utgangen av kampanjeperioden, så benytt gjerne Vipps som betalingsløsning (eller endre trekkdatoen i nettbanken om du velger AvtaleGiro).

Om du allerede er medlem, men ikke har betalt ennå, er det bare å betale tilsendt faktura i kampanjeperioden. Om forfallsdatoen er forbipassert er det bare å se bort ifra dette og betale inn med oppgitt KID. Finner du ikke medlemskapsfakturaen din i mailinnboksen, send oss en melding på post@lahumlasuse.no, så sender vi til deg på nytt.

Hør Humla!

Hør Humla i fem av Oslo sine bydeler. Vi har hengt opp skilt med QR-koder som kan scannes for å høre lydklipp om insektene, naturen og ikke minst humlene i bydelen du befinner deg i. Våre frivillige har hjulpet til med å skrive og spille inn lydklippene. Er du interessert i å bli frivillig og få muligheten til å bli med på prosjekter som dette kan du følge denne lenken.

Sett av tid til å bli kjent med naturverdiene i ditt nærområde. Dette er viktig for å styrke engasjementet for naturen og fremme en pollinatorvennlig holdning i en by som trenger det. Å utforske den lokale naturen er en fantastisk måte å tilbringe sommeren utendørs på! Uansett om du er på joggetur eller på trilletur med de minste, kan du nyte og verdsette det naturlige mangfoldet rundt deg.

For å komme i gang kan du besøke dette kartet for å se hvilke stasjoner som er nærmest deg. Kanskje du klarer å besøke alle over sommeren? Trykk på en lokasjon i kartet og be google vise veien. Når du nærmer deg kan du kikke etter skilt som ligner på bildet under.

Klarer du å se hvor bildet er fra? Hvert av skiltene har fire lydspor, to for voksne og to for barn. Hver bydel har tre skilt der ett lydklipp er universelt for bydelen og ett er unikt for lokasjonen. Dersom du vil høre alle må du nok besøke flere skilt 😉

Tusen takk til bydelene:
– Gamle Oslo
– Søndre Nordstrand
– Frogner
– Østensjø
– St. Hanshaugen
For å hjelpe oss i å spre budskapet om de viktige pollinatorene våre gjennom prosjektet Hør Humla!

DEN VILLE POLLINATORTELLINGEN ER I GANG!

Den ville pollinatortellingen er en folkeforskningsdugnad hvor alle inviteres med til å sette prikker på Artskartet. Vi håper at nettopp du vil bli med på insektdugnaden i år.

ALLE kan bidra – man trenger verken å ha egen hage eller være biologutdannet for å bli med på folkeforskningsdugnaden.

Ved å registrere de ville bestøverne du finner i ditt nærområde bidrar du med ny informasjon til kunnskapsgrunnlaget beslutningstagerne bruker når de forvalter arealene i din kommune. Begynn enkelt, med det du allerede kan, kanskje dagpåfugløye, neslesommerfugl eller trehumle?

Kanskje har du lyst til å lære deg noen nye arter også? I dag lanserer vi en egen nettside www.denvillepollinatortellingen.no. Her finner du alt du trenger for å komme i gang. Både instruksjonsvideoer, dato for felles arrangementer og andre nyttige ressurser. Trykk på knappen under for å besøke siden.

Folkeforskning er et effektivt redskap for å ta vare på artsmangfoldet rundt oss og som en deilig bi-effekt får du store naturopplevelser i mikroformat

Ta med mobilkameraet ut der det blomstrer og summer og knips de seksbeinte du finner i sommer og la dem bli røde og grønne prikker på Artskart!

  • Slik hjelper du bloddråpesvermeren og humlebiller inn i saksdokumentene i kommunestyresalen.
  • Slik bistår du forskere med informasjon om artenes bevegelser og hvordan bestandene påvirkes når klimaet endres.
  • Slik blir du et ekstra par øyne som følger med på om det kommer nye arter til landet.

Prosjektet gjennomføres for andre gang i år og er knyttet til punkt 1.5 i «Tiltaksplanen for ville pollinerende insekter 2021-2028» som går ut på å øke antall registreringer av ville pollinatorer med 20% i løpet av perioden. Prosjektet tar også mål av seg til å rekruttere til miljøet av frivillige bidragsytere til Artsobservasjoner som er omtalt som en rødlistet gruppe i seg selv. Vi vil at den norske befolkningen skal lære seg arter innenfor grupper ville, bestøvende insekter og registrere dem i prosjektet på Artsobservasjoner.

Prosjektet er åpent for alle og vi har lokale prosjektledere i hver landsdel som gjennomfører arrangement for nybegynnere.

Samarbeidspartnere: Unge Entomologer, Ås Entomologer, Sabima og Naturvernforbundet.

Prosjektet «Den ville pollinatortellingen» finansieres av Miljødirektoratet.