En samtale med La Humla Suses nye styreleder
Bli kjent med vår nye styreleder, Mikaela Olsen i dette portrettintervjuet. Hva er drivkraften til denne dama, hvilke ambisjoner har hun for sin styreperiode og hva er egentlig hennes favoritthumle.
I Humlegata på Tøyen sitter jeg sammen med den nye styrelederen Mikaela Olsen. Håret er langt, og lagt over høyre skuldrer slik at humlepin-en av kysthumla blinker i sollyset. Bak oss summer en markhumle og slurper fornøyd i seg nektar fra en stemorsblom. Med hver vår kaffe i hånda, sitter samtalen løst.
Hvem er du?
– Jeg er Mikaela, 31 år, kommer fra Moss og elsker bier! Jeg har sittet i styret siden 2020, og nå, da Monica følte det var på tide å la stafettpinnen gå videre, var det jeg som fikk sjansen til å plukke den opp.
Ny styreleder avbildet i blomsterenga. Et yndet sted å tilbringe tid for en aktiv artsjeger. Bilde: privat
– Jeg ble forelsket i insekter i 2016, i løpet av det første studieåret mitt på NMBU. Før det visste jeg fint lite. Jeg trodde det fantes en art av humler, humla, og en av bier, honningbia. Så feil kan man ta! Men i løpet av det året ble jeg introdusert til både humler, bier, døgnfluer, biller, ja alt man kan tenke seg. Og etter det har det bare gått en vei. Mine somre består nå av å lete etter alle de fantastiske insektene vi har i Norge.
Mikaela snakker med en stor entusiasme. Det er nesten så hun snubler i ordene, og hun veiver med hendene som om hun skulle viftet bort mygg. Jeg spør henne hva det er som driver henne. Hvorfor insekter? Hvorfor bier og humler?
– Det er mange grunner! Da jeg ble introdusert for de, ble jeg helt forelsket! Bier og humler er utrolig vakre vesener. Og første gang jeg så de på nært hold ble jeg helt forelsket i øynene deres. Og jo mer jeg lærte, jo mer fascinert ble jeg. De er så forskjellige! Alt i fra utseende, til levemåte, fra hvilken blomst de liker å besøke til parringsstrategier og snyltere. De er like forskjellige og fascinerende som oss. Og det er verdt å ta vare på!
Hva er det som driver deg?
– Det er først og fremst biene selv og deres fantastiske verden. Men de er også viktige. Bier og humler pollinerer planter, noe vi setter veldig stor pris på og er avhengige av.
Mikaela på kartleggingstur med et spennende funn som stolt vises frem. Bilde: privat
Stemmen hennes roer seg ned og hun ser meg oppriktig inn i øynene. Dette er noe hun synes er viktig. Jeg går over til neste spørsmål: Hvilke ambisjoner har du for din styreperiode og hva vil du oppnå?
– Det er et godt spørsmål! La Humla Suse summer virkelig avgårde. I løpet av den tiden jeg satt i styret vokste vi i aktiviteter og ansatte. Jeg vil at vi skal fortsette denne aktiviteten og at vi vokser på en klok måte. Og jeg vil at vi skal bli enda mer synligere. La Humla Suse har en enorm mengde av både erfaring og kunnskap. Vi når ut til mange, men jeg vil at enda flere skal få høre om de fantastiske humlene og biene!
Jeg humrer litt. Det mangler ikke på entusiasme og glede. Jeg kan ikke la være å spørre. Hva er ditt beste humleøyeblikk? Hun stopper litt opp, tenker seg om, før hun setter ned kaffekoppen og svarer.
– Vel, mitt beste humleøyeblikk var når jeg ikke så en humle!
Okei?
– Altså. Jeg hadde fanget en humle på fjellet. Men da jeg puttet den oppi i ett glass så jeg at det ikke var en humle, men en humleflue! Jeg ble så fascinert, for den summet som en humle og så ut som en humle. Men så var den ikke det likevel!
Jeg vet hva hun mener. Insekter som imiterer andre insekter er så gode på det at det er lett å ta feil, noe jeg selv har gjort.
Humlearten er den nye styrelederen sin favoritthumle. Det er lett å se hvorfor. Bilde er tatt av Aslaug Viken.
Jeg spør henne så et avsluttende spørsmål. Hva er din favoritthumle?
– Det er lett! Kysthumla! Det er en utrolig vakker humle, som er knyttet til kystlandskapet. Jeg trodde jeg så en i Moss en gang, men det var en åkerhumle. Så kysthumla har jeg dessverre enda ikke sett. Men kanskje i år er året?
Kaffekoppene er drukket opp. Jeg ser på Mikaela. En ung engasjert dame som gleder seg til å ta fatt på oppgavene vervet innebærer. Jeg ser frem til årene som kommer.