Denne sommeren har vi fått et nytt samarbeid med reiselivsspesialisten 50 Degrees North, som donerer overskuddet sitt til organisasjoner som utgjør en forskjell for naturmangfold. De ønsker å gi noe tilbake til stedene der de har aktivitet, og i år støtter de La Humla Suse med hele 350.000 kroner!
Den 4. september var Sigrid, daglig leder i LHS på besøk på kontorene til 50 Degrees North i Øyer, en helt nydelig plass! Det ble spennende samtaler om humler, andre bier og pollinatorer, og ikke minst mange gode spørsmål. Vi fikk oss også en liten humlesafari i nærområdet, hvor flere av de ansatte ble kjent med både åkerhumler og steinhumler som vi møtte like ved kontoret, så artig!
«Vi i 50 Degrees North er veldig glade og stolte over å kunne bidra La Humla Suse med å sikre levevilkårene for humler og andre pollinatorer i Norge. Dette formålet henger tett sammen med turisme, og vårt bidrag til La Humla Suse er uttrykk for et ønske om å gi tilbake til naturen.»
– Tietse Stelma, administrerende direktør i 50 Degrees North
Som en ung organisasjon så er denne typen støtte helt uvurderlig for La Humla Suse, og utgjør en stor forskjell for hva vi kan utrette for saken vår; å spre kunnskap, bevissthet og gjøre konkrete tiltak for humlene og andre pollinerende insekter. Donasjonen fra 50 Degrees North har gitt oss muligheten til å ansette en biolog på fulltid, gi enda fler faglige innspill til forvaltningsprosesser, samt at det gir oss spillerom til å satse enda mer på frivilligheten og innsatsen for humlene lokalt rundt om i landet.
La Humla Suse er utrolig takknemlige for den generøse donasjonen fra 50 Degrees North, som styrker vår innsats for humlene, tusen takk!!
Bli Med La Humla Suse på Verdens Kuleste Dag – Årets Morsomste Arrangement!
Hei kjære lesere,
Det er med stor glede og spenning vi kunngjør at La Humla Suse vil være til stede på årets Verdens Kuleste Dag! Dette er en utrolig gøy for oss å delta på en begivenhet som feirer fellesskap, glede og viktigheten av å ta vare på vår fantastiske planet . Her er linken til Verdens Kuleste Dag sine nettsider.
Hva er Verdens Kuleste Dag?
Verdens Kuleste Dag er en unik begivenhet i regi av Sparebankstiftelsen, som bringer sammen mennesker fra alle aldersgrupper for å feire bærekraftighet, miljøvennlighet og positiv forandring. Arrangementet er fylt med morsomme aktiviteter, inspirerende workshops og interessante utstillinger som alle har som mål å oppmuntre til en grønnere livsstil og bevissthet rundt miljøet.
La Humla Suses Bidrag
På Verdens Kuleste Dag vil La Humla Suse ha en spennende stand hvor vi vil dele vår lidenskap for Humler og andre pollinerende insekter. På standen vår kan du få se et ekte, levende humlebol! Vi kan også by på humlequizzz, humleverksted og mye mer!
Bli Med Oss!
Vi inviterer deg og hele familien til å bli med oss på Verdens Kuleste Dag. Sammen kan vi lære, inspirere og spre positivitet for en mer miljøvennlig verden. La Humla Suse er begeistret for å være en del av dette fantastiske arrangementet, og vi ser frem til å møte deg der! Takk til Sparebankstiftelsen som gjør det mulig for oss å stille opp!
Merk datoen i kalenderen din: 2. September kl 11:00 – 16:00
Sted: Akershus festning. Sjekk ut kartet for å finne standen vår «Humlesurr» i mylderet av kule stands!
La oss sammen gjøre Verdens Kuleste Dag enda kulere! Vi gleder oss til å se deg der!
Vi opplever å få mange henvendelser og spørsmål om etablering av blomstereng. Det varmer i humlehjertene våres! Derfor har vi nå laget denne supre ressursen! På denne nettsiden finner du alt på ett sted om hvordan du kan lage den egen blomstereng eng!
Historisk sett var enga et biprodukt av bondens aktiviteter. Bøndene grodde korn og poteter for sikre egen mat og til å selge for fortjeneste. For å maksimere produksjonen var det nødvendig å gjødsle åkeren, men gjødsel var dyrebart og mengden strakk ofte ikke til. Det var avføring fra høns, kyr og andre husdyr som ble brukt som gjødsel (ofte tømte de også uthuset når det var tid for gjødsling). Som sagt strakk det ofte ikke til, og det var deler av åkeren som ikke fikk gjødsel. Som regel de områdene av åkeren som var vanskeligere å forvalte. Da er det naturlig at det var den samme biten av åkeren som gikk ugjødslet år etter år. Da var det heller ikke vits, dog også vanskelig å få potet og korn til å gro godt. Det førte til at villblomster fikk god grobunn og enger grodde naturlig til. Enga ble slått og brukt som vinterfôr og dette førte til at grunnen ble næringsfattig. Blomsterenger trives faktisk- og er helt avhengige av næringsfattig og sandrikt substrat. Ikke bare er disse engene veldig pene! De er i dag en ekstremt viktige naturtype som også er rødlistet.
Videre vil vi oppgi informasjonskilder og litteratur som vil hjelpe deg som har lyst til å gjøre om hagen eller deler av hagen til et drømmeland for insektene.
Steg 1
Det kan først og fremst være lurt å lese mer om slåttemark og blomsterenger. Det er mye historie og kultar bak engene våres, det er både gøy og lurt å lese om.
Videre er det lurt å sette seg inn i hvordan man kan gjøre om plenen til et område og substrat der villblomster vil ha det bra. For å øke sansynelighete for å lykkes er det lurt å legge så mye til rette for plantene som mulig.
Nå kan det være veldig nyttig å finne ut hvilke planter som er best å så. Det har seg slik at avhengig av hvor i landet du befinner deg, så kan det variere hva slags arter som kommer til å trives best, og som er til størst nytte for insektene. Her er linker til regionale veiledere for etablering av blomsterenger. I veilederen for din region vil du også finne liste over arter du bør bruke der du er. Vi selger også frøblandinger fra NIBIO som er tilpasset disse veilederne:
Har du også lyst til å lære mer om frø fra de ulike artene i en blomstereng, og hvordan du kan høste dem fra lokale planter der du bor? Da anbefaler vi «Frøboka», også denne er skrevet av eksperter i NIBIO.
Nå kan det være lurt å smøre seg med solkrem, fylle en vannflaske og forberede seg på hardt, men tilfredsstillende arbeid. Print ut veilederen for din region og følg rådene fra steg 2. Under kan du kjøpe frømiks til din region.
Norske blomsterengfrø fra NIBIO Landvik av viltvoksende arter tilpasset norsk klima. Sone 1: Regional frøblanding for Sørøstlandet; Tørrengblanding (Lindesnes-Svenskegrensa i lavlandet opp til 200 moh). Sone 1: Regional frøblanding for Sørøstlandet; Friskengblanding (Lindesnes-Svenskegrensa […]
Nå som solkremen er tom og det harde arbeidet er over, kan det være lurt å smøre seg med tålmodighet. Å etablere blomstereng kan ta lang tid. Dersom det har vært plen der du lager eng kan plenen ha blitt gjødslet og grunnen være næringsrik. Pass på å gjøre skjøtsel etter veilderens beskrivelse i steg 3 og om noen år vil enga di bli fin! Allerede første vår etter såing er det mulig å se gode resultater.
Lykke til! 🐝
Vi ønsker å gi en superstor takk til NIBIO for arbeidet de gjør med å produsere frøblandinger, veiledere og for å gjøre informasjon om dette tilgjengelig for allmenheten!
Lokalvalget nærmer seg med stormskritt, og vi har satt sammen en guide til hvordan du også kan bli med å stemme for humla!
Nå er det snart lokalvalg og lokalpolitikere er superviktige for oss ville, pollinerende insekter. Visste du at de fleste beslutningene som påvirker oss blir vedtatt av de folkevalgte i kommunene? Besluttninger rundt nedbygging og forvaltnng av naturområder ofte gjøres på lokalt nivå.
Arealendringer er hovedårsaken til at arter dør ut og det gjelder i høyeste grad oss! 17% av artene blant Norges ville bier er truede arter og hele 6 av oss humler står på rødlisten. Snakk med listekandidater nå i valgkampen om hva de har tenkt om oss humler og de andre insektene! Her har vi satt sammen en liste med gode spørsmål du kan stille kandidater, representanter på stand eller kanskje spørre deg selv når du leser partiprogrammer ol.
Ja til blomster! Hvordan skal partiet sørge for at det blir blomster med pollen og nektar til bestøvende insekter i kommunen? Stikkord: Stanse nedbygging av kulturlandskap, vente med kantklipper av artsrike vegkanter til etter blomstring, innkjøp av pollinatorvennlige planter til offentlige uteområder, sette av areal til blomstereng, tiltak for å fjerne skaldelig fremmedarter.
Ja til kunnskap! Hva vet partiet om artene som finnes i kommunen? Vet dere nok for å ta vare på humler og andre seksbeinte bidragsytere? Stikkord: Naturmangfoldsplan, kartlegging, naturrådgiver i administrasjonen, krav til utredninger av biologisk mangfold i byggesaker. Har partiet noen tanker om skolehager og/eller hvordan barna i kommunen skal bli kjent med naturen og økosystemet?
Ja til klimatiltak! Hva har partiet tenkt å gjøre for å stoppe utslipp av klimagasser og lagre karbon? Stikkord: 2 humlearter er på rødlisten som følge av global oppvarming, klimasaken er også en pollinator-sak!
Resurser i valgkampen:
Her kan du også lese vår Politiske kokebok. Dette er en ressurs for de som vil gå det ekstra steget, og virkelig vise det politiske Norge hva humla er laget av!
En gang i tiden blomstret det vakre landskap av frodige slåttemarker, rike på farger og mangfold. Summingen fra humlene, spillignen fra gresshoppene og sangen fra fuglene kunne høres fra store avstander. Det bugnet av liv. Diversiteten av blomstrende planter tilgjengeliggjorde både pollen og nektar for mange arter bier, humler og sommerfugler. Med et så høyt antall pollinerende insekter, ble det også mulig for rovinsektene å overleve. Man kunne vitne krabbedderkopper bukse frem for å fange en blomsterflue mens helikopter-liknende øyenstikkere fanget byttet sitt i lufta. Også fuglene nøt godt av dette landskapet som kunne fungere nesten som en all you can eat buffet.
Roald Bengston i aksjon
Dessverre er disse en gang så vanlige områdene i ferd med å forsvinne. På 1800-tallet var slåttemarkene et vanlig syn i Norge. Store områder ble driftet aktivt, og var viktige både for dyr og mennesker. Slåttemarkene var en kilde til smakfullt dyrefôr, men også nyttige planter som ble brukt til både medisin og krydder. Prestekrage, rødknapp, gulmaure, perikum, knoppurt og blåklokke var vanlig å observere. I dag har vi mistet mesteparten av de opprinnelige slåttemarkene som nå er ansett som kritisk truet. Naturen har blitt forvandlet med vår intensivisering av jordbruket, og de tradisjonelle metodene med å høste slåttemarker til vinterfôr har blitt forlatt. Dette fører til at slåttemarkene gror igjen og artssammensetningen blir snudd på hodet. Mangfoldet av blomstrende planter blir overskygget av skog og tilgjengeligheten på pollen og nektar til biene reduseres kraftig. Dermed blir det også mindre mat til rovinsektene og fuglene, og artene som er avhengig av åpne plasser mister leveområdene sine.
Humler på rødknapp, en svært populær blomst blant pollinatorene
For å kunne bevare de siste slåttemarkene, trenger vi en felles innsats. Vi må gjenoppta skjøtselen for å hindre gjengroing, øke bevisstheten blant folk og bidra med aktiv forskning og kartlegging. I sommer har vi gjort nettopp dette. Sammen med Roald Bengston kartlegger vi slåttemarker for å undersøke hvilke insekter som finnes her. Dette er viktig for å øke kunnskapsgrunnlaget vårt om hvilke arter vi risikerer å miste om slåttemarkene forsvinner. Sammen kan vi sørge for at humlene og de andre insektene fortsetter å suse i slåttemarkene også i fremtiden.
Den 21. juni feiret vi 10-årsjubileum for La Humla Suse sammen med nabolaget. Til tross for kraftig regn, ble det en vellykket feiring med diverse aktiviteter for små og store. Ungene fikk prøve seg på forskjellige oppgaver som å lage bursdagskrone og tegne med kritt. Det ble også ansiktsmaling og en aldri så liten fotoshoot i vår hjemmesnekra fotohumle. Vafler med pollinert syltetøy og saft ble servert til både ivrige unger og voksne. Vi gleder oss allerede til neste gang!
Tusen takk til Bydel Gamle Oslo for støtte til planter og bursdagsfeiring i humlegata.
Hunden Frida poserer som humledronningEn liten steinhumle på kinnet
Vafler er populærtBursdagskroner in the making!
Tusen takk til Lerum for spons av deilig pollinert saft og syltetøy til vaflene! <3
Kløverhumle har stått på «Norsk rødliste for arter» siden 2010 og er listet opp som sterkt truet (EN). Dermed er den en av de artene som har «høy til ekstremt høy risiko for å dø ut fra Norge hvis de rådende forholdene vedvarer» ifølge Artsdatabankens beskrivelse av kategorien. Det ble også utarbeidet en handlingsplan for bl.a. kløverhumle av NINA i 2016.
Den er en oftest stor, vakker og karakteristisk humle som er gullfarget eller brungul på hele oversiden med unntak av et markant sort bånd mellom vingefestene. Humlen har snau, tett og jevn behåring. Hanner har samme fargemønster som hunnene, men har i tillegg blant annet tydelig lys behåring i ansiktet og lange antenner. Kløverhumlen er en av de langtungede humleartene som, selv om den regnes som pollen-generalist ofte foretrekker planter fra erteblomstfamilien som ulike kløver- og vikkearter. Fordi den begynner sin sesong relativt sent sammenlignet med andre humlearter, kan mangel på egnede bolplasser være en av grunnene til Kløverhumlens tilbakegang, fordi den taper konkurransen om bolplassene mot andre tidligere arter.
Dens foretrukne vegetasjonstype, som beite- og slåttemarker knyttet til småskala jordbruk var det vesentlig flere av for 50-100 år og lengre siden. På grunn av gjengroing og mer industrielt og intensivt landbruk finnes det mindre areal av denne typen i dag, og det antas at dette, sammen med andre faktorer som konkurranse med andre arter, klimaendringer og fragmentering av leveområder har bidratt til at artens utbredelse og antall er i tilbakegang og har vært det over tid.
Større forekomster av kløverhumle i vårt land nå er bare kjent fra Romerike i Akershus – og da hovedsakelig i traktene Jessheim–Gardermoen og omegn fordelt på kommunene Ullensaker og Nannestad, i Kjeller-traktene i tidligere Skedsmo kommune (nå en del av Lillestrøm kommune) lenger sør, samt i noen områder i Nes kommune lenger øst.
I år vil La Humla Suse, sammen med Roald Bengston og Jurgen Wegter, kartlegge, overvåke og tilrettelegge for kløverhumle i Romerike og Indre Fosen. Kartleggingsarbeid er viktig for å få mer kunnskap om hvor denne arten holder til og for å vite mer om hvordan vi kan tilrettelegge for at den skal kunne trives og øke i antall.
Gjennom Erasmus+, har vi nå et prosjekt som vi har kalt «Let´s create a buzz», eller “La det summe!“ på godt norsk. Prosjektet er et samarbeidsprosjekt med La Humla Suses søsterorganisasjon i Sverige, Pollinera Sverige. Hovedmålet med prosjektet er å skape tverrfaglige åpne pedagogiske ressurser på nasjonalt nivå i Norge og Sverige. Vi ønsker å lage morsomme og spennende ressurser som kan engasjere flere til å spre kunnskap om hvorfor vi trenger de ville pollinatorene. Vi vil samarbeide med lærere fra begge land, og deres innspill vil bli veldig viktige for utformingen av ressursene og gjøre dem enkle å ta i bruk, både for lærere og elever. Gjennom disse ressursene ønsker vi å la elevene lære om ville pollinatorer på tvers av ulike fag. Ved å knytte dem til fag som samfunnsfag, matematikk og miljøstudier, får elevene en helhetlig læringsopplevelse som også fremmer kritisk tenkning og problemløsning.
Barn er framtidens helter. Ved å lære dem om den viktige rollen som ville pollinatorer spiller i naturen, gir vi dem verktøyene de trenger for å gjøre en forskjell. Gjennom utdanning lærer barna hvordan de kan ta vare på miljøet ved enkle handlinger som å fjerne skadelige arter og verne om naturlige habitater. På denne måten får de en følelse av ansvar og eierskap for å ta vare på våre lokale miljøer. Vi tror også at ved å engasjere seg for pollinerende insekter, vil de få en dypere forståelse for hvordan alt henger sammen i naturen. For å gi en variert og spennende læringsopplevelse, vil ressursene våre inneholde både aktiviteter i klasserommet og utendørs. Vi vet at å være ute i naturen gir oss bedre helse og livskvalitet, så vi ønsker å gi elevene muligheten til å utforske og oppleve naturen på nært hold. Vi ser frem til at ressursene er klare, og håper at DU og dine elever vil ønske å ta dem i bruk.
Prosjektet støttes av Direktoratet av høyere utdanning og kompetanse.
La Humla Suse har gjennomført kantsoneprosjekt med bønder på Østlandet over flere år. Dette har vært veldig vellykket, og vi har sett at mange bønder har et stort engasjement for å restaurere de viktige blomsterrike kulturlandskapene. Derfor ønsker vi å gå et skritt lenger, og lage en veileder om gjenkjenning og skjøtsel av “pollinator-kantsoner” for bønder, andre engasjerte grunneiere og landbrukskontor på Østlandet. Dette håper vi skal hjelpe bonden og andre interesserte til å gjenkjenne de beste arealene for restaurering og skjøtsel av pollinatorhabitat på egen eiendom. Med på laget har vi kulturlandskapsrådgiver Ann Norderhaug som skal skrive veilederen. I tillegg vil Monica Marcella lage illustrasjoner, slik at veilederen blir vakker og lett å bruke.
For at tiltakene skal bli så spisset som mulig, og for å gjøre det lett for engasjerte bønder og kommuneansatte i landbruksavdelinger å gjenkjenne ulike typer areal, bruker vi signalplanter. Gjennom tilstedeværelsen av disse plantene kan vi si noe om miljøforholdene der de vokser. De kan også indikere at andre arter, som ulike pollinatorer, er sannsynlig å finne samme sted. Ved å ta vare på områder med naturlig engflora, beskytter vi de mest sårbare artene som slåttehumle og kløverhumle. Prosjektet skal gå over to år, og veilederen blir trykker før insektsesongen 2024. Vi håper at denne kan være nyttig for mange og at også DU blir inspirert til å ta vare på vikitge humlehabitater.
Skape, planlegge, gjennomføre og ferdigstille prosjekter. Det er en fordel om du har erfaring med prosjektledelse. I første omgang vil du bli prosjektansvarlig for tre av våre prosjekter; Humlevandringer, Erasmus-prosjektet vårt «Make a buzz» og bydelsprosjektet «Hør humla».
Produsere og kvalitetssikre faglig innhold i LHS sine prosjekter, publikasjoner og nettside/SoMe.
Kommunikasjon: Planlegging, innholdsproduksjon og drift av LHS sine kontoer i sosiale media.
Prosjektledelse: Organisere, koordinere og delta på aktiviteter og oppdrag der vi formidler om humler og organisasjonen, mot målgrupper med ulikt kunnskapsnivå og i alle aldre.
Følge opp og støtte frivillige i organisasjonens aktiviteter, samt legge til rette for- og sørge for mer frivillighet og ideelt arbeid knyttet til foreningens formål.
Stillingen krever at du kan jobbe selvstendig, og at du har lett for å sette deg inn i nye arbeidsoppgaver da organisasjonen har stadig nye oppdrag og prosjekter på gang. Vi er derfor på utkikk etter deg som tar initiativ og er løsningsorientert. En eventuell forlengelse av stillingen avhenger av at vi får igangsatt nye prosjekter. Det er derfor en fordel om man er idérik og har forslag til- og evne til å utforme nye prosjekter, samt erfaring med søknadsskriving- og rapportering.
I en liten organisasjon vil du måtte være innstilt på å bidra med de oppgavene som trengs.
Faglig kunnskap, initiativ, engasjement, gode samarbeidsevner, personlig egnethet, samt erfaring og resultater fra arbeid i frivillige organisasjoner vil vektlegges.
Vi kan tilby:
Varierte arbeidsoppgaver og dager, men spennende utfordringer både faglig og med formidling og prosjekter.
En arbeidsplass hvor du kan være med og utgjøre en forskjell og forme din egen jobbhverdag gjennom å skape nye prosjekter og aktiviteter samt utvikle organisasjonen videre.
Hyggelig arbeidsmiljø med engasjerte og driftige kollegaer.
Gode og fleksible arbeidsrammer med bl.a. mulighet for fleksitid og hjemmekontor.
