Les den her!
2022 suste av gårde og for La Humla Suse ble det et innholdsrikt år fylt med massevis av spennende prosjekter og herlige opplevelser.
I rapporten kan du lese om alle aktivitetene i 2022 og se mange fine bilder som ble tatt underveis.
Heldige oss som har så mye fine frivillige, ansatte og andre ressurspersoner med oss, tusen hjertelig takk for året som gikk, og vi gleder oss allerede til humleaktivitetene og kunnskapen som det nye året bringer.
Vi sssummes! <3
Hva kan du gjøre for humla i januar?
2023s nye humlekolonier ligger nå i bakken, som egg i en humledronningas bakkropp. Foreløpig sover hun sin søteste vintersøvn, mens vi går og lengter etter lys, varme og vårens første summelyd.
De ivrigste blant oss har kanskje begynt å planlegge årets planteprosjekt og har kanskje allerede bestilt sine tomatfrø som kan gå i jorden i slutten av måneden. Men for de fleste av oss er det litt tidlig å starte med balkong- og hageforberedelser nå. I stedet kryper vi sammen under teppet med en stor kopp med varmt innhold og en god bok. Det morsomme er at mens vi koser oss på denne måten kan vi faktisk gjøre noe bra for insektslivet. Vi kan lære mer slik at vi kan fremsnakke de pollinerende insektene til andre, og sørge for at saken holdes varm.
I dag vil jeg derfor løfte frem noen bøker som ikke bare nærer humlenerden i deg, men som er fine å drømme seg bort i. Dette er nemlig litteratur som handler om det fantastiske, unike og viktige kulturlandskapet vårt – de fleste humlearters naturlige hjem. Personlig har disse bøkene vært til stor glede når jeg har reist og gått tur Norge i feriene mine også. De har gitt meg inspirasjon og en dypere forståelse av landet vi bor i og artsmangfoldet som hører til, men ikke minst har de gitt veldig gode leseopplevelser der og da. Begge bøkene har et nydelig billedmateriale og kan godt ligge fremme i stua gjennom vinteren om minne oss om at den grønne årstiden er på vei. Er du bonde eller grunneier med større areal har du en fantastisk mulighet til å skape og vedlikeholde gode leveområder, og for deg vil nok denne litteraturen kunne være til ekstra hjelp og motivasjon dersom du ikke kjenner til utgivelsene fra før av.
«Seterlandskapet»
Forfattere: Ann Norderhaug, Bolette Bele, Håkon Tunon
Utgitt: 2019, NIBIO
ISBN 9789188083180
Kan bestilles hos Natur og Fritid
Eller lastes ned her:
«Folka og landskapet»
Forfatter: Ellen J. Svalheim
ISBN: 9788245025187
Utgitt: 2019, Fagbokforlaget
For dere med ekstra grønne fingre, botanisk interesser og/eller et sted å etablere blomstereng anbefaler vi:
«Frøboka»
Om å naturlig blomsterengflora og hvordan samle frøene selv.
Forfatter: Ellen Svalheim
Utgitt: 2021, Fagbokforlaget
ISBN: 9788245035025
Kan bestilles hos La Humla Suse.
«Bondens kulturmarksflora»
Som består av fem felthåndbøker. De er utarbeidet for regionene Sørlandet, Vestlandet, Østlandet, Midt-Norge og Nord-Norge i perioden 2008 – 2018. De egner seg for bønder, lærere, elever, forvaltningen og allmennheten for øvrig. Artene er sortert etter blomsterfarge, og man kan lett slå opp ved hjelp av en farget kant i margen. Kjennetegn, skjøtselsbehov, utbredelse, dialektnavn og tradisjonell bruk av plantene beskrives.
Forfattere: Bolette Bele, Ann Norderhaug
Forlag/produsent NIBIO
ISBN 9788217007791
Kan bestilles hos Natur og Fritid, eller hør med ditt lokale landbrukskontor.
«Skjøtselsboka»
Skjøtselsbok for kulturlandskap og gamle norske kulturmarker.
Forfattere: Ann Norderhaug
Utgitt: 1999, Landbruksforlaget
Kan lastes ned kapittelvis fra:
https://www.miljodirektoratet.no/publikasjoner/publikasjoner-fra-dirnat/annet/skjotselsboka/
Eller bestilles i bokformat hos f.eks. ARK eller Norli.
God lesing!
Teksten er skrevet av Monica Marcella Kjærstad
Rødt er julens farge. Fargen symboliserer kjærlighet og mange mener at det er nettopp derfor denne fargen brukes nå i julehøytiden. En høytid hvor nære relasjoner og familie står i sentrum.
Rødt er imidlertid også en varslingsfarge. En farge som er ment å sette folk i alarmberedskap. I Norge har vi en Rødliste som inneholder en oversikt over truede arter. Fargevalget er ikke tilfeldig. Listen signaliserer at det står kritisk til med disse artene og at det må tas grep. Kanskje bør vi tenke at fargen også her signaliserer kjærlighet, og at artene som har havnet på lista fortjener langt mer kjærlighet enn de til nå har fått.
I Norge står flere arter på rødlista – deriblant seks av trettifem humlearter. Vi i La Humla Suse jobber for å sikre levevilkårene til alle humleartene vi har her til lands.
For å rette ekstra søkelys mot de mest sårbare artene nå i julen, har vil lansert en rødliste-kampanje. Du kan da gi en symbolsk gave til støtte for en rødlistet humleart (25 kr til 250 kr).
Om du ønsker kan du gi donasjonen i en annen persons navn, som en julegave til vedkommende. Da bidrar du til å gjøre mottaker ekstra oppmerksom på utfordringen denne arten står ovenfor.
Kystlynghei er et av våre vakreste kulturlandskap. På sensommeren kan du vitne vegetasjonen omformes fra et noe beskjedent syn, til å bli et helt idyllisk fristed hvor bekymringer visner bort.
Den vintergrønne planten røsslyng, skyter plutselig fart og store områder farges purpur når blomstene åpner seg. Pollinerende insekter på jakt etter nektar eller pollen tiltrekkes raskt av denne blomstringen. På en mild dag uten nedbør trenger du ikke vente lenge før en humle flyr forbi. Lyden av summingen fungerer som beroligende bakgrunnsmusikk, mens duften av honning gjør hele opplevelsen enda søtere. Men selv dette eventyret bærer preg av noe dystert.
Dessverre er det nemlig slik at de aller fleste av våre kystlyngheier har forsvunnet. I dag er det kun rundt 10% som er bevart i Norge, og naturtypen har fått status som sterkt trua. Det betyr at sjansen for at den ikke vil finnes her om 50 år er stor. Hovedgrunnen til denne nedgangen er at vi mennesker har endret måten vi bruker områder på. Kystlynghei er avhengig av kontinuerlig beiting, brenning og rydding for å ikke gro igjen. I tillegg er naturtypen sårbar for planting av skog og nedbygging, til for eksempel industri. Dette er trist for oss som liker å ferdes her, men også for de artene som holder til i disse områdene. En av disse artene er kysthumla.
Kysthumla er en av våre 5 rødlista humler. Den er også, etter min mening, den aller vakreste. Med sitt oransje bryst og sin gule bakkropp, er det vanskelig å ikke la seg bli fascinert. Denne humla finnes langs kysten og kystlynghei er et viktig habitat. Nedgangen i naturtypen har derfor trolig også påvirket populasjoner av humlen negativt. Kysthumla livnærer seg i stor grad av lyngplanter, og har derfor trolig alltid hatt en begrenset utbredelse. Dette gjør humlen ekstra sårbar mot endringer av leveområdet sitt. En nedgang eller forsvinning av denne humlearten kan føre til en rekke konsekvenser.
Mange ville planter blir pollinert av humler, noen ganger også hovedsakelig av spesifikke humlearter. Derfor vil det være sannsynlig at en nedgang i antall eller diversitet av humler også fører til endringer i plantesamfunn. Disse endringene vil følgelig også bidra til endringer hos herbivorer og andre dyr avhengig av planteressurser, samt føre til kaskadeeffekter enda høyere oppe i næringskjeden. I tillegg kan en nedgang av pollinerende insekter virke negativt for arter som lever av insekter, som for eksempel fugler. Om dette ikke er synd nok i seg selv, vil det også føre til ulemper for oss mennesker. Mange av de avlingene vi dyrker, er nemlig avhengig av, eller tar fordel av å bli bestøvet av ville pollinatorer. Tap av humler vil derfor også kunne føre til store økonomiske tap.
Kartlegging av biodiversitet er avgjørende for å kunne overvåke hvordan populasjoner og samfunn endrer seg over tid. Dette er noe jeg ønsker å bidra med i min masteroppgave. Her har jeg vært så heldig å få tilbringe nesten 6 uker i felt ute i lyngheiene. I oppgaven studerer jeg diversiteten av pollinatorer i lynghei og gjengrodde områder. Jeg har fått vitne med mine egne øyne, og fått et helt personlig forhold til, både den trua naturtypen og den rødlistede kysthumla. Og, selv om jeg heldigvis fant en del individer, har de nesten utelukkende blitt funnet på den ene lokaliteten med godt bevart lynghei. Dette gjenspeiler igjen sårbarheten arten står ovenfor når vi ender leveområdet dens. Det beste vi kan gjøre for kysthumla er derfor å vedlikeholde kystlyngheiene, det eldste kulturlandskapet vi har.
Teksten er skrevet av Susanne Zazzera
Humlekassen Humlebo er en gave både til mottakeren og naturen. En humlekasse tilbyr bolig til humledronningen og hele hennes koloni.
I perioden 10. november til 10. desember selger vi Humlebo for kun 450 kr (opprinnelig pris 540 kr).
Humlekassen kan settes ut i hagen, på en balkong eller i et skogbryn. Trehumla er den hyppigste gjesten – en humleart som finnes over hele landet. Humlebo kan derfor gis til favorittonkelen i Sør-Norge, eller bestemor fra Nord.
Humlekassen kommer flatpakket. Den er designet av humlekasseekspert Atle Mjelde og er produsert av snekker Gunnar som holder til et steinkast unna kontorene våre på Tøyen, Oslo.
Ønsker du å gi bort hjemmelagde julegaver i år? Humlene flytter gjerne inn i hjemmesnekrede humlekasser også. Vi har laget en liten instruksjonsvideo som viser hvordan du går frem og en veileder som viser hvordan du lykkes med humlekasser.
Har du hørt om rødknappsandbien? Sannsynligheten er kanskje liten, og enda mindre for at du faktisk har sett denne solitære bien. Arten er nemlig kategorisert som kritisk truet (CR) på norsk rødliste og finnes kun på en håndfull lokaliteter i lavlandet øst i Sør-Norge.
Hunnen av rødknappsandbie (andrena hattorfiana) er karakteristisk med ofte et tydelig rødt bånd på fremre del av en ellers mørk bakkropp. Hun er særlig karakteristisk når bakbeina er dekket med løst rødt pollen som matcher det røde båndet på bakkroppen (men det røde båndet mangler omtrent på halvparten av hunnene, som da er såkalt «melanistiske»). Hannen ser annerledes ut med sin slanke mørke kropp og sitt iøynefallende hvite munnskjold, som ved første øyekast kan minne om en hvit snute.
Rødknappsandbie er helt avhengig av planten rødknapp i mengder og lager ikke yngleplasser lengre unna enn en halv kilometer fra vertsplanten. Hunnen graver ut ganger til larvene i løs sandholdig jord i blant annet slåttemark, ugjødslet beitemark og blomsterrike veikanter, hvor også vertsplanten rødknapp vokser i mengder.
Tidligere var rødknappsandbien utbredt over store deler av lavlandet i Sør-Norge. I dag er arten i kraftig tilbakegang og finnes kun et fåtall steder; og i enkelte områder med kun svært få individer. Hovedgrunnen til tilbakegangen er omleggingen av landbruket og tap av viktige leveområder, og da spesielt i de senere tiår. Mange av leveområdene har blitt for små og fragmenterte til at arten har kunnet opprettholde levedyktige bestander.
Det har i flere år blitt lett forgjeves etter rødknappsandbie på mange steder hvor arten tidligere har blitt funnet, men også på nye potensielle steder med mye rødknapp og gode gravemuligheter.
Sommeren 2022 har La Humla Suses egen entomolog og kartlegger, Roald Bengtson, vært ute i felt for å lete etter rødknappsandbie på tidligere kjente lokaliteter og på potensielle nye lokaliteter for arten i Aust-Agder.
Da ble det kun funnet ti eksemplarer av rødknappsandbie, fordelt på tre kommuner (Gjerstad, Tvedestrand og Grimstad). Heldigvis ble det funnet mer rødknappsandbie på Østlandet, under et oppdrag som andre hadde der i 2022. Det er en bra forekomst av arten i et område i hver av kommunene Ullensaker og Nannestad, samt på Fredriksten festning i Halden. En gladnyhet er at rødknappsandbien ble oppdaget ny for tidligere Buskerud fylke i 2022.
Et viktig budskap i Roald Bengtsons rapport er at det virkelig haster å få på plass tiltak for storparten av lokalitetene der rødknappsandbie er funnet i Aust-Agder. Dessuten er mer kartlegging høyst nødvendig både for å overvåke arten, og for å oppdage nye lokaliteter der arten kan finnes.
Prosjektet «Overvåking av rødknappsandbie i Aust-Agder i 2022» ble gjennomført med støtte fra Miljødirektoratet gjennom Statsforvalteren i Agder, og La Humla Suse takker for oppdraget og bevilgningen.
Vil du vite mer?
Teksten er skrevet av Karoline Aasen Skryten
Lyst til å bli medlem i La Humla Suse? Melder du deg inn nå (fom. 1. november) får du medlemskap for både 2022 OG 2023. Dette gjelder alle typer medlemskap, også gavemedlemskap.
Som medlem i La Humla Suse støtter du vårt arbeid med å sikre humlens levevilkår i Norge. La Humla Suse trenger både pengene som medlemskontingenten gir, men et solid medlemsgrunnlag styrker også vår stemme i møte med beslutningstakere. Sammen kan vi vise at vi er mange som er opptatt av at det tilrettelegges bedre for ville pollinerende insekter.
Som takk får du en hyggelig gave som kan komme godt med i disse førjulstider. Vi legger ved en humlepins, to bokmerker og julepakka (som består av et julekort med en humleversjon av den tradisjonelle julekrybben og fire pakkelapper du kan dekorere årets julegaver med).
La Humla Suse tilbyr ulike typer medlemskap. Kontingenten betales årlig og det er nå enkelt å betale med Vipps.
La Humla Suse har nå fått en egen gavemedlemskapsordning. Kjenner du noen som er ekstra engasjert i humler og naturmangfold? Da er kanskje et medlemskap i La Humla Suse den perfekte julegave! Etter innmelding vil du få tilgang til et gavekort som du kan skrive ut å gi til vedkommende.
Lag din egen humlelue med La Humla Suse sin helt nye strikkeoppskrift! Jeg vil gjerne dele min versjon av humlelua for å inspirere deg til et hyggelig håndarbeid. Med humler på hodet gjennom vinteren holder vi insektsaken varm sammen med knoll og øreflipper.
Det er flere fellestrekk mellom humler og høner, ikke bare legger de egg som de ruger på, men de har også krås og er sosiale vesen. Hønsestrikk er betegnelsen på en type mønsterstrikk i border og egner seg supert til å bruke opp restegarn. Det er viktig at vi bruker det vi har og tar godt vare på ressursene våre, både mat og materialer, hvis vi skal spare insektenes leveområder.
Det finnes masse fine border man kan kombinere, og det gjør ingen ting om garnet har ulike tykkelser og kvaliteter. I min lue finnes det ull fra pelssau, kvit sau, alpakka og mohair og jeg har valgt å strikke lys jordhumle og den nydelige fagerknoppurten.
Diagrammet under viser hovedfagene, men jeg har laget flatene i ulike garn og sjatteringer. I border med to eller flere farger er det lurt å ikke bruke tykt garn, spar dette til ensfargede striper.
Pinne nummer 2,5 ca 40 cm.
Strømpepinner til avslutningen.
Legg opp 130 masker
Strikk tofarget bråt 1r, 1v 8 omganger
Jeg starter fellingen etter humle-og-hjerte borden, og strikker maske nummer 8 og 9 sammen.
Neste felling er etter La-Humla-Suse borden, da strikker jeg maske nummer 7 og 8 sammen.
Nå kommer sola på toppen. Da bruker jeg mellomrommet mellom strålene til felling; mellom den første raden stråler strikker jeg to og to masker sammen slik at mellomrommet blir redusert fra 6 til 5 masker.
Flytt gjerne arbeidet over på strømpepinner nå.
Mellom strålene på andre rad gjentar jeg fellingen to ganger slik at maskeantallet med blått garn blir redusert fra 5m til 3m.
Den innerste solsirkelen strikkes over 8 omganger. Strikk et par omganger og fell deretter hver 2 omg. Ved å strikke annenhver maske sammen til du kan dra tråden gjennom, og snurpe toppen sammen på en pen måte. Fest denne tråden veldig godt.
Varm hilsen Monica Marcella Kjærstad
Vi i La Humla Suse er heldige!
Vi møter barnehagebarn, bønder og hageentusiaster som alle digger pollinerende insekter og ønsker å hjelpe dem.
For humla, vår elskelige, pelskledte bestøver, og hennes seksbente venner er lette å like. Og ikke bare fordi de er iøynefallende og søte, men fordi de er så nyttige. For oss tobeinte, nakne aper, som forfatteren Desmond Morris kalte oss mennesker.
Men i dag skal jeg ikke fokusere på at mer enn 80 % av alle Europas blomsterplanter pollineres av insekter, og hvor viktig det er for vår matproduksjon. For ikke å snakke om alle de ANDRE artene i naturen som legger sin lit til insektene, og at uten insektene vil faktisk prosesser og funksjoner i naturen bryte helt sammen.
Nei, i dag skal jeg snakke om insektenes rett til å være her, sammen med oss. Vi, de nakne apene i Norge, har laget en Grunnlovsparagraf for å sikre nettopp dette. § 112, men den bryr jo de fleste andre arter seg lite om, på linje med de fleste beslutningstagere dessverre.
Vi i Norge er heldige. Vi har faktisk en egen «Pollinatorstrategi» og en «Tiltaksplan for ville pollinerende insekter», og det er det jo langt fra alle land som har. Problemet er at med disse dokumentene følger det ingen øremerkede midler eller mandat. Det pulveriserer ansvar gjennom de ulike sektorene, og i mellomtiden bygges leveområder for pollinatorene ned, ned, og atter ned. Eller de forringes på grunn av overgjødsling, mangel på riktig skjøtsel eller for intensivt drevet jordbruk og skogsdrift.
I de senere år har det vært en nedgang i artsrikdom og mengde av pollinatorer globalt. Dette skjer også i Norge. Av alle pollinerende insekter er 24,2 % på Rødlista og 13,8 % er vurdert som truet. Dette betyr at pollinerende insekter som gruppe, både har en høyere andel rødlistearter og en høyere andel truete arter, enn alle vurderte. Dessuten regnes 20 pollinerende arter alt som utdødd fra Norge. Også blant biene står det dessverre dårlig til. Hele 17 % av villbiene og humlene er truet og nesten 31 % er på Rødlista.
I vår organisasjon ser vi imidlertid et engasjement for insektene generelt og pollinatorene spesielt. Folk lar gresset gro og lager eng, de velger blomster som gir rikelig med nektar og pollen i hagen. Barnehagebarn sår blomkarse og solsikker. 6 klassinger legger inn arter i Artsobservasjoner. Bønder søker tiltaksmidler og restaurerer skrotmark for å lage nye leveområder.
Og heldigvis er det slik at alt det vi gjør for humla også er bra for andre bier, biller, sommerfugler, maur, edderkopper, fugler, frosk, flaggermus og piggsvin. Flere av disse er også truet. Men truet eller ei, alle har lyst og rett til å leve. Og det skal de jammen meg få lov til!
Nå trenger vi oppfølging fra toppen, ikke reduksjon i støtteordninger. Vi trenger mandater og øremerkede midler så det monner! La Humla Suse er på jobb for humla, uten noen statsstøtte, men i dag vil vi spesielt rette oppmerksomheten mot kutt i midler til kartlegging og mangel på midler i insentivordninger.
Vi vil ha blomster og bier! Vi vil la humla fortsette å suse! Og det allerede i går, eller i hvert fall før det er for sent!
Appell av Sturla Kristoffer Naas Johansen
Fra markeringen Sammen for Naturen, 15. oktober
Arrangert av Naturvernforbundet
Bruk høsten til å forberede for våren. Våren er nemlig en kritisk periode for mange insekter og de er helt avhengig av tilgang til næringsrike blomster. Da er det kjekt at du kan planlegge for en skikkelig blomsterbuffet allerede om nå om høsten. Dersom du klargjør en lekker løklasagne av blomsterløk før frosten kommer, vil du kunne nyte synet av tidligblomstrende planter etter en lang vinter og humla vil få livsnødvendig mat.
Det er verdt å legge litt ekstra omtanke i valg av blomster. En ting du bør ta hensyn til er blomstringstid. Velg løker som blomstrer i forskjellige perioder slik at de ulike blomstene avløser hverandre gjennom våren. Krokus og snøklokker blomstrer for eksempel allerede i februar, etterfulgt av snøstjerner og påskeliljer. Blomstringstiden står oppført på forpakningen til løken. Ved å ta hensyn til blomstringstid lager du en effektfull løklasagne som tilbyr næring til ulike tider.
Du lager enkelt en løklasagne ved å plante løk i flere lag om høsten.
Ingrediensliste:
Slik gjør du:
Så er det bare å ønske insektene bon appétit!
La Humla Suse har i 2022 hatt et samarbeidsprosjekt med borettslag i Oslo og Viken hvor vi blant annet har laget blomsterlasanger som et av mange tiltak for ville pollinerende insekter. Prosjektet er finansiert av Bergesenstiftelsen.
