La Humla Suse har utarbeidet en generell skjøtselsveileder som presenterer metoder for tilrettelegging, slik at et mangfold av insekter skal trives også i et moderne jordbrukslandskap.
Jordhumle på hundekjeks. Foto: Monica Marcella Kjærstad
Driften på norske gårdsbruk har endret seg mye det siste århundret. Jordbruket har i stor grad gått fra ekstensiv drift med god utnyttelse av naturbeitemark uten innsatsmidler, til intensivert drift med produksjon av korn og gras, gjødsling og økt slåttehyppighet. Store arealer har dessuten gått ut av drift, noe som har resultert i stadig mer gjengroing.
Som et resultat av den endrede driften har biomangfoldet knyttet til landbrukslandskapet endret seg markant. Særlig har plantediversiteten og tilgangen til pollen og nektar for pollinerende insekter blitt redusert. Det har gitt færre pollinerende insekter i jordbrukslandskapet, noe som igjen betyr en reduksjon i tjenestene de pollinerende insektene tilbyr i form av pollinering av landbruksvekster og ville vekster i området rundt dyrka mark. Gjengroing og arealendring ansees nå som den største trusselen mot pollinerende insekter som lever i og rundt åpen gressmark.
La Humla Suse jobber for at hager og balkonger i Norge skal være best mulig levested for humlene. Å plante ut blomster som gir mat til våre ville pollinatorer er noe av det enkleste og viktigste vi kan gjøre for dem, men da er det viktig at vi velger riktige planter.
Vi har laget en liste over planter vi anbefaler som humlevennlige. Lista er kort og konsis, hvor baktanken er at dette skal være sikre vinnere fremfor en komplett oversikt. Kort fortalt har disse plantene rikelig med pollen og nektar, og de er ikke svartelistet. Se en nøyere forklaring i selve dokumentet.
I tillegg har vi plukket ut seks planter for tre ulike årstider; våren, sommeren og høsten. Også disse er gode for humlene, er ofte enkle å finne på hagesentre, og utgjør ikke en trussel for norsk natur. Vi har fokusert på flerårige planter (disse koster gjerne litt mer enn ettårige planter, men de vil komme år etter år og til gjengjeld bli billigere over tid).
Vårblomster (mars, april og mai)
Om våren er det ofte løkblomstene det går i. Disse plantes ut på sensommeren og høsten før frosten inntreffer. Dette er fordi løken trenger en vinter for å kunne slå ordentlig rot i bakken. Dette kan du lese mer om i vår tidligere artikkel om høstløk. Ettersom løkplantene inneholder frostvæske for å overleve de kalde temperaturene som kan komme tidlig på våren, er disse ypperlige planter å ha tidlig på våren. Men vi har også tatt med noen planter som ikke er løkplanter for å gi litt variasjon i utvalget. Blant løkplantene finner vi begerkrokus som blomstrer fra mars, og påskeliljer og svibler som blomstrer fra april. Utenfor løkplantene har vi foreslått julerose som kan blomstre så tidlig som fra februar, kusymre som blomstrer fra april, og alunrot som blomstrer fra mai.
Sommerblomster (juni og juli)
Om sommeren så bokstavelig talt blomstrer det av valgmuligheter, og det er definitivt den sesongen som er enklest å finne planter til. Men vi har allikevel valgt seks forskjellige planter som er svært populære blant humlene. Mange av sommerblomstene kan blomstre langt utover høsten dersom de får riktig og godt med stell. Er man flink til å knipe av visne blomster før de får produsert frø, og gi dem næring ukentlig, vi planten fortsette å produsere blomster. Dette kan gi svært vakre resultater som både ser pent ut, dufter godt, og gir humlene et svært viktig matfat. Vi har valgt ut de skyggeglade plantene bladlilje (Hosta) og storkenebb som blomstrer fra juni, samt den svært vakre pionen som også blomstrer fra juni. I juli har vi valgt den populære lavendel planten (pass på at det ikke er sommerfugllavendel, den er ikke en staude i Norge), isop og oregano (bergmynte).
Høstblomster (august og september)
Å kalle august for høst er kanskje litt i grenseland, men mange av høstplantene som blomstrer utover høsten begynner å blomstre allerede i august. Derfor blir det litt mer logisk å sette august i høstkategorien. Om høsten kjenner vi ofte på den siste sommervarmen, og samtidig som det går mot mørkere tider vil vi sakte, men sikkert kjenne at kulden trekker på. Heldigvis for humlene finnes det et relativt variert og fargerikt matfat helt frem til frosten setter inn for alvor. De siste humledronningene kan faktisk fly helt til midten av november, så det er viktig å ha planter som dekker store deler av høsten også. I august finner vi purpursolhatt, høstsolbrud, oktoberbergknapp (eller andre smørbukk planter) og kattehale er planter som en deilig følelse av høst med sine flotte høstfarger. I september starter blomstringen av høstormedrue og vi går inn i sesongen for røsslyng og andre lyngtyper.
Hvert år kan du lese innlegg på sosiale medier om de bittesmå humlene som surrer rundt seint på våren og tidlig på sommeren, men er de egentlig babyer?
Disse små humlene er definitivt dronningens døtre. Oppfostret tidlig på året mens dronningen må sanke mat og stelle barn helt alene. Ikke er det flust med pollen og nektar så tidlig på året som disse ungene er født heller. For humlene avgjør faktisk mengden næring de får hvor store de ender opp med å bli. De færreste leddyr, som er ordenen insektene tilhører, bytter hud etter de er voksne. Men først skal de klekkes. Så godt som alle insekter legger egg (med unntak av noen få arter som kan føde levende kloner av seg selv som feks bladlusene).
Egg og larver. Illustrasjon: Monica Marcella Kjærstad
Eggene dronninghumla legger, blir omsorgsfullt puttet i en liten vokskrukke sammen med et lite forråd av pollen og konserverende spytt kalt biebrød. Voksen produserer hun selv og den utskilles på undersiden av bakkroppen og modelleres til krukkeform ved hjelp av munndelene hennes. Det ligger flere avlange, hvite, halvtransparente egg i en krukke. Disse ruger dronningen på så ofte hun kan. Hun ligger oppå dem og lager varme med dirrende vingemuskulatur, mens hun slurper i seg oppsamlet nektar fra en egen beholder.
Når eggene klekker kommer det en liten larve ut av hvert egg. Larver som lever i mørket under jorda har sjeldent farger eller mønstre slik som sommerfugllarvene har. Humledronningens avkom er tykke og hvite små spisemaskiner uten øyne eller bein. I tillegg til å ete all maten som ligger i krukken blir de fôret av dronningen. Hun, og etterhvert alle døtrene hennes, har en liten honningmage som hun/de kan gulpe opp nektar hun/de har slurpet til seg fra blomstene oppe i sollyset tidligere. Uten synssans og bevegelsesmuligheter lever larvene et passivt liv der det å fortære gulpe-nektar og biebrød er eneste gjøremål. De har små sansehår i huden sin, men hva de enser av honningduft og de klissete omgivelsene sine som består av voks, spytt, pollenkorn og seig sukkersaft er ikke så godt for oss mennesker å si. Larvene har akkurat som de voksne insektene et ytre skjelett, men i det tidlige stedet av livet er det ikke særlig hardt og mye mer tøyelig.
Når de er ferdigspist har de est kraftig ut og går inn i et puppestadie. I puppestadiet blir de liggende beskyttet inne i en kokong de selv lager av lys, gulaktig silke fra kjertler ved munnen og oppsamlet avføring av resistent ufordøyd pollen. De som studerer humler kan se på gamle kokonger og finne ut hvilke blomster humlene har samlet mat fra, nettopp på grunn av at de bruker bæsjen som forsterkning.
Inne i puppen tar humlekroppen form. Den blir gradvis mørkere og man kan se alle de seks veldefinerte beina, følehorn og de to vingeparene. Som puppe er kroppen en samlet, symmetrisk form som etterhvert utvikler et hardt og solid ytre skjelett med tett og flott behåring i sort, med felt i hvitt, gult, brunt, orange eller rødt alt ettersom hvilken art dronningmoren og hennes make fra sommeren før har tilhørt. Metarmorfosen er like magisk i bolet under bakken som den er hos sommerfuglpuppen på kvisten eller øyenstikkeren i sivet i dammen; Nå biter den vesle humlen seg ut fra kokongen, og allerede klar for det arbeidsomme livet. Snart skal hun selv hjelpe dronningen å fostre opp nye søsken.
Men akkurat nå er hun fortsatt inne i bolmørket hvor hun ble klekket fra egget som hjelpeløs larve, fullstendig forvandlet til et blankt og bustete insekt med to store fasettøyne som kan se blomsterfarger når hun kommer ut i lyset og to flotte følehorn som kan lese luften for duft av nektar, pollen, frende og fiender. Hun har en hjerne avansert nok til å kunne orientere seg og samhandle med familien sin, og en brodd til å forsvare seg og sine. Hun er dronningens første datter, og hun er blant de minste, men hun er jammen ikke noen baby lengre og så perfekt som bare en humle kan være.
Seljas myke og lodne gåsunger er elsket av mange – og et sikkert vårtegn for oss nordmenn. Det minner om lysere og mer fargerike tider i vente, og vårens nylig våkne dronninghumler er helt avhengige av dem. Men det er ikke alle som er like glad i selja. Det må vi gjøre noe med.
Det er få ting som er like koselig som å se gåsungene på selja (Salix caprea) blomstre på våren. Man tar seg en tur ut blant de første solstrålene våren har å tilby, med fortsatt litt frost i lufta, og ser gåsungene titte frem på grenene. Det er for tidlig for bladene å spire, og de aller fleste blomstene i bakken har ikke kommet frem enda. Litt avhengig av sesong og hvor man befinner seg så begynner selja å blomstre rundt midten av mars. Det er samtidig som når de første humledronningene for sesongen våkner.
I midten av mars kan vi ofte finne snø fortsatt på bakken, og det er stor risiko for at det kommer noen frostnetter i en tid til fremover. De første blomstene som krokus, vinterblom og snøklokker tåler frosten, men gjør det dårlig om det kommer et nytt snølag. Selja derimot, tåler det aller meste. Den blomstrer til tross for frost i bakken, nye snøfall og iskalde værforhold. Det er nettopp dette som gjør den så innmari viktig.
De første humledronningene våkner opp i sin nordvendte skråning så tidlig som i midten av mars. De er utsultet etter å ha ligget i bakken gjennom hele vinteren, og de trenger mat sårt – og det fort. Grunnen til at humledronningene graver seg ned i en nordvendt skråning er for at de ikke skal våkne for tidlig. Når de nordvendte skråningene er varme nok til å vekke humledronningene skal også forholdene tilsi at «nå er det varmt nok til at mange planter har begynt å blomstre!». Men, dessverre, i våre skiftende tider er det ikke alltid slik.
Ved stadig store skiftninger i vær og temperatur, særlig nå med klimaendringene vi begynner å se og føle, kan det fort bli kaldt igjen etter varme perioder om våren. Det betyr at de fristende krokusene og vinterblommene kan forsvinne under snøen, de påbegynte epleblomstene visner bort og blir tomme matfat for humla. Heldigvis står selja klar med et lokkende matfat fullt av pollen og nektar. Selja er viktig for humlas overlevelse, og derfor bør selja også være viktig for deg.
Det er flott at flere og flere får øynene opp for å redde våre pollinerende insekter. Det er flere som velger å tilrettelegge for dem ved å plante ut gode matplanter for humler og andre bier. Men da er det viktig at det faktisk er mat tilgjengelig gjennom hele sesongen. Planter man bare ut planter som blomstrer fra juni, vil det hjelpe lite for humlene som trenger mat fra mars til mai. Ved å la selja stå, eller å plante ut seljetrær, gjør man et viktig tiltak som hjelper de første, utsultede humledronningene.
Visste du at vi har en egen veiledningstjeneste for hager og uteområder? Om du trenger hjelp og rådgiving for hvordan din hage eller kanskje fellesområdene i deres borettslag best kan tilpasses ville pollinerende insekter så kan vi kanskje bistå.
Vi i La Humla Suse jobber mye med å spre generell informasjon om hva som kan gjøres for å tilpasse områder slik at både mennesker og seksbeinte trives. I tillegg til denne generelle informasjonsdeling så tilbyr vi også mer skreddersydde veiledningstjenester hvor vi gir individuell oppfølging.
Nå som kalenderen viser februar er det på tide å starte å hageplanleggingen. Å planlegge hagen kan være både trivelig og veldig nyttig. Ved hjelp av litt ekstra oppmerksomhet til detaljer og omtanke kan du skape en hage som tilbyr pollen- og nektarrike blomster gjennom hele sesongen.
La Humla Suse sin veiledningstjeneste et digitalt tilbud så du kan få hjelp uavhengig av hvor i landet du bor. Om du er interessert så kan du lese mer om tilbudet her: www.lahumlasuse.no/veiledningstjenester-hage/
Hvordan kan vi øke bevisstheten om naturen? Hvordan påvirker klimaendringene humlene? Hvordan kan framtidige generasjoner bevisstgjøres sitt forhold til naturen? Vår flotte styreleder Monica Marcella Kjærstad snakker akkurat om dette i denne episoden av «Samtaler om naturen».
I Norge har vi 35 humlearter, men visste du at det snart kommer til å være flere?
Norge er et langt og bredt land, med humler representert i alle kommuner. Noen av artene trives overalt, som åkerhumle (Bombus pascuorum) og lys jordhumle (Bombus lucorum). Andre trives best på noen få steder, som slåttehumla (Bombus subterraneus) som kun finnes i Sør-Øst-Norge.
Humler, og andre insekter for øvrig, suser og summer rundt omkring. Det gjør de uten å forholde seg til landegrenser. Arter som kan spre seg, vil spre seg.
Arter har to type utbredelser, den geografiske utbredelsen, og den mulige utbredelsen. Den geografiske utbredelsen er den utbredelsen en art har i dag, mens den mulige utbredelsen er så mye en art kan flytte på seg. For at en art skal kunne flytte til et annet sted, må den (1), klare å komme seg til det nye stedet og (2), stedet må være et egnet sted den kan leve.
En begrensing mange arter må forholde seg til er temperatur. Noen arter trives hvor det er varmt, andre foretrekker kulde. Dette ser vi hos humlene. Noen av artene finner gjerne oppe i fjellet, som polarhumle (Bombus polaris), eller tundrahumle (Bombus hyperboreus). Klimaendringer, som fører til en økning av temperatur, kan påvirke denne distribusjonen.
Men det må ikke handle om fjell for at arter kan røre på seg. La oss tenke litt større. Under ser dere et distribusjonskart for mørk jordhumle (Bombus terrestris) i Europa. Kartene presenterer ulike scenarioer basert på FNs bærekraftmål, de to øverste kartene presenterer et scenario hvor temperaturen øker litt, de to nederste om de øker mer. Kartene til venstre er distribusjonen i 2050, de til høyre i 2100. De røde feltene viser områder hvor bestanden vil gå tilbake, de gule viser områder hvor bestanden vil være stabil, det grønne viser områder hvor bestanden vil spre seg og de lysegrå feltene er områder som ikke er egnet habitat. Uavhengig av hvilket scenario som utspiller seg, vil den mørke jordhumla spre seg mer og mer i Skandinavia. Og med slike spredninger er det ikke unaturlig å forvente at vi får nye arter fra nabolandene våre.
Kilde til kartet: https://www.eea.europa.eu/data-and-maps/figures/projected-change-in-bumblebee-climatically
Det er forventet at om ikke lenge vil vi få fire nye humlearter til Norge. Disse artene er hagegjøkhumle (Bombus barbutellus), gullhumle (Bombus schrenki), praktgjøkhumle (Bombus vestalis) og sandhumle (Bombus veteranus).
Hagegjøkhumle (Bombus barbutellus)
Hagegjøkhumle på tistel. Foto: Göran Holmström
Kartet viser funn av hagegjøkhumle i Europa. De røde prikkene er funn før 1950, de gule er funn mellom 1950 og 1990, mens de grønne er funn av arten etter 1990.
Hagegjøkhumle er en middels stor art, med 2 gule bånd på mellomkroppen og et gult bånd på bakkroppen, samt en hvit bakstuss. Denne arter parasitterer hagehumler, en art vi allerede har i Norge. Hagegjøkhumle er utbredt i både i Finland, Danmark og Sverige. Med funn ikke langt i fra vår egen landegrense, vil det nok ikke ta lang tid før den dukker opp i hagene våre.
Gullhumle (Bombus schrenki)
Gullhumle på rødkløver. Foto: Ivar Leidus
Kartet viser funn av gullhumle i Europa. De røde prikkene er funn før 1950, de gule er funn mellom 1950 og 1990, mens de grønne er funn av arten etter 1990.
Gullhumla er en humle med en ensfarget gullaktig behåring. Den kan minne om kysthumle og bakkehumle. Slik man ser på kartet så har arten spredt fra Baltikum og Russland, til Finland, hvor den ble observert for første gang i 2000.
Praktgjøkhumle (Bombus vestalis)
Praktgjøkhumle på ormehode. Foto: Göran Holmström
Kartet viser funn av praktgjøkhumle i Europa. De røde prikkene er funn før 1950, de gule er funn mellom 1950 og 1990, mens de grønne er funn av arten etter 1990.
Praktgjøkhumla er en art med et gult kragebånd, og en hvit bakstuss. Den kan minne mye om mørk jordhumle, arten den parasitterer, men praktgjøkhumle har i tillegg et kontrasterende gult bånd ved den hvite bakstussen. Arten er godt utbredt i Europa og ble funnet i sør i Sverige i 1973. Siden den gang har den ekspandert og er nå blitt en vanlig art. Ettersom praktgjøkhumla følger verten, er det ikke uventet å tenke at denne også kommer til Norge.
Sandhumle (Bombus veteranus)
Sandhumle på rødknapp. Foto: Pekka Malinen
Kartet viser funn av sandhumle i Europa. De røde prikkene er funn før 1950, de gule er funn mellom 1950 og 1990, mens de grønne er funn av arten etter 1990.
Sandhumla har en gjennomgående lys grå pels, med et mørkt bånd mellom vingefestene. Den finnes i Danmark, Finland og Sverige. I Sverige den den lenge vært å finne langs kysten og strandområdet i den sørlige delen av Sverige. Arten er derimot å regne som utdødd fra Sør-Sverige siden 1950-tallet. I 2003 ble arten påvist nord i Sverige, trolig reist over grensa fra Finland.
Det nyeste tilskuddet til humlefamilien i Norge
Det kan virke litt rart at vi i Norge vil gå fra 35 til 39 arter, men dette har skjedd før. I 2013 dukket det opp en enslig humledronning i Hvaler, datidens Østfold. Dette var sibirhumla (Bombus semenoviellus), en relativt liten art med to gule bånd på mellomkroppen, lys behåring på T1 og bakstussen, samt gul pels i ansiktet. Arten har nok trolig spredt seg via Baltikum og Sverige. Den ble første gang observert i Finland i 1964, men i Sverige så sent som 2017. Den har da trolig vært i Sverige lengre, ettersom kom til oss i 2013. Sibirhumla er ikke observert i Norge i senere tid, så det er ikke sikkert at den rakk å etablere seg. Men i Sverige er det observert både menn og damer, så den kommer nok tilbake igjen.
Sibirhumle. Foto: Juho Paukkunen
Det er ikke lenge til våren og humlene igjen suser rundt blomstene. Når de gjør de, gå ut og observer de. Kanskje du er den neste til å finne Norges nye humle?
Det blir stadig mer populært å gjøre om uteområder til blomsterenger og grønne korridorer for å hjelpe insektene våre. Desto viktigere er det at vi ikke bruker planter eller frøblandinger som inneholder arter som kan gjøre skade på naturen. Fremmede arter regnes nå som en av de største truslene mot naturmangfoldet både i Norge og i resten av verden.
Foto: Monica Marcella Kjærstad
Visste du at fremmede arter koster den norske stat mellom 1,9 og 4,3 milliarder kroner i året? Og i Europa beregnes samfunnskostnadene av invaderende fremmede arter til over 20 milliarder euro. Hvert eneste år. Så ved å være mer bevisst på hvilke plantearter som får slå rot og etablere seg, vil vi både kunne spare store beløp og gjøre noe positivt for artsmangfoldet.
Å så ut blomsterenger er et nyttig tiltak for humler og andre insekter. Det som er viktig å tenke på er at mange frøblandinger som er å få tak i er importert fra andre land og inneholder ymse planter. Disse plantene er ikke nødvendigvis like godt tilpasset våre norske insektarter, eller vårt kalde klima. Blomster som vokser fritt i naturen vår har hatt titusener av år på å tilpasse seg klimaendringer og de ulike insektene som befinner seg i landet vårt. Derfor vil stedegne frøblandinger i langt større grad overleve ekstremsesonger, som lange perioder med eller uten regn, enn frøblandinger som kommer fra helt andre steder i verden.
Filtkongslys. Foto: Monica Marcella Kjærstad
Selv om vi mennesker ofte favoriserer det vi ikke har, slik som dekorative tropiske planter fra Afrika, Asia og Sør-Amerika, er insektene våre helt motsatt. Humler og andre pollinatorer har i tusener av år tilpasset seg de norske planteartene våre. På samme måte har de tropiske plantene tilpasset seg pollinatorer i sine land, slik som fugler og andre insekter som ikke finnes i vårt land, og er uegnet for våre humler, sommerfugler og andre pollinatorer. I Norge har vi utrolig mange flotte og stedegne planter. En blomstereng med prestekrager, valmuer, kornblomst, rødknapp, kløver og ringblomst kan være minst like vakkert som et blomsterbed med tropiske planter.
Å kjøpe stedegne frø er et superflott tiltak for å hjelpe pollinatorene, men for mange kan det fort bli dyrt. Stedegne frø som selges kommersielt i Norge i dag er håndplukket, og det er en tidskrevende prosess som koster mye. Stedegne frø kan du imidlertid fint plukke selv, og La Humla Suse har laget en brosjyre som inneholder en guide som viser deg hvordan. Her får du gode tips til hvilke planter som er enkelt å samle fra, som ikke skader norsk natur, og som humler og andre insekter elsker. Du kan laste ned brosjyren under.
Har du lyst til å være aktiv i La Humla Suse Oslo? Nå har du mulighet! Endelig skal det opprettes et lokallag.
Bilde fra instruktørkurs i Botanisk hage.
Oppstartsmøte er dessverre blitt avlyst som følge av innstramminger i smittevern og sykdom hos initiativtaker. Vi vil derfor flytte møtet til nyåret og komme tilbake med mer informasjon når det nærmer seg.
Lokallaget i Oslo vil være et flott sted for humleinteresserte personer å engasjere seg. Her kan du møte likesinnede og få utløp for ditt engasjement. Hvilke aktiviteter dere ønsker å drive med finner dere ut av i fellesskap. Vi håper du har lyst til å bli med!
Før selve oppstartsmøtet begynner vil det blir holdt et spennende miniforedrag av biolog og initiativtaker Karoline Skryten. Foredraget har fått tittel «Humleåret – hva gjør humla når?».
PRAKTISK INFORMASJON
Sted: Frivillighetshuset på Tøyen, 7 etg (Kolstadgata 1)
Tid: Torsdag 9. desember kl. 18:00-19.30
Hvem: Alle engasjerte sjeler som bor i Oslo eller omegn. Ta gjerne med en venn.
Påmelding: Meld deg på til oslo@lahumlasuse.no. Det er fint om du melder deg på, slik at vi vet hvor mange som kommer. Det er også mulig å komme uten å melde seg på.
Lyst til å bli medlem i La Humla Suse? Melder du deg inn nå (fom. 1. november) får du medlemskap for både 2021 OG 2022. Dette gjelder alle typer medlemskap, også gavemedlemskap.
Som medlem i La Humla Suse støtter du vårt arbeid med å sikre humlens levevilkår i Norge. La Humla Suse trenger både pengene som medlemskontingenten gir, men et solid medlemsgrunnlag styrker også vår stemme i møte med beslutningstakere. Sammen kan vi vise at vi er mange som er opptatt av at det tilrettelegges bedre for ville pollinerende insekter.
La Humla Suse tilbyr ulike typer medlemskap. Kontingenten betales årlig og det er nå enkelt å betale med Vipps.
Medlemssatser
Medlemskap Ordinært – 320 kr
Medlemskap Redusert – 150 kr (studenter, pensjonister og arbeidsledige)
La Humla Suse har nå fått en egen gavemedlemskapsordning. Kjenner du noen som er ekstra engasjert i humler og naturmangfold? Da er kanskje et medlemskap i La Humla Suse den perfekte julegave! Etter innmelding vil du få tilgang til et gavekort som du kan skrive ut å gi til vedkommende.
