FORSLAGET FOR RØDLISTA 2021 HAR NÅ KOMMET OG BUDSKAPET ER KLART; DE ALPINE HUMLEARTENE ER TAPERNE

I Norge har vi 35 arter, hvorav 4 er særskilt knyttet til alpint landskap. Disse er alpehumle (Bombus alpinus), fjellhumle (Bombus balteatus), polarhumle (Bombus pyrrhopygus) og tundrahumle (Bombus hyperboreus). De to sistnevnte er nå foreslått å endre status fra livskraftig (LC) til nær truet (NT). Grunnen er en forventning om at klimaendringer vil redusere utbredelsen.  

Klimaendringer har skylden

Mange tror at klimaendringer er noe som skal skje i fremtiden, men klimaendringer skjer nå. I Norge forventes det kortere vintre og mer nedbør, og ikke minst økte temperaturer.  Flere arter av humler har allerede økt utbredelsen sin nordover, eller oppover i høyden. For de alpine humlene er økte temperaturer en trussel fordi på et punkt så kan de ikke lenger finne riktige leveforhold verken lenger nord eller oppover i høyden. Slike varmere temperaturer påvirker blant annet humlenes tilgang til viktige næringsplanter. Det tar tid for de alpine artene å tilpasse seg disse raske klimaendringene.

Alpine arter er taperne i konkurransen
Vi kan dele planter inn i høylandsarter og lavlandsarter. Litt som navnene tilsier er det noen som trives i høylandet, mens andre liker seg bedre i lavlandet. Høylandsartene opplever ikke like mye konkurranse som lavlandsartene, nei de må heller boltre seg igjennom de kalde forholdene oppe i fjellet. Men når klimaet blir varmere kan lavlandsartene bryte alpingrensa høyere og høyere opp. Lavlandsartene er mer konkurransedyktige og kan derfor utkonkurrere høylandsartene. Sånn er det med humler også. Se for deg at Lars Monsen eller en likesinnet hardbarka, einstøing fikk et turistinnrykk med medfølgende kaffebar inn på teltplassen. Hen hadde nok pakket sekken og forsvunnet fort som svint. Akkurat slik vil de alpine artene surrer lengre opp i høyden når lavlandsartene inntar fjellheimen.

Hvorfor ikke alle de alpine humlene?
Ikke alle de alpine humlene har fått dårligere grad på rødlista 2021. Alpehumle og fjellhumle har vært vurdert som livskraftig i 2010, 2015 og nå i 2021. Det betyr at disse to artene ikke har opplevd en stor nok nedgang i populasjonsstørrelse og fremdeles har det tilsynelatende bra. Men med varmere temperaturer og økt konkurranse kan dette endre seg til neste rødlistevurdering.

En liten gladhistorie mot slutten
Heldigvis går det ikke nedover for alle humleartene. Slåttehumla er en erteblomstelskende humle med nesten helt sort utseende. Den var antatt utdødd i Norge før den ble gjenfunnet i 2010. Siden da har man kartlagt denne arten nøye. Fra å kun å ha blitt observert i tidligere Østfold, er den nå observert over store deler av landet. I 2010 ble den vurdert som kritisk truet. I 2015 var den vurdert som sårbar. I år blir den vurdert som nær truet. Om vi fortsetter å forvalte våre arealer på en god måte kan det hende at den til og med får status som livskraftig neste gang. Det vil også gi en positiv effekt for andre sårbare arter med samme preferanser som slåttehumla.

La oss kjempe for en fremtid hvor alle våre humler kan suse høyt og lavt!

Tekst av: Mikaela E Olsen, Mari Steinert og Monica M Kjærstad