HØRINGSINNSPILL TIL STATSBUDSJETTET 2025 FRA LA HUMLE SUSE

På vegne av deg, humlene og de andre biene, sommerfuglene, billene og blomsterfluene har vi levert høringsinnspill til regjerningens forslag for statsbudsjettet 2025. La Humla Suse er opprørt og alvorlig bekymret over de dokumentene og tellende som er lagt på bordet. Vi hadde, i tråd med politikernes taler i forbindelse med Naturavtalen og løfter om krafttak, forventet et betydelig tilskudd til den samlede naturpotten. I stedet ser vi at viktige insentiver er tatt bort og at «ferske midler» er en omrokkering av allerede bortlovede penger.

Bilde av åkergjøkhumle tatt av Truls Ass

La Humla Suse føler at vi representerer et handlekraftig dugnadslag som står på for arter og bestander av norsk insektsfauna. Vi blir inspirert og får lyst til å yte ekstra når vi ser dere slår eng, sår frø, registrerer arter og planter blåbærbusker ved siden av sandkassa for at barn tidlig skal bli glad i humla og de andre seksbeinte bestøverne. Men vi synes ikke at det er engasjerte innbyggeres ansvar å sørge for at arter ikke dør ut, at truet natur blir ivaretatt og at viktige leveområder vernes og skjøttes. Det forventer vi, i tråd med Grunnloven, at våre folkevalgte prioriterer når de legger rammene for offentlig forvaltning. Vi har også en vedtatt Pollinatorstrategi med tilhørende tiltaksplan som staker ut veien frem til 2028 (altså før målsetninger i Naturavtalen skal være innfridd). Dette er ikke gitt økonomisk gjennomføringsevne i årets forslag til statsbudsjett.

La Humla Suses medlemmer og ansatte har hånden på spadetaket, vi er fagmiljøets forlengede blikk og ivrige observatører, og vi sprer glede over små men uerstattelige  livsformer i nærnaturen. Vi holder pollinatorsaken varm og faglig oppdatert. Når vi gang etter gang bygger opp forventning til at de ville pollinerende insektene skal få det løftet alle planer, taler, toppmøter og strategier legger opp til ikke innfris, så tappes vi. Vi kjenner fysisk på skuffelse og apati. Vi føler at dere fortjener bedre. Vi vet hva midlene vi har ventet på skal gjøre for insektsfaunaen, og at det trengs.

Kløverblåvinge og kysthumla kan ikke lese. Men de har til felles at de bor i sårbare landskap i kommuner i Norge, som mister viktige planverktøy.

Humlebilla trenger at en skauen får lov til å bli gammel, i nærheten av der hvor hun finner blomster. Hun trenger et gammalt lauvtre for at egg skal bli til nye biller og hun er tung og orker ikke å fly så langt. Skogen hun trenger blir ikke vernet og ynglemulighetene forsvinner.

Rødknappsandbien vet ikke at den er kritisk truet, men hun har en helt egen rød prikk på Artskart som beskytter henne når en utbygger sikler på arealet der hun bor. Mange individer av kritisk truede arter vil ikke bli oppdaget.

Les vårt innspill under og snakk til noen du kjenner om regjeringens forslag til statsbudsjett 2025.

HØRINGSINNSPILL TIL STATSBUDSJETTET 2025 FRA LA HUMLE SUSE

La Humla Suse er en forening som jobber for å ivareta humler og andre ville pollinerende insekter, samt deres leveområder. Vi arbeider innenfor rammene av «Nasjonal pollinatorstrategi» og «Tiltaksplanen for ville pollinerende insekter» (2021–2028). Vi er spesielt involvert i formidlingsarbeid, skjøtselstiltak i landbruket, folkeforskning og kartlegging.

La Humla Suse representerer et solid dugnadslag av medlemmer og følgere på sosiale medier som tar insektsdøden alvorlig og som investerer betydelige ressurser (tid, eiendom, innkjøp) i å skjøtte leveområder, skape grønne korridorer og øke kunnskapsgrunnlaget. Vi forventer å samarbeide med de folkevalgte for å forebygge og håndtere truslene mot artsmangfoldet, ikke å måtte bøte på og reparere skader som oppstår grunnet manglende politisk vilje.  

Pollinatorsaken er først og fremst forankret i grunnmuren av bærekraftsmål 15 – livet på land, men er også tett knyttet til målet om å utrydde sult, bærekraftsmål nummer 2. Ivaretakelse av ville pollinatorer er en matsikkerhetssak som berører produksjon av frukt, grønnsaker, bær og fôravlinger, og et naturgode som norsk selvforsyning er avhengig av.

Kap. 1420, post 80 Tilskudd til tiltak for å ta vare på natur

I tråd med Naturavtalen og internasjonale forpliktelser hadde vi forventet en betydelig økning i midler til skjøtsel og restaurering av leveområder. Dette gjelder truede og sårbare naturtyper som slåttemark, naturbeitemark, kystlynghei og naturskog. For å nå målet om livskraftige bestander kommer vi ikke utenom en utvidelse av nøkkelhabitatene og gode grønne korridorer som knytter disse sammen.

Tilskuddsordningene knyttet til resultatområdet Naturmangfold og Forurensning er foreslått redusert med 1 million kroner fra 2024. Dette er særlig bekymringsfullt, da midlene til ivaretakelse av ville pollinerende insekter inngår i denne ordningen. Tilskuddsrammen er allerede svært begrenset, og den er på ingen måte tilstrekkelig til å oppnå de fastsatte målsetningene om å styrke artsmangfoldet. En ytterligere reduksjon vil gjøre det umulig å ivareta truede arter og naturtyper. Snarere enn kuttes bør tilskuddsordningen styrkes betraktelig for å sikre at vi kan oppfylle våre forpliktelser og opprettholde nødvendig naturmangfold.

Kap. 1420, post 60 Tilskudd til natursats – tiltak og planlegging for natur i kommunene

Insektene i Norge bor i norske kommuner. Noen kommuner har fått på plass kommunedelplaner for naturmangfold, pollinatorplaner og grønne planer. La Humla Suse ser at dette er nødvendig bruk av tid for å nå langsiktige tiltak over flere sektorer. Planvask redder leveområder som ikke var påtenkt da gamle arealplaner ble vedtatt. Støtteordningen fikk stor etterspørsel i 2024. Grunnet manglende midler fikk Miljødirektoratet kun innvilget 190 av 309 søknader. Det er tydelig at det er en vilje i norske kommuner.

La Humla Suse finner det derfor uforståelig at posten reduseres med 35 millioner kroner i 2025. Som et minimum hadde vi forventet at posten ble videreført i samme størrelsesorden, og at det ble funnet nye midler til naturrestaurering over kap 1420 post 80. Vi kommer derfor med en sterk anmodning om at midlene tilbakeføres for budsjettet i 2025, slik at alle kommuner får gjennomført denne planprosessen.

Kap. 1420, post 32 Vern av naturområder

Tre av fire insektarter har deler av livsløpet sitt tilknyttet skog. Mange av disse artene er pollinatorer. Midler til frivillig skogvern må opprettholdes etter avtaler gjort i 2024, og vi hadde forventet en betydelig økning i denne potten i tråd med naturavtalen.

Kap. 1481, post 25 Fleksible mekanismer under klimasamarbeidet med EU

Klimaendringer har en stor innvirkning på artsmangfoldet. Eksempelvis har flere norske arter av ville pollinatorer havnet på rødlisten som følge av klimaendringenes påvirkning på livsbetingelsene for alpine arter, deriblant polarhumle og tundrahumle. Derfor finner vi det sterkt kritikkverdig at regjeringen nå legger frem et statsbudsjett som ikke muliggjør målet om å kutte norske utslipp med 55 prosent innen 2030. Snarere åpnes det for kjøp av skogkreditter og utslippsenheter innenfor en samlet ramme på 3 000 mill. innenfor EU-regelverket. Vi anser dette som en stor ansvarsfraskrivelse som underminerer både miljøforpliktelsene og den nødvendige innsatsen for å bevare det biologiske mangfold i Norge.

Dette er de viktigste punktene fra La Humla Suse. Vi skulle selvfølgelig også gjerne vært en av de naturfaglige organisasjonene som blir bevilget støtte over post 77 i kapittel 420, i kraft av å være handlekraftige kunnskapsspredere og et arbeidslag som skaper nye leveområder hvert år, med egne hender på spadetaket, men punktene over er de vi ser på som kompromissløst nødvendige for å opprettholde intensjonene i «Pollinatorstrategien» og «Tiltaksplanen for ville pollinerende insekter 2021–2028».