HUMLENE SOM BANKER PÅ DØRA, ARTER VI FORVENTER VIL KOMME TIL NORGE

I Norge har vi 35 humlearter, men visste du at det snart kommer til å være flere?

Norge er et langt og bredt land, med humler representert i alle kommuner. Noen av artene trives overalt, som åkerhumle (Bombus pascuorum) og lys jordhumle (Bombus lucorum). Andre trives best på noen få steder, som slåttehumla (Bombus subterraneus) som kun finnes i Sør-Øst-Norge.

Humler, og andre insekter for øvrig, suser og summer rundt omkring. Det gjør de uten å forholde seg til landegrenser. Arter som kan spre seg, vil spre seg.

Arter har to type utbredelser, den geografiske utbredelsen, og den mulige utbredelsen. Den geografiske utbredelsen er den utbredelsen en art har i dag, mens den mulige utbredelsen er så mye en art kan flytte på seg. For at en art skal kunne flytte til et annet sted, må den (1), klare å komme seg til det nye stedet og (2), stedet må være et egnet sted den kan leve.

En begrensing mange arter må forholde seg til er temperatur. Noen arter trives hvor det er varmt, andre foretrekker kulde. Dette ser vi hos humlene. Noen av artene finner gjerne oppe i fjellet, som polarhumle (Bombus polaris), eller tundrahumle (Bombus hyperboreus). Klimaendringer, som fører til en økning av temperatur, kan påvirke denne distribusjonen.

Men det må ikke handle om fjell for at arter kan røre på seg. La oss tenke litt større. Under ser dere et distribusjonskart for mørk jordhumle (Bombus terrestris) i Europa. Kartene presenterer ulike scenarioer basert på FNs bærekraftmål, de to øverste kartene presenterer et scenario hvor temperaturen øker litt, de to nederste om de øker mer. Kartene til venstre er distribusjonen i 2050, de til høyre i 2100. De røde feltene viser områder hvor bestanden vil gå tilbake, de gule viser områder hvor bestanden vil være stabil, det grønne viser områder hvor bestanden vil spre seg og de lysegrå feltene er områder som ikke er egnet habitat. Uavhengig av hvilket scenario som utspiller seg, vil den mørke jordhumla spre seg mer og mer i Skandinavia. Og med slike spredninger er det ikke unaturlig å forvente at vi får nye arter fra nabolandene våre.

Det er forventet at om ikke lenge vil vi få fire nye humlearter til Norge. Disse artene er hagegjøkhumle (Bombus barbutellus), gullhumle (Bombus schrenki), praktgjøkhumle (Bombus vestalis) og sandhumle (Bombus veteranus).

Hagegjøkhumle (Bombus barbutellus)

Hagegjøkhumle er en middels stor art, med 2 gule bånd på mellomkroppen og et gult bånd på bakkroppen, samt en hvit bakstuss. Denne arter parasitterer hagehumler, en art vi allerede har i Norge.  Hagegjøkhumle er utbredt i både i Finland, Danmark og Sverige. Med funn ikke langt i fra vår egen landegrense, vil det nok ikke ta lang tid før den dukker opp i hagene våre.

Gullhumle (Bombus schrenki)

Gullhumla er en humle med en ensfarget gullaktig behåring. Den kan minne om kysthumle og bakkehumle. Slik man ser på kartet så har arten spredt fra Baltikum og Russland, til Finland, hvor den ble observert for første gang i 2000.

Praktgjøkhumle (Bombus vestalis)

Praktgjøkhumla er en art med et gult kragebånd, og en hvit bakstuss. Den kan minne mye om mørk jordhumle, arten den parasitterer, men praktgjøkhumle har i tillegg et kontrasterende gult bånd ved den hvite bakstussen. Arten er godt utbredt i Europa og ble funnet i sør i Sverige i 1973. Siden den gang har den ekspandert og er nå blitt en vanlig art. Ettersom praktgjøkhumla følger verten, er det ikke uventet å tenke at denne også kommer til Norge.

Sandhumle (Bombus veteranus)

Sandhumla har en gjennomgående lys grå pels, med et mørkt bånd mellom vingefestene. Den finnes i Danmark, Finland og Sverige. I Sverige den den lenge vært å finne langs kysten og strandområdet i den sørlige delen av Sverige. Arten er derimot å regne som utdødd fra Sør-Sverige siden 1950-tallet. I 2003 ble arten påvist nord i Sverige, trolig reist over grensa fra Finland.

Det nyeste tilskuddet til humlefamilien i Norge

Det kan virke litt rart at vi i Norge vil gå fra 35 til 39 arter, men dette har skjedd før. I 2013 dukket det opp en enslig humledronning i Hvaler, datidens Østfold. Dette var sibirhumla (Bombus semenoviellus), en relativt liten art med to gule bånd på mellomkroppen, lys behåring på T1 og bakstussen, samt gul pels i ansiktet. Arten har nok trolig spredt seg via Baltikum og Sverige. Den ble første gang observert i Finland i 1964, men i Sverige så sent som 2017. Den har da trolig vært i Sverige lengre, ettersom kom til oss i 2013. Sibirhumla er ikke observert i Norge i senere tid, så det er ikke sikkert at den rakk å etablere seg. Men i Sverige er det observert både menn og damer, så den kommer nok tilbake igjen.

Det er ikke lenge til våren og humlene igjen suser rundt blomstene. Når de gjør de, gå ut og observer de. Kanskje du er den neste til å finne Norges nye humle?

Tekst av Mikaela Embla Olsen