NÅR SKAL VI HJELPE HUMLEDRONNINGEN, OG HVORFOR BRUKER VI HVITT SUKKER?

Tidlig på våren våkner de aller første humledronningene i Norge. Det er også på denne tiden av året at matfatet kan være litt skralt, og det er ofte lange distanser mellom hver blomst. Tidvise frostnetter og snøfall gjør det heller ikke lettere å finne matkilder. Det er ikke lett å være humledronning på denne tiden av året. Derfor finner vi ofte slitne dronninger, sultende, liggende på bakken. Da kan vi veldig gjerne strekke henne en reddende hånd – men kun hvis det er nødstilfelle.

Det er viktig å huske på at humledronninger ikke flyr veldig mye på våren og kan ofte bli liggende i lang tid på samme sted. Men skulle du være så heldig (eller kanskje egentlig uheldig?) å snuble over en humledronning som ligger på et sted hvor hun kan bli tråkket på (eller har ligget i timevis på samme sted), kan du hjelpe henne. Selv om instinktet kanskje sier at vi må ta henne med inn i varmen, er det helst ikke det vi skal gjøre. I stedet for er det langt bedre å leite etter blomster i nærheten for så å flytte henne over på denne. Humlene er veldig robuste og greier seg svært godt selv i kalde temperaturer. Får de litt næringspåfyll har de nok bensin på tanken til å kunne produsere sin egen varme. Men dersom det ikke finnes noen blomster ute hvor du befinner deg, kan det være lurt å ta med humla hjem for litt førstehjelp.

Det finnes mange artikler og tips på internett om hva humlene liker. Humlene har, litt som oss mennesker, virkelig sans for det søte. Ute i naturen besøker de blomst etter blomst hvor de slikker til seg den søteste blomsternektaren. Det dukker det stadig opp tips og bilder hvor folk gir dem honning, frukt, sirup og andre søte varer vi mennesker er glade i. Men, i motsetning til oss mennesker skal ikke humlene ha i seg noe annet enn denne søte, søte vesken fra nektar (til nød sukkervann fra hvitt sukker). Grunnen til dette er at det i disse varene finnes andre stoffer og mineraler som kan være skadelige for våre lodne venner. Under finner du en oversikt over NEI-mat for humla, og hvorfor de ikke bør spise det.

Honning

Honning er nok den vanligste matvaren folk flest velger når de ser en slapp humle. Det gir mening å tenke at honning lages av bier, og ettersom humler også er en type bie så er honning trygt å gi til dem. Med all logikk skulle dette vært sant. Dessverre er det ikke slik for i honningen kan det nemlig være bakterier som kan føre til yngelråte. Denne smitten er helt ufarlig for oss mennesker, men for humler og andre bier kan dette være riktig så skadelig. Dersom humla får denne bakterien på seg kan hun ta det med til bolet sitt, men også spre det videre når hun besøker andre blomster. Dette kan igjen spre seg til honningbiene våre og resultere i kollapser i bikubene.

Bananskall, syltetøy og juice

Bananskall virker å være den nye trenden å gi til sultne humler. Enten bananskallet i seg selv, eller med litt most banan, litt sukkervann eller honning på skallet. Dette vil vi også fraråde å gi til humlene. Frukt generelt kan inneholde sprøytemidler som humlene har svært lite godt av. Noe forskning har også pekt på at estere som forekommer naturlig i bananene har trigget stikkelysten/forsvarsmekanismen hos honningbier. Selv om det ikke er nok forskning som ser på om dette gjelder for villbier også, mener vi at det lureste er å innta en «føre-var-holdning». Frukt er uansett ikke noe humlene er vant til å spise. Dette er også grunnen til at syltetøy og juice ikke skal gis til humler og andre bier. Frukt er ikke en del av dietten deres, og frukt inneholder andre mineraler som er bra for oss mennesker, men som kan være skadelig for humlene.

Ulike sukkertyper

Brunt sukker kan sikkert for mange føles som et trygt valg for humlene. Det er jo nesten det samme som hvitt sukker, ikke sant? Brunt sukker inneholder melasse og er langt vanskeligere for humlene å fordøye.
Melis er finmalt hvitt sukker, men bør heller ikke gis til humler eller andre bier. Dette er fordi melis vi kjøper i dagligvarehandelen veldig ofte er tilsatt litt stivelse (som potetstivelse). Stivelse er ikke noe humlene skal få i seg, og derfor skal vi styre unna melis.
Råsukker, kokosnøttsukker, lønnesyrup, agavesyrup og slike typer sukker inneholder ofte næring eller mineraler som ikke finnes i hvitt sukker. Det er en god ting for oss mennesker å spise, men det kan gi fordøyelsesproblemer for humlene og bør ikke gis til dem.

Søtningsmidler

Søtningsmidler er søte for oss mennesker, men det er ikke det samme som sukker. Humler og andre bier trenger sukrosen i nektar for å fungere. Søtningsmidler inneholder ikke sukrose og må derfor ikke gis til dem. Noen av søtningsmidlene, slik som xylitol, er svært giftige for humler og andre bier.

Hvitt sukker – JA-MAT I NØDEN

Hvis nøden står på og humledronningen holder på å sulte, er hvitt sukker blandet ut i vann det eneste du kan gi henne. Ha dette på en q-tips eller liknende, for å unngå at hun tråkker i den klissete væsken og blir full av sukkervann. Hvitt sukker er bare sukrose, den delen av nektaren som gir humlene energien de trenger for å leve. Det er viktig å huske på at vi ikke skal bruke sukkervann til å mate alle humlene med. Setter du ut en skål med sukkervann kan det samles opp bakterier og parasitter. Sukkervann er også ikke særlig bra for humlene i lengden, og vi kan nesten se på det som «junk food» som Anne Sverdrup-Thygeson så fint forklarte det. Sukkervann er med andre ord brukbart i den ypperste nød.

Det aller beste for humlene er tross alt nektar fra blomster, og det beste vi kan gjøre for dem er å gi dem tilgang på blomster som blomstrer tidlig om våren. Og aldri gi dem honning.

Tekst av Eirin Bruholt.