Nordisk-baltisk samarbeid om pollinatorer

En ting som de nordiske og baltiske landene har felles er at humla er en av de aller viktigste pollinatorene. Dette skyldes det kalde klimaet her på den nordlige halvkule. Når selv sommerdagene ikke nødvendigvis er spesielt varme, er det greit å ha noen insekter med ekstra tykk pels, som jobber på uten å bry seg stort om lave temperaturer. I disse landene hvor humlas bidrag er særlig verdifullt, står vi dessverre ovenfor noen felles utfordringer. Da er det spesielt viktig at vi kommer sammen for å lærer av hverandre.

Høsten 2020 samlet nærmere 200 deltagere seg på det digitale webinaret «Promoting Pollinators» for å lære mer om tilrettelegging for pollinerende insekter. De nordisk-baltiske landene presenterte sine strategier, mens deltakerne samlet seg fra hele verden.

Webinaret Promoting Pollinators er en del av et samarbeidsprosjekt mellom de nordisk-baltiske landene Norge, Sverige, Danmark, Finland og Estland. I 2019 besøkte La Humla Suse de nordiske landene for å inngå et samarbeid om pollinatorer, spesielt i landbruket. Landbruket har fått mye av skylden for nedgangen i pollinatorer, og derfor mener vi det er viktig at vi setter søkelys på hva landbruket kan gjøre for å tilrettelegge. Samarbeidet går ut på kunnskapsutveksling og erfaringsdeling. Hvilke tiltak og strategier har de ulike landene satset på? Hvilke tiltak har gitt gode resultater, og hva har ikke fungert like godt? Ved å utveksle slike erfaringer vil det kunne spare mye tid og midler for de involverte landene.

Ulike land – ulike strategier

Per i dag har Norge en nasjonal pollinatorstrategi, Sverige har en strategi på pollinatorer på tørrenger, Danmark og Estland har strategier på tilretteleggelse for honningbier. Både Finland og Danmark er i gang med å utvikle nasjonale pollinatorstrategier – her er det viktig at de landene som har allerede strategier for ville pollinatorer kan dele sine erfaringer.

Engasjementet rundt webinaret var det absolutt ikke mangel på. De rundt 200 deltakerne kom fra de nordisk-baltiske landene, Storbritannia, Nederland, Belgia, Spania, Guatemala, USA og Tyskland. Her fikk de høre på bønder som snakket om tilrettelegging for pollinatorer på gårdene sine, Guri Tveito fra Landbruksdepartementet snakke om utviklingen av den norske pollinatorstrategien, vegvesenets tilrettelegging rundt veier i Sverige, folkeforskning i Finland, forskning på ulike frøblandinger i Danmark, og en statusrapport om pollinatorene i de ulike landene.

Landbrukssektoren i fokus

Tilrettelegging i landbruket er et sentralt tema med tanke på å skape gode levekår for pollinerende insekter. I Sverige er det mye fokus på å gjøre ressurser tilgjengelig for bønder. Frø skal være mer tilgjengelig, samt bedre utstyr for å kunne så ut frøene, og det jobbes for at det skal være enklere for bøndene til å sette av tid til dette arbeidet. I Norge har Kantsoneprosjektet til La Humla Suse spilt en viktig rolle. Her får bøndene kunnskap fra biologer og midler fra myndighetene til å lage kantsoner. Kantsonene er områder med villblomster og planter som skal fungere som gode matressurser for pollinerende insekter.

Danmark har utviklet en enkel oversikt over hvilke tiltak bøndene kan gjøre, og rangert hvor mye hvert tiltak er til hjelp for honningbier. Det er da lettere for bøndene å velge om de vil gjøre ett tiltak som er til stor hjelp, eller flere mindre tiltak. Dette har vært en stor suksess med rundt 270 bønder som har valgt å tilrettelegge på gårdene sine. Mens i Estland kan bøndene søke om tilskudd for å tilrettelegge for honningbier. Tilretteleggingen inkluderer å så ut en frøblanding med minst tre forskjellige plantearter, og enten ha birøkt eller lage bolmuligheter for pollinerende insekter. Selv om strategiene fokuserer på honningbier, vil mange av disse tiltakene også være til stor hjelp for de ville pollinatorene.

Myndighetenes tilrettelegging

Så mye som 1/3 av all semi-naturlige habitater i Sverige er veikanter. Derfor har det vært viktig å fokusere på at disse områdene blir riktig tilrettelagt, og ikke ender opp som økologiske feller for pollinatorene. Veikantene skaper også forandringer i ellers ofte monotone landskapsområder, og kan være nyttige for å skape variasjoner for insekter. Sverige har jobbet mye med å holde et høyt mangfold blant villblomster langs veikantene.

Utviklingen av den nasjonale pollinator strategien i Norge brukte mye tid på å samle sammen kunnskap fra ulike sektorer i landet. Dette er fordi mangel på kunnskap har vært den største begrensingen for å kunne tilrettelegge for pollinatorer. Det har vært viktig å inkludere alle sektorer og nivåer, både vitenskapelige, direktorater og ministere for å fine felles strategier. Det har også vært viktig å fokusere på de mange forskjellige områdene som kan tilrettelegges, som for eksempel kirkegårder, lokale miljøområder, flyplasser, industri- og anleggsområder med grønne tak og offentlige veier. I Norge utarbeides det nå en strategi for urbant landbruk som også skal ha fokus på pollinerende insekter.

Fikk du ikke med deg webinaret Promoting Pollinators? Ved å trykke på denne linken kan du enten lese et sammendrag av de ulike presentasjonene eller se et opptak av selve webinaret.

Promoting Pollinators ble arrangert av:

Vi ønsker også å rette en stor takk til Nordisk Ministerråd for økonomisk støtte til webinaret.

Publisert 24.11.2020 – Eirin Bruholt.