SAMMEN FOR NATUREN

Vi i La Humla Suse er heldige!

Vi møter barnehagebarn, bønder og hageentusiaster som alle digger pollinerende insekter og ønsker å hjelpe dem.

For humla, vår elskelige, pelskledte bestøver, og hennes seksbente venner er lette å like. Og ikke bare fordi de er iøynefallende og søte, men fordi de er så nyttige. For oss tobeinte, nakne aper, som forfatteren Desmond Morris kalte oss mennesker.

Men i dag skal jeg ikke fokusere på at mer enn 80 % av alle Europas blomsterplanter pollineres av insekter, og hvor viktig det er for vår matproduksjon. For ikke å snakke om alle de ANDRE artene i naturen som legger sin lit til insektene, og at uten insektene vil faktisk prosesser og funksjoner i naturen bryte helt sammen.

Nei, i dag skal jeg snakke om insektenes rett til å være her, sammen med oss. Vi, de nakne apene i Norge, har laget en Grunnlovsparagraf for å sikre nettopp dette. § 112, men den bryr jo de fleste andre arter seg lite om, på linje med de fleste beslutningstagere dessverre.

Vi i Norge er heldige. Vi har faktisk en egen «Pollinatorstrategi» og en «Tiltaksplan for ville pollinerende insekter», og det er det jo langt fra alle land som har. Problemet er at med disse dokumentene følger det ingen øremerkede midler eller mandat. Det pulveriserer ansvar gjennom de ulike sektorene, og i mellomtiden bygges leveområder for pollinatorene ned, ned, og atter ned. Eller de forringes på grunn av overgjødsling, mangel på riktig skjøtsel eller for intensivt drevet jordbruk og skogsdrift.

I de senere år har det vært en nedgang i artsrikdom og mengde av pollinatorer globalt. Dette skjer også i Norge. Av alle pollinerende insekter er 24,2 % på Rødlista og 13,8 % er vurdert som truet. Dette betyr at pollinerende insekter som gruppe, både har en høyere andel rødlistearter og en høyere andel truete arter, enn alle vurderte. Dessuten regnes 20 pollinerende arter alt som utdødd fra Norge. Også blant biene står det dessverre dårlig til. Hele 17 % av villbiene og humlene er truet og nesten 31 % er på Rødlista.

I vår organisasjon ser vi imidlertid et engasjement for insektene generelt og pollinatorene spesielt. Folk lar gresset gro og lager eng, de velger blomster som gir rikelig med nektar og pollen i hagen. Barnehagebarn sår blomkarse og solsikker. 6 klassinger legger inn arter i Artsobservasjoner. Bønder søker tiltaksmidler og restaurerer skrotmark for å lage nye leveområder.

Og heldigvis er det slik at alt det vi gjør for humla også er bra for andre bier, biller, sommerfugler, maur, edderkopper, fugler, frosk, flaggermus og piggsvin. Flere av disse er også truet. Men truet eller ei, alle har lyst og rett til å leve. Og det skal de jammen meg få lov til!

Nå trenger vi oppfølging fra toppen, ikke reduksjon i støtteordninger. Vi trenger mandater og øremerkede midler så det monner! La Humla Suse er på jobb for humla, uten noen statsstøtte, men i dag vil vi spesielt rette oppmerksomheten mot kutt i midler til kartlegging og mangel på midler i insentivordninger.

Vi vil ha blomster og bier! Vi vil la humla fortsette å suse! Og det allerede i går, eller i hvert fall før det er for sent!

Appell av Sturla Kristoffer Naas Johansen

Fra markeringen Sammen for Naturen, 15. oktober

Arrangert av Naturvernforbundet