Nyheter

UT Å TELLE INSEKTER

Posted on by Laura Maira

En bille, to blomsterfluer, tre sommerfugler og fire humler? nei, det ble over 4 000 biller, 9 000 blomsterfluer, 3 000 sommerfugler og 10 000 humler observert!

Oversikt over skoler og barnehager som deltok i prosjektet «Ut å telle insekter» med Grønt Flagg og La Humla Suse (kartet ble opprettet i Google My Maps av Grønt Flagg)

5. juni, Verdens Miljødag, var barn fra over 580 barnehager og skoler ute og talte insekter i regi av Grønnsuperdag. Mange av dem fortsatte i ukene frem til sommerferien også.

-Men hvorfor i all verden gjorde de det?

Jo, fordi det er gøy og meningsfullt å lære navn på artene vi har rundt oss. Hvem har ikke kjent på eufori ved synet av sommerfugler, eller blitt fascinert over blomsterfluene evne til å stå stille i lufta? Det er gøy å oppdage snutebillen i engsoleien og at humla som besøker honningurt har blå pollenklumper.

Det ble stor glede når en elev fikk plutselig sommerfugl midt i ansiktet under «Ut å telle insekter» dagen på skolen. Foto av Laura Luna-Maira

Insektene trenger også at vi bryr oss om dem, enkelte bestander er truet og mangfoldet utarmes, spesielt hos pollinerende insekter som vi har konsentrert seg om. I artsgruppen bier for eksempel, er over 30% av artene på den norske rødlisten. Når vi får færre og mindre spesialiserte bestøvere, mister vi også naturgodet krysspollinering. Det berører 80% av den ville floraen vår, og tre av fire matplanter vi spiser.

At vi har havnet i slikt et uføre er ikke barnehagebarn og skoleelever sin feil eller sitt ansvar. I prosjektet har vi fokusert på gleden over mangfold og variasjon hos artsgruppene bier, sommerfugler, biller og fluer. Barnehagebarn har talt alle humlene de fant, og skolebarn insekter innenfor de nevnte gruppene. Samtidig har de lært hvordan de kjenner igjen de ulike insektene. Og samspillet mellom blomst og bestøver kan iakttas og sanses der aktiviteten gjennomføres.

Ressurser og materiell med morsomme og lærerike illustrasjoner ble utviklet for lærere som støtte til gjennomføringen av «Ut å telle insekter». Ressursene er laget av Monica M. Kjærstad.

Barna har også fått lære hvilken informasjon som er nyttig når man skal registrere arter. Dette kalles folkeforskning og er et viktig tiltak for å få vite mer om hvem som lever hvor. Uten slik informasjon blir det vanskelig å ta vare på leveområder og umulig å si hvordan vi best kan snu den negative trenden for mange ville pollinatorer.

Ivrige elever fra Drøbak Montessori ungdomsskolen telte både sommerfugler, bier, biller og blomsterfluer rundt Seiersten skansen. Foto av Laura Luna-Maira.

Det beste er at mens vi gjør en innsats for de seksbeinte superheltene, så har vi gode opplevelser sammen der det blomstrer og gror og summer og flagrer!

Det er både deilig og morsomt å være folkeforsker i feltet.

Prosjektet har Grønt Flagg laget i Samarbeid med La Humla Suse som leder prosjektet «Den ville pollinatortellingen», storesøsteren til «Ut å telle insekter». Begge prosjektene er finansiert av Miljødirektoratet og knyttet til vår nasjonale «Tiltaksplan for ville pollinerende insekter 2021-2028».

Teksten er skrevet av Monica M. Kjærstad.

Nyheter

FOLKEFORSKNING SOM KAMP FOR LEVEOMRÅDER

Posted on by Laura Maira

Leste du NRKs reportasje om Finn som registrerer arter i skog forrige uke?
Finn Gregersen i Follsjå er en av de frivillige artsobservatørene vi har Norge, og som legger inn timevis av innsats for å redde leveområder i lokalmiljøet. I artikkelen står det at verdien av arbeidet er beregnet til 635 millioner kroner, og at noen arter hadde vært vanskelig å vurdere foruten innsatsen.

Prosjektleder Monica M. Kjærstad med en engasjert gjeng under Den Ville Pollinatortellingen i Blaker Skanse, 30. juni 2024. Foto av Geir Dokken.

Når La Humla Suse har engasjert seg for å få på plass folkeforskningsprosjekt på pollinerende insekter i Norge de fem siste årene, så er det av flere grunner. For det første så er vi overbevist at kunnskap om artene vi lever sammen med gjør livet mer spennende og meningsfullt. For det andre har vi som mennesker et ansvar for å inkludere mangfoldet av organismer rundt oss i samfunnsutviklingen. Utbygging, råvarer- og matproduksjon påvirker flora og fauna, og vi trenger kunnskap om omfang og konsekvenser vår aktivitet har på naturen når vi gjør endringer eller tar nye areal i bruk. Vi blir fattige dersom vi mister det fantastiske biologiske mangfoldet som omgir oss. For det tredje er det en stor prosentandel blant arter av pollinerende insekter som er truet, og vi trenger mer kunnskap om bestander og bevegelsene deres. Pollinatorene påvirker hele økosystemet og vår matproduksjon, for øvrig når de summer, brummer, kravler og flagrer fra blomst til blomst.

Folkeforskning betyr at alminnelige borgere uten spesiell fagutdannelse kan være med å bidra til forskning gjennom å innhente opplysninger. La Humla Suse har tatt mål av seg til å øke den norske befolkningens kunnskap om ville pollinerende insekter, og lære hvordan man gjør observasjoner synlige. Vi startet med prosjektene «Unge humleforskere» og «Humlejakt» og har de to siste årene gått videre til å inkludere fluer, biller og sommerfugler i «Den ville pollinatortellingen».

Det siste prosjektet er støttet av Miljødirektoratet og er knyttet til «Tiltaksplanen for ville pollinerende insekter 2021-2028», og har fått god oppslutning gjennom arrangement, Facebookgruppe og individuell innsats. I skrivende stund er det registrert 1410 insekter i prosjektet. Deltakelsen er åpen for alle som har en bruker på Artsobservasjoner eller deltar på våre arrangement. Det er aktivitet i alle landsdeler med regionale prosjektledere.

I år har vi valgt å fokusere på naturlige leveområder for bestøverne våre. Det betyr også at vi har vært tilstede på arealer som er regulerte til andre formål og skal bygges ned. La Humla Suse har gjennomført «Den ville pollinatortellingen» både på Lysejordet i Oslo og på Bispegra i Kristiansand. Dette er områder som i dag har engvegetasjon med et rikt insektliv men som om kort tid blir byggeprosjekt;

Lysejordet skal gjennomgå omfattende anleggsarbeid i forbindelse med en ny kabeltrasé, og Bispegra skal bli fotballbaner.

Foto av Dag Hessen (Aksjon Lysejordet, Oslo)

Vår prosjektleder i sør, Charlotte Hammer, har også vært tilstede og registrert arter sammen med de anerkjente entomologene Kai Berggren og Frank Strømmen i forbindelse med en annen utbyggingssak, der et skogholt må vike for idrettsanlegg på Gimle.

Foto av Tarald Reinholdt Aas (KRS)

Når vi registrerer insekter slike steder viser vi hvilke arter blant bestøverne våre som i dag har dette som leveområde. Det betyr at det er her de samler mat, men også yngler og går i dvale høst og vinter. For hvert leveområde som forsvinner øker utfordringen for de bestandene som har tilknytning til det. Når vi legger inn observasjoner gjennom digitale ressurser som Artsobservasjoner blir informasjonen en del av kunnskapsgrunnlaget beslutningstagere må forholde seg til. Med andre ord gjør vi blomsterbukken og dagsommerfuglen synlig for lokalpolitikere og andre forvaltere.

Observasjoner registrert i Artsdatabanken av Den Ville Pollinatortelligen hittil i år (10.juli, 2024)

Det er et stort engasjement for insekter generelt og bestøvere spesielt, i befolkningen. Men ikke alle har egen grunn å lage grønne korridorer på. Artslære og artsregistrering er tilgjengelig for alle som er i stand til å være utendørs og gjøre observasjoner. Man kan starte enkelt med de artene en kan. For de som vil ha større utfordringer har vi laget digitale kurs om flere artsgrupper.

Du er hjertelig velkommen på laget om du bare vil lære om pollinatorene omkring deg, eller om du vil sette artsprikker på kartet der du vet at insektene lever i nærmiljøet ditt. Alt du trenger for å komme i gang finnes på «Den ville pollinatortellingen» hjemmeside.

Gjør som Finn i Follsjå, bli en frivillig artsobservatør du også, og en del av dugnadsgjengen som står på for artsmangfoldet i Norge.

Teksten er skrevet av Monica Marcella Kjærstad, prosjektleder for Den Ville Pollinatortellingen.

Nyheter

BLI EN FOLKEFORSKER

Posted on by Frauke Heivand

Kan du navnet på den rufsete, brummende humla i løvetannen ved siden av deg? Vet du at det finnes langt over 1000 pollinerende insektarter i Norge?

– Wow! Se hva vi vi fanget i håven! Engasjerte folkeforskere på pollinatortelling i 2023. Foto: Geir Dokken

Insektene får stadig mer oppmerksomhet, og Norge har faktisk en egen politisk vedtatt strategi og en tiltaksplan for pollinatorene våre, men er det nok? Målinger nylig offentligjort av Norsk institutt for naturforskning viser en drastisk reduksjon i norske bestander de siste fire årene. Så mye som 14 prosent hvert år for å være eksakt. 17 % av våre ville bestøvere allerede er på rødlisten. En av de beste måtene å få frem engasjement rundt pollinerende insekter er å tilby nære møter der man lærer å kjenne disse små krabatene.


Vi må lære naturen å kjenne for å bry oss. En som ikke vet forskjellen på en bie og en flue vil neppe bruke mye energi på å beskytte dem. Vi må bli kjent med noe for å ville ta vare på det. Nå vet vi at insektene forsvinner i et svimlende tempo, og at ting må skje raskt for å bedre situasjonen. Noe av det viktigste vi trenger, er informasjon om disse dyra, spesielt hvor de opptrer og hvordan de beveger seg. Det høres kanskje ut som om du må være forsker for å bidra til å innhente denne typen informasjon, og det er både sant og usant. Vi trenger de fagfolkene vi har, både forskere og utdannede insektspesialister, men en folkeforsker er noe absolutt alle kan bli! Ved å benytte deg av verktøy som artsobservasjoner.no kan du bidra til å øke kunnskapsgrunnlaget for pollinerende insekter i Norge. Gå ut, finn et insekt, bestem arten og registrer den i artsobservasjoner.

Denne ville pollinatoren er blitt registrert i prosjektet. Greier du å se hvilke art de er? Foto: Geir Dokken


Forskere vil dra god nytte av at befolkningen bidrar på denne måten. Store datasett med koordinater og artsnavn lastes ned hver dag av forskere som studerer insektene sitt mangfold og bevegelser. Da får vi gode rapporter som kan påvirke valgene som blir tatt på høyeste nivå. Artsfunn kan avgjøre skjebnen til et verdifullt leveområde for insekter som er foreslått som nytt boligområde for mennesker.
Insektene trenger dugnadsinnsatsen din og du trenger insektene!


I fjor dukket begrepet ‘artsanalfabetisme’ opp i pressen. Det er lenge siden elever fikk oppgaver om å identifisere organismer i skolen. Denne kunnskapen er avgjørende for å skape en befolkning som kjenner og bryr seg om naturen. Når vedtatte undervisningsplaner ikke inkluderer artslære som læringsmål, må frivilligheten, du og jeg, ut i grøftekanten, enga og skrotmarken for å lære og se hvem som bor der!
La Humla Suse har nå lansert et nytt folkeforskningsprosjekt som har som mål å dra med seg så mange som mulig over hele dette lange landet, med på å registrere pollinerende insekter. «Den ville pollinatortellingen» jobber under tiltaksplanens punkt om å øke antall registrerte ville pollinerende insekter med 20 % innen 2028. Økt kunnskap er redskapet som skal til for at vi kan gjøre de tiltakene som hjelper best!

Glad og fornøyd prosjektleder etter å ha møtt mange ivrige ny folkeforskningsspirer. Foto: Geir Dokken


Og det vi gjør for de ville bestøverne, det nyter resten av insektsfaunaen og dermed det store økosystemet, godt av. Bli med, bli en vill pollinatorteller!

Besøk prosjektets nettside

Teksten er skrevet av Monica Marcella Kjærstad, Prosjektleder for Den ville pollinatortellingen.