La høsten gå sin gang, la ryggen hvile, la riva ligge.

Nå som vi er godt inne i høsten, er det mange med hage som har lyst til å forberede plenen sin ved å rake sammen dødt løv, kvist og kvast som ligger strødd i mange norske hager. Her kommer vår bønn til dere: for insektenes skyld, la det ligge!



Sommerfuglen vet ikke at bladene i hagen din ikke er i skogen, og en blomsterflue skjønner ikke at blomsterpottene bak skuret skal ryddes inn nå på høsten. Innimellom kvister, under blader og i haugen med krukker bak garasjen er det mange småkryp som har lagt eggene sine i løpet av sommeren og høsten. For noen kommer det kanskje som en overraskelse, men insektene trenger mer enn insekthoteller for å ha nok reirplasser. I insekthoteller er det bare en liten håndfull av flere tusen arter som klarer å leve. Naturen er ikke ryddig, og alt rotet vi ser i naturen har mange funksjoner. En veldig viktig funksjon er at det fungerer som ly. Ly for tusenvis av livsviktige småkryp som nå gjør seg klare til en kald vinter. Når blader og kvister råtner under snøen, produseres det varme, og en liten lomme mellom snøen og plenen isolerer insektene som ligger der.

Det er ikke så lett å få øye på dem, men de er der. De har gått i dvale og vil ikke fly ut eller gjemme seg et annet sted om du forstyrrer; de vil ikke merke det, og de vil dø. De som forvalter plenareal eller hager har kollektivt et enormt ansvar for å passe på at pollinerende insekter får ly om vinteren. Opptil 60 % av det grønne arealet i forstadsområder er dekket av grønne ørkener, altså plener, som har et stort potensial til å huse et mangfold av insekter, hvis vi lar det skje.

Dersom man nå skal rake sammen kvist, kvast og løv, vil enorme mengder med egg, pupper og larver bli krafset opp og muligens drept i prosessen som skal gjøre hva for plenen din? Gjøre den pen før den er ute av syne i et halvt år? Selv om du ikke vil la plenen gro og slippe villblomstene til til våren og sommeren, kan et lag av løv og rusk beskytte plenen mot direkte kontakt med snøen og gjøre det lettere for den å komme seg gjennom vinteren. Det finnes svært få grunner til at det er lurt å rake og rydde om høsten.

Naturmeldingen og statsbudsjettet reflekterer at vår regjering ikke ønsker å ta naturkrisen på alvor, men det betyr ikke at vi gir opp kampen! Over hele verden fortsetter insektene å forsvinne i et alarmerende tempo, og så enkle handlinger som å ikke rydde plenen om høsten monner, når vi gjør det til en vane for mange. Ta det opp med styreleder i borettslaget når høstdugnadene nå står for døren. Fortell familie og kjære under fårikållaget til helgen. Dette er en kjempeenkel måte å bidra på ved å gjøre absolutt ingen ting!

Når vi tilrettelegger for insektene i hagen vår, kan det få store ringvirkninger. Små pattedyr og fugler får et bedre matfat, og pollinering av frukt og grønnsaker er helt essensielt for matproduksjon og vår egen helse. Insektene er forresten også veldig kule å studere om du får øynene opp for dem. Dette er mer enn bare en interesse eller en hobby. Å bry seg om naturen og insektene er kritisk for å sette brems på problemene vi har skapt for den naturlige verden gjennom mange generasjoner med uvitenhet.
Til våren skal vi huske å minne dere på å vente med å rydde da også. Vi kommer stadig med tips til hvordan du kan bidra til å bremse insektenes nedgang. Ikke nøl med å kontakte oss for råd og tips.

Her er en liste over tiltak du kan gjøre i hagen din for insektmangfoldet:

  • Ikke rydd hagen om høsten
  • Ikke rydd hagen om våren
  • Ikke klipp deler av plenen. Sett av et område som villblomstene kan vokse. Frøene ligger i bakken! Du må bare la de spire.
  • Ikke bruk robotgressklipper og la kløver og villblomster gro og blomstre mellom hver gang du klipper.
  • Lag en blomstereng i din egen hage med norske villblomster. Instruksjoner finner du her.

Har du spørsmål eller lurer på noe rundt dette må du sende oss en mail på Post@lahumlasuse.no 🙂

HER BLE DET LIV I HAGEN!

Hei alle sammen!
Vi er Marie (datter) og Kristin (mor og hage eier), og vi ønsker å dele vår spennende reise med å forvandle hagen vår til et yrende økosystem fylt med humler, sommerfugler og andre vidunderlige insekter. I løpet av de siste to årene har vi latt gresset få vokse fritt i store deler av hagen, og resultatene har vært en eksplosjon av vakre villblomster, insekter, fugler og et lite pinnsvin!

En enkel, men effektiv forandring

Hagen ligger i Ytre Enebakk, noen hundre meter fra skogkanten. Det er et nabolag med få robotgressklippere og mange lar det vokse litt vilt her og der rundt husene sine og det får vokse mye ville blomster i grøftene. Det er solrikt og forholdsvis åpent område og har et rikt artsmangfold av trær, busker og planter med blomster og dyreliv. I fjor sommer seilet mamma mye og hagen ble ikke klipt. I starten så det litt ustelt ut, men så kom det opp flere og flere ville blomster. I stedet for å ha dårlig samvittighet for at plenen ikke ble klipt, ble vi enige om å la den være i fred for å drive frem det naturlige mangfoldet av ville planter og blomster. Noen busker og blomster som er plantet tok litt over, og ble klipt ned eller luket bort for at de ville artene skulle få plass.

Her vokser det blant annet hvitkløver, rødkløver, fuglevikke, gullris, legeveronika, og noen hagebusker rett ved huset.

I tillegg klipper vi litt der vi går mye for å holde høye gress nede, men lar det vokse vilt overalt ellers. Dette gir god plass til insekter, fugler og pinnsvin, samtidig som at vi nyter hagen. Det har vært utrolig å lære om alle de vakre blomstene som sprer seg og vokser opp på egenhånd. Etter å ha lest Dave Goulsens «Silent Earth» og Anne Sverdrup-Thygeson «Skogen» og «Insektenes Planet» har interessen vokst for insektene og hvor fantastiske de er.

Resultater vi ikke forventet

I år så vi en økning i antall og mangfold av ville blomster. Det startet tidlig på våren med hestehov, løvetann, liljekonvall og hvitveis. Etter hvert har de vanlige ville blomstene som prestekrager, smørbukk, forglemmegei, blåklokker og kløver sprunget fram.

Villblomster vokser fritt og gir en lekker kontrast i hagen vår. Fargene er ikke bare vakre men tiltrekker seg mange pollinatorer.

Blomstene i år har dekket større arealer og vokst tett i tett sammenlignet med en litt mer sparsommelig fordeling på fjoråret. Dette har gitt en merkbar økning i humler, hvor vi så en her og der i fjor, er det ofte i år 4-5 innenfor et par kvadratmeter der det er tett med blomster i år. Det er også synlig at vi har hatt flere fugler som spiser insekter og annet fra hagen sammenlignet med i fjord, som flere rødstruper. Jeg kan ikke huske å ha sett de her på sommeren før.

Mange engtjerneblom vokser tett i tett og er populære blomster blant blomsterfluene, villbier og mindre humler.

Andre året – en eksplosjon av liv

Hagen vår er nå et summende og yrende sted fullt av liv. Vi har sett mange flere typer blomster og ulike plantevekster enn tidligere, som nå har fått lov til å vokse frem. Hagen har nå mange ulike mikrohabitater som under trær i filtrert lys og midt i hagen med mye sol og varme og det er veldig hyggelig og spennende å se forandringen i hvilke plante og dyrearter som dukker opp fra uke til uke. Kanskje hagen kan være en forlengelse av habitatene i skogen og grøftene, stedet for en øde flekk hvor få arter kan leve. 

En bladbille på en ryllik og en silkebie på en hvitkløver i hagen.

Hva vi har lært

Denne erfaringen har vist oss hvor viktig det er å la naturen få litt mer spillerom. Ved å gjøre en liten endring i hvordan vi vedlikeholder hagen vår, har vi skapt et miljø som ikke bare er vakkert å se og være i, men også utrolig viktig for biodiversiteten. Humler, sommerfugler og andre nyttige insekter spiller en avgjørende rolle i økosystemet, og vi er stolte over å kunne bidra til deres trivsel. Samtidig sparer vi tid og dårlig samvittighet ved å frigjøre oss for gressklipping og unødvendig arbeid.

Deilig markjordbær fra hagen.

Takk for at du tok deg tid til å lese vår historie. Vi håper at vår erfaring kan inspirere andre til å gjøre hagen litt mer vennlig for naturmangfoldet og samtidig få nyte den selv.

Ha en god sommer!

Teksten er skrevet av Marie N. Sikkerbøl. Alle bilder er tatt av forfatteren selv.

BLI EN FOLKEFORSKER

Kan du navnet på den rufsete, brummende humla i løvetannen ved siden av deg? Vet du at det finnes langt over 1000 pollinerende insektarter i Norge?

– Wow! Se hva vi vi fanget i håven! Engasjerte folkeforskere på pollinatortelling i 2023. Foto: Geir Dokken

Insektene får stadig mer oppmerksomhet, og Norge har faktisk en egen politisk vedtatt strategi og en tiltaksplan for pollinatorene våre, men er det nok? Målinger nylig offentligjort av Norsk institutt for naturforskning viser en drastisk reduksjon i norske bestander de siste fire årene. Så mye som 14 prosent hvert år for å være eksakt. 17 % av våre ville bestøvere allerede er på rødlisten. En av de beste måtene å få frem engasjement rundt pollinerende insekter er å tilby nære møter der man lærer å kjenne disse små krabatene.


Vi må lære naturen å kjenne for å bry oss. En som ikke vet forskjellen på en bie og en flue vil neppe bruke mye energi på å beskytte dem. Vi må bli kjent med noe for å ville ta vare på det. Nå vet vi at insektene forsvinner i et svimlende tempo, og at ting må skje raskt for å bedre situasjonen. Noe av det viktigste vi trenger, er informasjon om disse dyra, spesielt hvor de opptrer og hvordan de beveger seg. Det høres kanskje ut som om du må være forsker for å bidra til å innhente denne typen informasjon, og det er både sant og usant. Vi trenger de fagfolkene vi har, både forskere og utdannede insektspesialister, men en folkeforsker er noe absolutt alle kan bli! Ved å benytte deg av verktøy som artsobservasjoner.no kan du bidra til å øke kunnskapsgrunnlaget for pollinerende insekter i Norge. Gå ut, finn et insekt, bestem arten og registrer den i artsobservasjoner.

Denne ville pollinatoren er blitt registrert i prosjektet. Greier du å se hvilke art de er? Foto: Geir Dokken


Forskere vil dra god nytte av at befolkningen bidrar på denne måten. Store datasett med koordinater og artsnavn lastes ned hver dag av forskere som studerer insektene sitt mangfold og bevegelser. Da får vi gode rapporter som kan påvirke valgene som blir tatt på høyeste nivå. Artsfunn kan avgjøre skjebnen til et verdifullt leveområde for insekter som er foreslått som nytt boligområde for mennesker.
Insektene trenger dugnadsinnsatsen din og du trenger insektene!


I fjor dukket begrepet ‘artsanalfabetisme’ opp i pressen. Det er lenge siden elever fikk oppgaver om å identifisere organismer i skolen. Denne kunnskapen er avgjørende for å skape en befolkning som kjenner og bryr seg om naturen. Når vedtatte undervisningsplaner ikke inkluderer artslære som læringsmål, må frivilligheten, du og jeg, ut i grøftekanten, enga og skrotmarken for å lære og se hvem som bor der!
La Humla Suse har nå lansert et nytt folkeforskningsprosjekt som har som mål å dra med seg så mange som mulig over hele dette lange landet, med på å registrere pollinerende insekter. «Den ville pollinatortellingen» jobber under tiltaksplanens punkt om å øke antall registrerte ville pollinerende insekter med 20 % innen 2028. Økt kunnskap er redskapet som skal til for at vi kan gjøre de tiltakene som hjelper best!

Glad og fornøyd prosjektleder etter å ha møtt mange ivrige ny folkeforskningsspirer. Foto: Geir Dokken


Og det vi gjør for de ville bestøverne, det nyter resten av insektsfaunaen og dermed det store økosystemet, godt av. Bli med, bli en vill pollinatorteller!

Teksten er skrevet av Monica Marcella Kjærstad, Prosjektleder for Den ville pollinatortellingen.

POLLINATORENES TI PÅ TOPP

Visste du at semi-naturlige enger er blant de mest artsrike naturtypene vi har? Ved å ta vare på disse områdene kan vi støtte det biologiske mangfoldet og hjelpe de ville pollinatorene!

Steinhumle på rødkløver. Foto Monica Marcella Kjærstad.

Pollinatorenes favoritter

I prosjektet Be(e) Diverse har forskere i Nibio undersøkt hvilke planter ville bier og blomsterfluer foretrekker i semi-naturlige enger og veikanter. Undersøkelsene er gjort i Trondheim, men alle de ti plantene er vanlige å finne i store deler av Norge. Under finner du en liste over de ti plantene som fikk topplassering.

  • Blåknapp (Succisia pratensis) – Blomstrer sent på sesongen, tiltrekker spesielt blomsterfluer og humler.
  • Bakkesoleie (Ranunculus acris) – Lang blomstringstid, attraktiv for blomsterfluer og insekter med korte tunger.
  • Hvitkløver (Trifolium repens) – Lang blomstringstid, perfekt for humler med lange tunger.
  • Rødkløver (Trifolium pratense) – Viktig for humler gjennom hele sesongen.
  • Firkantperikum (Hypericum maculatum) – Tiltrekker blomsterfluer som samler pollen.
  • Følblom (Scorzoneroides autumnalis) – Populær sent i sesongen, åpen blomst for enkel tilgang til nektar.
  • Grasstjerneblom (Stellaria graminea) – Spinkel plante besøkt av små og lette pollinatorer.
  • Rødknapp (Knautia arvensis) – Stor blomst, perfekt for flere humler samtidig.
  • Skogstorkenebb (Geranium sylvaticum) – Viktig ressurs tidlig i sesongen.
  • Tepperot (Potentilla erecta) – Åpen blomst med lett tilgjengelig nektar.

Hva kan DU gjøre?

  • La deler av gressplenen stå uklipt.
  • Ivareta blomsterrike områder.
  • Skap flere blomstrende områder i både hager og bymiljøer.

Les mer om forskningsprosjektet på Nibio sine nettsider.

For humlas skyld – La raka ligge!

Med vårens tidlige ankomst kan det være fristende å starte ryddingen i hagen allerede nå. Mange pleier å fjerne kvist, blader og dødt hageavfall fra plenen sin så fort snøen er borte og plenen har fått tørket litt. Vær så snill og la raka ligge litt til!

Under alt avfallet fra forrige høst ligger det faktisk mange viktige skapninger og venter på vår. Egg, larver og pupper fra tusenvis av arter bunkret seg ned her før høsten var over. Selv om vi begynner å våkne fra vår egen vinterdvale, trenger disse insektene litt lenger tid.

I by- og forstadsområder kan hager stå for så mye som 60% av det grønne arealet. Som et resultat utnytter mange organismer ressursene som hagene våre tilbyr, ettersom det ikke lenger er tilstrekkelig natur å finne. Da blir det vårt ansvar å sørge for at disse summende krabatene får en real sjanse til å overleve.

Insektbestandene i Norge, men også i hele verden, har hatt en sterk nedgang over lengre tid nå. Disse insektene er viktige for oss og alle økosystemer de eksisterer i. Hele 75 prosent av alle planter i verden er helt avhengige av pollinatorer for å spre seg og for å holde levedyktige populasjoner. Det er altså ikke en overdrivelse å si at alle insekter er livsviktige. Nedgangen som er bevist er heller ikke noe å tulle med. Den er dramatisk og har allerede hatt store konsekvenser for matproduksjonen i Norge og resten av verden.

«Det gjør da vel ikke noe om plenen min er kortklipt og ryddig!» er en holdning og tanke mange har. I og for seg selv er det helt riktig, men problemet er at du er ikke den eneste som tenker slikt.

Det å tilrettelegge mer for pollinerende insekter i hagen din kan gi mye tilbake! Områder av plenen din kan du la gro eller til og med så inn med villblomster. Da vil du raskt se en økt mengde pollinerende insekter, fugler og kanskje små pattedyr som piggsvin som utnytter seg av mangfoldet og det yrende livet som vil etablere seg der. Ikke vær for rydding heller. Har du en rotete haug med gamle blomsterpotter bak en dukkestue eller garasje er dette ypperlige reirområder for mange insekter. Dødt løv, kvist og kvast er en del av en sunn natur og har absolutt en plass i din hage også.

Vi kan alle bli flinkere til å ta vare på insektene våre. Start med det enkleste og ikke gjør noe som helst med plenen din før mai. Da har det meste av reir blitt forlatt og det er nok planter i blomst som kan gi pollen og nektar. Vent ytterlig en måned med å klippe gresset for første gang. Da vil insektene fryde over en overflod av kløver og andre planter som garantert vil spire opp i plenen din. Finn også områder du kan slutte å klippe i det hele tatt. Det trenger insektene, det trenger vi.

Sondre Brekkhus, kommunikasjons- og prosjektrådgiver i La Humla Suse

Kommentaren ble publisert i Klassekampen tirsdag 2. april

Lag en blomstereng!

Vi opplever å få mange henvendelser og spørsmål om etablering av blomstereng. Det varmer i humlehjertene våres! Derfor har vi nå laget denne supre ressursen! På denne nettsiden finner du alt på ett sted om hvordan du kan lage den egen blomstereng eng!

Historisk sett var enga et biprodukt av bondens aktiviteter. Bøndene grodde korn og poteter for sikre egen mat og til å selge for fortjeneste. For å maksimere produksjonen var det nødvendig å gjødsle åkeren, men gjødsel var dyrebart og mengden strakk ofte ikke til. Det var avføring fra høns, kyr og andre husdyr som ble brukt som gjødsel (ofte tømte de også uthuset når det var tid for gjødsling). Som sagt strakk det ofte ikke til, og det var deler av åkeren som ikke fikk gjødsel. Som regel de områdene av åkeren som var vanskeligere å forvalte. Da er det naturlig at det var den samme biten av åkeren som gikk ugjødslet år etter år. Da var det heller ikke vits, dog også vanskelig å få potet og korn til å gro godt. Det førte til at villblomster fikk god grobunn og enger grodde naturlig til. Enga ble slått og brukt som vinterfôr og dette førte til at grunnen ble næringsfattig. Blomsterenger trives faktisk- og er helt avhengige av næringsfattig og sandrikt substrat.
Ikke bare er disse engene veldig pene! De er i dag en ekstremt viktige naturtype som også er rødlistet.

Videre vil vi oppgi informasjonskilder og litteratur som vil hjelpe deg som har lyst til å gjøre om hagen eller deler av hagen til et drømmeland for insektene.

Steg 1

Det kan først og fremst være lurt å lese mer om slåttemark og blomsterenger. Det er mye historie og kultar bak engene våres, det er både gøy og lurt å lese om.

Sjekk også ut den nye boken Norske blomsterenger!

Steg 2

Videre er det lurt å sette seg inn i hvordan man kan gjøre om plenen til et område og substrat der villblomster vil ha det bra. For å øke sansynelighete for å lykkes er det lurt å legge så mye til rette for plantene som mulig.

Steg 3

Nå kan det være veldig nyttig å finne ut hvilke planter som er best å så. Det har seg slik at avhengig av hvor i landet du befinner deg, så kan det variere hva slags arter som kommer til å trives best, og som er til størst nytte for insektene. Her er linker til regionale veiledere for etablering av blomsterenger. I veilederen for din region vil du også finne liste over arter du bør bruke der du er. Vi selger også frøblandinger fra NIBIO som er tilpasset disse veilederne:

Har du også lyst til å lære mer om frø fra de ulike artene i en blomstereng, og hvordan du kan høste dem fra lokale planter der du bor? Da anbefaler vi «Frøboka», også denne er skrevet av eksperter i NIBIO.

Nå kan det være lurt å smøre seg med solkrem, fylle en vannflaske og forberede seg på hardt, men tilfredsstillende arbeid. Print ut veilederen for din region og følg rådene fra steg 2. Under kan du kjøpe frømiks til din region.

Norske blomsterengfrø fra Nibio Landvik

270 kr

Norske blomsterengfrø fra NIBIO Landvik av viltvoksende arter tilpasset norsk klima. Sone 1: Regional frøblanding for Sørøstlandet; Tørrengblanding (Lindesnes-Svenskegrensa i lavlandet opp til 200 moh). Sone 1: Regional frøblanding for Sørøstlandet; Friskengblanding (Lindesnes-Svenskegrensa […]

SKU: 3069 , 2945
Category:

Steg 4

Nå som solkremen er tom og det harde arbeidet er over, kan det være lurt å smøre seg med tålmodighet. Å etablere blomstereng kan ta lang tid. Dersom det har vært plen der du lager eng kan plenen ha blitt gjødslet og grunnen være næringsrik. Pass på å gjøre skjøtsel etter veilderens beskrivelse i steg 3 og om noen år vil enga di bli fin! Allerede første vår etter såing er det mulig å se gode resultater.

Lykke til! 🐝

Vi ønsker å gi en superstor takk til NIBIO for arbeidet de gjør med å produsere frøblandinger, veiledere og for å gjøre informasjon om dette tilgjengelig for allmenheten!