Nyheter

HVA MENER VI OM NATURMELDINGEN

Posted on by Frauke Heivand

Fredag 27. september kom naturmeldingen. Norges svar på hva vi skal gjøre for å nå de 23 delmålene i Naturavtalen. Det ble ganske klart at Norge ikke leverer. Vi er mildt sagt skuffet. Men hva har naturmeldingen å si for pollinatorene våre?

Bilde av kløverhumle tatt av Mariella Nora Isabella Filberg Memo

Mange arter står i fare for å dø ut

I Norge står en tredjedel av biene og humlene i fare for å dø ut. Den største årsaken er tap av leveområder. De mister rett og slett hjemmene sine og matfatet sitt. Vi bygger våre boliger på deres boliger. Samtidig slutter vi å drive med slått og beite, så områder som er viktige for biene og humlene gror igjen.

Humlene og biene regnes som våre viktigste pollinatorer. Takket være deres innsats kan vi nyte godt av frukter og bær. Ikke minst kan vi oppleve det store mylderet av blomster som finnes her i verden.

Nedgangen av pollinerende insekter er ikke bare bekymringsverdig for alle blomstene som trenger de, men også for oss. Nedgangen truer matproduksjonen. Vi er alle enige om at vi må ta vare på pollinatorene. Som klima og miljøminister Tore O. Sandvik sa under fremleggelsen av naturmeldingen: «Vi treng humla!»

Hva må til?

For å ta vare på pollinatorene våre er det noen vesentlige ting som må på plass:

  • Vi må stanse nedbygging av natur
  • Vi må ta vare på kulturlandskapet
  • Vi må etablere blomsterrike arealer og boplasser for pollinatorer i tettbygde strøk
  • Vi må hindre gjengroing av natur som er viktige for pollinatorer

Naturmeldingen hviler på gamle planer

Naturmeldingen slår seg til ro med at pollinatorstrategien (2018) og at tiltaksplanen for ville pollinerende insekter (2021-2028) er gode nok. Når vi vet at veien vi allerede har gått ikke har ført til endring, er det lite ambisiøst å anta at noe vil endre seg hvis vi fortsetter på samme sti. Pollinatorstrategien ble i sin tid kritisert for å være uten tydelige mål og konkrete tiltak. Tiltaksplanen er mer konkret, men det gjenstår å se om den er god nok.

Naturmeldingen sier at regjeringen skal fremlegge en statusrapport hvert fjerde år til Stortinget, med oversikt over status, måloppnåelse og tiltakene som gjennomføres i naturmeldingen. Dette skal gi «en mer treffsikker og kontinuerlig innsats for å bedre naturforvaltningen og nå fastsatte mål». Samtidig, i samme åndedrag, står det at det kan være aktuelt å justere målene. Dette viser at regjeringen selv har lite tro på at de vil klare å nå 2030 målene.

Regjeringen tar ikke natur- og klimakrisa på alvor

Regjeringen skriver i naturmeldingen at det skal lages et naturregnskap, et regnskap som er basert på kartdata. I starten av september fikk vite at regjeringen gir 50 millioner til å opprette dette naturkartet. Det kan høres mye ut med 50 millioner, men til sammenlikning økte regjeringen forsvarsbudsjettet med syv milliarder kroner i mai. Regjeringen tar ikke natur- og klimakrisa på alvor. Et slikt kart vil være så god som informasjonen vi har tilgjengelig. 50 millioner vil kun være nok til å lage kartene. Hvor er midlene som sikrer at feltbiologene kan kartlegge artene og gi en oppdatert status for artene?

Mer fokus på bruk enn vern

Order «bruk» blir brukt over 8 ganger mer enn vern på meldingens 218 sider. Den påpeker gang på gang hvordan vi mennesker alltid har brukt naturen og at det skal vi fortsette med. Det virker ikke som om regjeringen tar inn over seg at måten vi bruker naturen på i dag er helt annerledes enn før. Skoghogst var noe helt annet med manuell arbeidskraft og hester. Jordbruket bestod av småbruk med større arealer av kantsoner og slåttemark. Vi har aldri bygd ned så mye natur som nå. Bruk før og nå kan ikke sammenliknes når gårsdagens spader er dagens gravemaskiner. Når vi har en evne til å ødelegge natur på en helt annen måte en før, må vi også sikre naturen mot oss selv. Dessverre tar ikke naturmeldingen vern på alvor. Den legger frem til at vi skal redusere nedbygging av viktig naturarealer, når den i stedet kunne sikret at vern skal ha en reell effekt. Hva slags handlingsplan for natur legger opp til at man ikke skal ta vare på natur?

Kampen fortsetter

Vi i La Humla Suse er skuffet over en lite konkret og tafatt handlingsplan. Men det betyr bare at vi fortsatt har en jobb å gjøre. Vi vil fortsette å kjempe for humla og de andre ville pollinatorene. Vi vil fortsette å formidle om viktigheten av dem og hva de trenger. Vi vil fortsette å kartlegge artene og sørge for at de får tilrettelegging i både urbane og landlige strøk.

Vi vet at vi trenger humla. Og vil fortsette å kjempe for å la humla suse.

Teksten er skrevet av La Humla Suse din styreleder, Mikaela Olsen

Lenker

https://www.regjeringen.no/contentassets/c8122f7641734da2b892738b796d4725/no/pdfs/stm202320240035000dddpdfs.pdf

https://fn.no/avtaler/miljoe-og-klima/fns-naturavtale

https://artsdatabanken.no/rodlisteforarter2021/fordypning/mangepollinerendeinsekterparodlista

https://www.vg.no/nyheter/i/lw1amo/regjeringen-vil-oeke-bevilgningen-til-forsvaret-med-ytterligere-syv-milliarder

Nyheter

BLI EN FOLKEFORSKER

Posted on by Frauke Heivand

Kan du navnet på den rufsete, brummende humla i løvetannen ved siden av deg? Vet du at det finnes langt over 1000 pollinerende insektarter i Norge?

– Wow! Se hva vi vi fanget i håven! Engasjerte folkeforskere på pollinatortelling i 2023. Foto: Geir Dokken

Insektene får stadig mer oppmerksomhet, og Norge har faktisk en egen politisk vedtatt strategi og en tiltaksplan for pollinatorene våre, men er det nok? Målinger nylig offentligjort av Norsk institutt for naturforskning viser en drastisk reduksjon i norske bestander de siste fire årene. Så mye som 14 prosent hvert år for å være eksakt. 17 % av våre ville bestøvere allerede er på rødlisten. En av de beste måtene å få frem engasjement rundt pollinerende insekter er å tilby nære møter der man lærer å kjenne disse små krabatene.


Vi må lære naturen å kjenne for å bry oss. En som ikke vet forskjellen på en bie og en flue vil neppe bruke mye energi på å beskytte dem. Vi må bli kjent med noe for å ville ta vare på det. Nå vet vi at insektene forsvinner i et svimlende tempo, og at ting må skje raskt for å bedre situasjonen. Noe av det viktigste vi trenger, er informasjon om disse dyra, spesielt hvor de opptrer og hvordan de beveger seg. Det høres kanskje ut som om du må være forsker for å bidra til å innhente denne typen informasjon, og det er både sant og usant. Vi trenger de fagfolkene vi har, både forskere og utdannede insektspesialister, men en folkeforsker er noe absolutt alle kan bli! Ved å benytte deg av verktøy som artsobservasjoner.no kan du bidra til å øke kunnskapsgrunnlaget for pollinerende insekter i Norge. Gå ut, finn et insekt, bestem arten og registrer den i artsobservasjoner.

Denne ville pollinatoren er blitt registrert i prosjektet. Greier du å se hvilke art de er? Foto: Geir Dokken


Forskere vil dra god nytte av at befolkningen bidrar på denne måten. Store datasett med koordinater og artsnavn lastes ned hver dag av forskere som studerer insektene sitt mangfold og bevegelser. Da får vi gode rapporter som kan påvirke valgene som blir tatt på høyeste nivå. Artsfunn kan avgjøre skjebnen til et verdifullt leveområde for insekter som er foreslått som nytt boligområde for mennesker.
Insektene trenger dugnadsinnsatsen din og du trenger insektene!


I fjor dukket begrepet ‘artsanalfabetisme’ opp i pressen. Det er lenge siden elever fikk oppgaver om å identifisere organismer i skolen. Denne kunnskapen er avgjørende for å skape en befolkning som kjenner og bryr seg om naturen. Når vedtatte undervisningsplaner ikke inkluderer artslære som læringsmål, må frivilligheten, du og jeg, ut i grøftekanten, enga og skrotmarken for å lære og se hvem som bor der!
La Humla Suse har nå lansert et nytt folkeforskningsprosjekt som har som mål å dra med seg så mange som mulig over hele dette lange landet, med på å registrere pollinerende insekter. «Den ville pollinatortellingen» jobber under tiltaksplanens punkt om å øke antall registrerte ville pollinerende insekter med 20 % innen 2028. Økt kunnskap er redskapet som skal til for at vi kan gjøre de tiltakene som hjelper best!

Glad og fornøyd prosjektleder etter å ha møtt mange ivrige ny folkeforskningsspirer. Foto: Geir Dokken


Og det vi gjør for de ville bestøverne, det nyter resten av insektsfaunaen og dermed det store økosystemet, godt av. Bli med, bli en vill pollinatorteller!

Besøk prosjektets nettside

Teksten er skrevet av Monica Marcella Kjærstad, Prosjektleder for Den ville pollinatortellingen.

Nyheter

HJELP OSS MED Å FINNE KLØVERHUMLA I TRØNDELAG!

Posted on by Laura Maira

Kløverhumla er en av de mest truede humleartene vi har i Norge. Arten har stått på «Norsk rødliste for arter» over lang tid, helt siden 2010, og er kategorisert som sterkt truet (EN). I 2013 ble det også utarbeidet et faglig grunnlag til en handlingsplan for bl.a. kløverhumle av NINA.

Man antar at kløverhumla var vanlig på Østlandet, Rogaland og Trøndelag for hundre år siden, men nå ser det ut til at den har forsvunnet mange steder. Tilbakegangen skyldes sannsynligvis tap av kulturmarksområder som kløverhumlen er sterk knyttet til. De seneste årene har det vært få observasjoner og trolig er bestanden blitt delt i to fragmenter, en på Romerike og en i Trøndelag. Det haster med å få bedre kjennskap om artens forekomst og utbredelse, og det trengs flere til å bli med på leting!

I fjor sommer hadde La Humla Suse et prosjekt knyttet til kartlegging, overvåking og tilrettelegging av kløverhumle i Indre Fosen etter at det i 2022 ble gjort funn av ei kløverhumledronning. Dessverre ble det ikke gjort noen nye registreringer her i 2023. Den eneste observasjonen av Kløverhumle i artskart dette året var i Rinnleiret naturreservat i Levanger. Her trenger vi flere engasjerte borgere for å hjelpe oss med å finne arten i Trøndelag. Det gjelder særlig i kommunene Verdal, Levanger, Stjørdal, Indre Fosen, Røros og Trondheim hvor det tidligere er blitt registrert sporadiske funn av kløverhumla. I Trondheim har kommunen også gjort aktivt arbeid med å få arten tilbake de seneste årene.
Har du lyst til å bidra?!

Bli kjent med arten

Kløverhumla er en humleart som er relativt lett å gjenkjenne, men er man helt fersk så kan det lønne seg å bruke litt tid på å lære seg hvordan man ser forskjell på ulike humler generelt og kjennetegnene for kløverhumla helt spesifikt.


Illustrasjon av Monica Marcella Kjærstad

Dronningene og arbeidere hos kløverhumle har et karakteristiskt, fargemønster som gjør den vanskelig å forveksle med andre humlearter. Dette gjør det lettere også for uerfarne å se etter arten. Kløverhumla kjennetegnes ved at den er stor, og har vakker blekbrune til gulaktig farge i hele oversiden med tydelig svart bånd mellom vingefestene. Den ser gjerne «nyklipt» og jevn ut i pelsen. Vær likevel oppmerksom på at hannene kan forveksles med slåttehumle eller åkergjøkhumle, men hanner av kløverhumle har tydelig lys ansiktsbehåring.

Kløverhumla er en langtunget humleart, og sterk knyttet til kulturmark. Selv om den regnes som pollen-generalist så foretrekker den ofte planter fra erteblomstfamilien, eksempelvis ulike kløver- og vikkearter. Fordi arten er tilpasset til planter som blomstrer sent, blir dronningene av kløverhumla gjerne ikke sett før 1. juni. Det kan derfor være viktig med flere observante øyne i perioden som arten er aktiv.

Foto av Frode Ødegaard, Artsdatabanken (Lisens CC BY 3.0)

Hvordan kan du bidra

Har du lyst til å bli med i dugnaden for å finne arten i Trøndelag, har vi enkle steg og tips på hvordan du kommer i gang med kartleggingen.

Steg 1

Søk gjerne etter arten hvor det allerede har vært noen funn og i nærliggende områder. Oversikt over observasjoner kan man finne i artsdatabankens «artskart». Bildet ved siden av viser et eksempel på ulike observasjoner registrert i Trøndelag tilbake i tid. Sjekk artsdatabanken for et mer detaljert kart.

Artsdatabanken

Let i veikanter, åpent landskap, og særlig der det vokser mye rødkløver, fuglevikke og gulflatbelg. Vei- eller åkerkanter, blomsterenger eller andre områder som har planter i erteblomstfamilien er egnede steder å lete.

Husk likevel at humler også dukker opp utenfor utbredelsesområdene som er registrert. Grunnen er rett og slett fordi vår kunnskap om arten er mangelfull, og at enkelte individer kan forlytte seg over avstander i leting etter mat, bolig eller partner. Dette gjelder også flere av våre andre humlearter. 

Steg 2

Når du er ute i felt, ta gjerne bilder av observasjonene du gjør!!! Bildedokumentasjon er viktig, det kan gjøre det lettere for eksperter å verifisere funnet ditt. Det er viktig å ta bilder fra oversiden der bakkroppen også synes. Om du får gode bilder kan du gjerne bruke appen Artsorakel, den kan gi deg en pekepinn på hvilken art du har sett. Du kan også dele bildet med oss på epost til post@lahumlasuse.no eller legge det ut i gruppen Den ville pollinatortellingen en på Facebook, om du trenger hjelp med identifikasjon. Vi har dessverre ikke kapasitet til å svare alle som sender oss bilder i sommer, men dersom det ser ut som det kan være et funn av kløverhumle så tar vi selvsagt kontakt.

Foto av Arnstein Staverløk, Artsdatabanken (Lisens CC BY 3.0)

Steg 3

Registrer dine humlefunn i artsobservasjoner.no. Veiledning på hvordan du registrerer deg som bruker og hvordan du registrer funnene i mobil får du ved å klikke på videoen under.

Steg 4

Funnene og registreringene du gjør øker kunnskapen som kan brukes til å ivareta artene i naturen. Er vi så heldige at du finner ei kløverhumle, så får du i tillegg en flott premie av La Humla Suse for ditt/dine funn.

Jakten på kløverhumla er knyttet til det større folkeforskningsprosjeket «Den ville pollinatortellingen» som La Humla Suse startet i 2023. Observerer du andre arter kan du gjerne registrere disse også, og dermed være med på dugnaden for registrering av Norges ville pollinatorer.

Har du lyst til å hjelpe til med å henge opp plakater der du bor?
Her kan du laste ned plakater du kan printe selv:
PLAKAT FOR VERDAL – PLAKAT FOR LEVANGER – PLAKAT FOR STJØRDAL –
PLAKAT FOR INDRE FOSEN – PLAKAT FOR RØROS – PLAKAT FOR TRONDHEIM

Prosjektet støttes av Statsforvalteren i Trøndelag.

Nyheter

FÅ FELTHÅNDBOK OG HUMLEPINS

Posted on by Frauke Heivand

Bli medlem i La Humla Suse å få vår flunkende nye felthåndbok, en jordhumlepins og to nydelige postkort i velkomstgave. Kampanjen varer i perioden 1. juni til 31. juli. Tilbudet gjelder både nye og tidligere medlemmer.

For å få tilsendt velkomstpakken må du melde deg inn her.

BLI MEDLEM

Dette er i velkomstpakken

Felthåndboken er et kjempepraktisk verktøy for deg som vil lære deg litt mer om humler. Den har oversikt over alle de 35 artene av påviste humler i Norge. Med denne lomma greier du kanskje å se hvilken humle som sitter på blomsten foran deg? Håndboken har praktisk størrelse som passer i tursekken og har spiralbinding for enkel bruk i felt. Den er skrevet av Road Bengtson en av Norges fremste humleekserter.

Pinsene har vært superpopulære i nettbutikken siden vi laget dem, og du vil få tilsendt pins av den folkekjære jordhumla. Pinsen er flotte å bruke på jakke, skjorte, veske eller lignende for å vise at du har et hjerte for humla.

Postkortene har nydelige illustrasjoner av markblomster og ville pollinerende insekter.

Litt praktiske detaljer

Husk at betalingen av medlemskontingenten må være registrert innen utgangen av kampanjeperioden, så benytt gjerne Vipps som betalingsløsning (eller endre trekkdatoen i nettbanken om du velger AvtaleGiro).

Om du allerede er medlem, men ikke har betalt ennå, er det bare å betale tilsendt faktura i kampanjeperioden. Om forfallsdatoen er forbipassert er det bare å se bort ifra dette og betale inn med oppgitt KID. Finner du ikke medlemskapsfakturaen din i mailinnboksen, send oss en melding på post@lahumlasuse.no, så sender vi til deg på nytt.

Nyheter

Strikke dine egne juletrehumler!

Posted on by Sondre Brekkhus

 

Kjempeenkel strikkeoppskrift for barn og nybegynnere

 

Bruk restegarn i humlefarger eller finn opp en helt ny art!

Størrelsen avhenger av garntykkelse og pinnestørrelse

Du trenger

  • 2 strømpepinner ( som passer garnrester sånn nogenlunde)
  • Restegarn i humlefarger (litt loddent garn til kroppen er supert men ikke nødvendig), og garn til lue.
  • Litt hvitt stoff til vinger (rester av blonde, organisasjonen og tyll er luksus, men her er det bare å bruke fantasien)
  • To treperler
  • Sytråd
  • En piperenser til følehorn (ikke del den i to!)
  • Fyllmateriale (Trådavklipp og ullrester er toppers)
  • Saks og nål

Sånn strikker  du:

Før du begynner kan det være smart å velge en art du vil etterligne for å se om du har riktige farger på lager. Klikk her om du vil ha inspirasjon. Det lov å finne på egne humler også 😀

Dette er humlas stuss

Legg opp 7 masker M og legg en merketråd rundt den midterste.

Hver 2. pinne skal du øke ved å strikke to masker i en på hver side av denne masken og på kantmaskene. Du øker altså 4M, annenhver pinne inntil du har 25M.

 

Dette er humlas kropp

Deretter strikker du frem og tilbake uten å øke 14 pinner. Du bytter farge når du vil lage en ny stripe. De seks siste pinnene er hodet.

 

Så strikker vi lua!

Bytt til luefargen og strikk 3 pinner, flytt merketråden til den 14. masken. Strikk sammen to og to masker på hver side av merketråden pluss kantmaskene hver 4. pinne. Feller du for ofte blir ikke lua spiss.

Når du har 4 masker igjen strikker du to og to masker sammen til du har en maske igjen. Da drar du tråden gjennom.

Fiks ferdig strikket!

Sånn monterer du:

  • Fest trådene på baksiden. Hvis du har noen lange ender kan du bruke disse til å sy med.
  • Sy sammen lue og stuss på vrangen. Og vreng arbeidet ditt.
  • Fyll i luen og stikk gjennom piperensere der du vil at følehornene skal komme ut. (Jeg bretter og snurrer endene på piperensere slik at de blir dobble etterpå)
  • Fyll i resten og sy igjen bak.

 

  • Tre nål med sytråd og sy fast treperler til øyne og små stoffbiter til vinger.
  • Flett en laaaaaaang luetråd til oppheng (du kan lage løkke-knute) knyt i enden og del trådendene slik at du får en liten dusk.

 

Vis oss gjerne humla di ved å legge ut bilde med emneknagg #juletrehumle eller tagg oss på @lahumlasuse

 

Er du interessert i flere gjør-det-selv prosjetker? Sjekk ut dette!

Nyheter

Stem for humla!

Posted on by Sondre Brekkhus

Lokalvalget nærmer seg med stormskritt, og vi har satt sammen en guide til hvordan du også kan bli med å stemme for humla!

Nå er det snart lokalvalg og lokalpolitikere er superviktige for oss ville, pollinerende insekter.
Visste du at de fleste beslutningene som påvirker oss blir vedtatt av de folkevalgte i kommunene? Besluttninger rundt nedbygging og forvaltnng av naturområder ofte gjøres på lokalt nivå.

Arealendringer er hovedårsaken til at arter dør ut og det gjelder i høyeste grad oss!
17% av artene blant Norges ville bier er truede arter og hele 6 av oss humler står på rødlisten.
Snakk med listekandidater nå i valgkampen om hva de har tenkt om oss humler og de andre insektene! Her har vi satt sammen en liste med gode spørsmål du kan stille kandidater, representanter på stand eller kanskje spørre deg selv når du leser partiprogrammer ol.

Ja til blomster!
Hvordan skal partiet sørge for at det blir blomster med pollen og nektar til bestøvende insekter i kommunen?
Stikkord:
Stanse nedbygging av kulturlandskap, vente med kantklipper av artsrike vegkanter til etter blomstring, innkjøp av pollinatorvennlige planter til offentlige uteområder, sette av areal til blomstereng, tiltak for å fjerne skaldelig fremmedarter.

Ja til kunnskap!
Hva vet partiet om artene som finnes i kommunen?
Vet dere nok for å ta vare på humler og andre seksbeinte bidragsytere?
Stikkord:
Naturmangfoldsplan, kartlegging, naturrådgiver i administrasjonen, krav til utredninger av biologisk mangfold i byggesaker.
Har partiet noen tanker om skolehager og/eller hvordan barna i kommunen skal bli kjent med naturen og økosystemet?

Ja til klimatiltak!
Hva har partiet tenkt å gjøre for å stoppe utslipp av klimagasser og lagre karbon?
Stikkord:
2 humlearter er på rødlisten som følge av global oppvarming, klimasaken er også en pollinator-sak!

Resurser i valgkampen:

Her kan du også lese vår Politiske kokebok. Dette er en ressurs for de som vil gå det ekstra steget, og virkelig vise det politiske Norge hva humla er laget av!

Nyheter

HUMLEINSTRUKTØR-KURS I BERGEN

Posted on by Sigrid Bakken Døsvik

Har du lyst til å bli instruktør for humlevandringer?
Humlevandringene til La Humla Suse er veldig populære og bidrar til at både store og små får lære om de ulike humleartene, om humlenes spennende liv, om de mange truslene mot humlene og om hva vi alle kan gjøre for at humlene skal kunne fortsette å suse. For å få til dette trenger vi flere humleinstruktører!

13. og 14. mai holder La Humla Suse et to-dagers humleinstruktørkurs for alle som har engasjement for humler og naturmangfold, og som har lyst til å spre engasjementet og kunnskapen videre. Man lærer om humlenes liv og hvordan man lærer seg å kjenne igjen ulike humlearter, bruke håv og samleglass. Kurset er spesielt beregnet på å lære hvordan man holder humlevandringer for barn, og egner seg derfor godt til ansatte i barnehage og skole, og andre som har barn som målgruppe i arbeidslivet eller i det frivillige.

Kurset er gratis, og det kreves ingen forkunnskaper for å delta.

Opplæringen gis med tanke på at man skal kunne gjennomføre minst én humlevandring for barn, og én for voksne i løpet av sommersesongen.

Sted: Vil Vite, Thormøhlensgate 51
Tid: Lørdag 13. mai kl. 10.30-14.00 & søndag 14. mai kl. 11.00-15.00

Påmelding sendes til bergen@lahumlasuse.no
Det er plass til 20 deltakere på kurset og førstemann-til-mølla-prinsippet gjelder.

Nyheter

TENK OM VÅRENS GLADE SUMMING UTEBLE!

Posted on by Sigrid Bakken Døsvik
«Den tause planeten» av Dave Goulson

Dette er den fjerde boken av Dave Goulson som er oversatt til norsk. Fra å entusiastisk skildre sitt liv som humle- og insektsforsker i feltet har Goulson spisset de siste bøkene sine mer mot utfordringene de pollinerende insektene møter og hva vi alle kan gjøre for å være med på å redde dem. Tittelen «Den tause planeten» spiller på boka til Rachel Carson «Den tause våren» som handlet om de økologiske konsekvensene ved økt bruk av plantevernmidler etter 2. verdenskrig, og som regnes som en av de første viktige litterære miljøvern-verkene. Det er derfor ikke uventet at flere av kapitlene tar for seg de fatale virkningene nye plantevernmidler har på våre pollinatorer, og særlig for de sosiale artene som humler.

På samme måte som i «Den Ville Hagen» kommer også Goulson med forslag til en rekke små og store tiltak vi alle kan bidra med og boken avslutter oppløftende, trass i at tema for boken er temmelig dystert. Forfatterens forkjærlighet for hagebruk skinner også igjennom i denne boken som vi anbefaler på det varmeste både til insekts- og hageentusiaster. En fin blanding av oppdaterte forskningsresultater og praktiske oppfordringer.

Tekst: Monica Marcella Kjærstad
Bilde: Forlaget Press

Nyheter

ÅRSRAPPORTEN FOR 2022 ER UTE!

Posted on by Sigrid Bakken Døsvik

Les den her!
2022 suste av gårde og for La Humla Suse ble det et innholdsrikt år fylt med massevis av spennende prosjekter og herlige opplevelser.
I rapporten kan du lese om alle aktivitetene i 2022 og se mange fine bilder som ble tatt underveis.
Heldige oss som har så mye fine frivillige, ansatte og andre ressurspersoner med oss, tusen hjertelig takk for året som gikk, og vi gleder oss allerede til humleaktivitetene og kunnskapen som det nye året bringer.

Vi sssummes! <3

Nyheter

FØRJULSSALG PÅ HUMLEBO

Posted on by Frauke Heivand

Humlekassen Humlebo er en gave både til mottakeren og naturen. En humlekasse tilbyr bolig til humledronningen og hele hennes koloni.

I perioden 10. november til 10. desember selger vi Humlebo for kun 450 kr (opprinnelig pris 540 kr).

Humlekassen kan settes ut i hagen, på en balkong eller i et skogbryn. Trehumla er den hyppigste gjesten – en humleart som finnes over hele landet. Humlebo kan derfor gis til favorittonkelen i Sør-Norge, eller bestemor fra Nord.

Humlekassen kommer flatpakket. Den er designet av humlekasseekspert Atle Mjelde og er produsert av snekker Gunnar som holder til et steinkast unna kontorene våre på Tøyen, Oslo.

KJØP HUMLEBO HER

Av den handy typen?

Ønsker du å gi bort hjemmelagde julegaver i år? Humlene flytter gjerne inn i hjemmesnekrede humlekasser også. Vi har laget en liten instruksjonsvideo som viser hvordan du går frem og en veileder som viser hvordan du lykkes med humlekasser.