STRIKK DINE EGNE HUMLEVOTTER

Humledronninga ligger forlengst i dvale, med iskrystaller i pelsen nede i bakken. Forhåpentligvis kommer det et godt og beskyttende snølag over henne og alle de hvilende småkrypene nede i jorden. Vi varmer oss med gode minner fra glad summing i sommer, men hva med å skru opp pollinatorkjærligheten et hakk til ved å strikke humlevotter til deg selv eller noen du er glad i?

Vottene er strikket med norsk ull fra pelsullsau, og gulfargen er i dette tilfellet en rest av garn som er farget med gulrandkjuke, men du kan fint se gjennom restegarnskurven etter materiale. Se etter arter i de fargene du har og forsøk å tilpasse mønsteret. Montro hvilke humler som finnes der sauen som ulla kommer fra beitet? Gamle raser av beitedyr blir ofte foretrukket til skjøtselsprosjekt som ivaretar viktige leveområder. I tillegg har antall dyr og hvor lenge de går på samme sted noe å si. I gamle dager ble det ofte holdt dyr på skrotmarkarealer nær gårdshusene, og på støler der folk passet dyrene om sommeren. Dette gav en rik blomsterflora som de ville pollinatorene nøt godt av. Ser man sånn på det, er det en sammenheng mellom materiale og motivet i dette håndarbeidsprosjektet. 

Oppskrift humlevotter

Under finner du en enkel fremgangsmåte for hvordan du strikker humlevottene.

Vi vil gjerne se de ferdige humlevottene deres. Legg ut et bilde av vottene dine på Instagram med emneknaggen #humlevotter og tagg gjerne @lahumlasuse også. https://www.lahumlasuse.no/wp-content/uploads/2024/11/Oppskrift-Humlevotter.pdf

VÅRT HØRINGSINNSPILL TIL NATURMELDINGEN

Kjære energi- og miljøkomité,

Alle pollinatorene hilser!

Først og fremst vil de takke for Naturmeldingen. Det kommer godt frem at den er et grundig dokument som har tatt tid å lage. Dessverre føler hverken insektene, blomstene eller resten av naturen seg betrygget. Selv om naturmeldingen inneholder 106 488 ord, sier den samtidig utrolig lite.

Ord og formuleringer som; oppfordrer, utrede, bidra, tilrettelegge, stimulere og oppdatere er gjennomgående i dokumentet. Vi ønsker oss at forpliktende uttrykk som; skal, krever, kommer til å .., og må, kommer på plass. En naturmelding må ha mål og ambisjoner å strekke seg etter. Vi mener det er bedre med et godt og konkret handlingsplan som man ikke nødvendigvis klarer å nå 100%, enn en svak plan som ikke sier noe.

Til å være en handlingsplan, rommer den lite handling. Den viser til allerede eksisterende tiltaksplaner, og der det ikke finnes, skal det utredes. Når vi vet at de tiltakene vi har i dag er for svake, for lite ambisiøse og ikke effektive nok, er det skuffende å se at naturmeldingen sier at vi skal fortsette som før. Ja, det er viktig å skaffe en helhetlig oversikt over alle inngrep og planer i Norge, men det er viktig at dette kommer i tillegg til å handle, ikke i stedet for. Vi har allerede et godt nok kunnskapsgrunnlag til å starte arbeidet med å reversere naturødeleggende arealendringer. For pollinatorene og økosystemene de lever i, må tiltak gjennomføres i dag.

Naturmeldingen slår seg til ro med at pollinatorstrategien (2018) og tiltaksplanen for ville pollinerende insekter (2021-2028) er gode nok tiltak. Når vi vet at det vi gjør i dag ikke har ført til endring, er det lite ambisiøst å anta at noe vil endre seg hvis vi fortsetter på samme måte. Pollinatorstrategien ble i sin tid kritisert for å være uten tydelige mål og konkrete tiltak. Tiltaksplanen er mer konkret, men det gjenstår å se om den er god nok. Miljødirektoratet, som er ansvarlig for oppfølgingen av tiltaksplanen, har ikke nok budsjettmidler til å nå målene som er satt innen tidsrammen. Om tiltaksplaner skal ha effekt, må de også følges av økonomiske midler.

Naturmeldingen legger stor vekt på kommunenes selvråderett. Kommunene har større lokalkunnskap, men når målet med handlingsplanen er å nå nasjonale mål er det ikke rettferdig å gi kommunene en så stor oppgave uten verktøy og tydelige retningslinjer fra statlig hold som de kan støtte seg på og henvise til. Mange kommuner står i skvis mellom økonomisk gevinst i form av utbygging og ivaretakelse av natur, og her kan statlige føringer gi kommunene den ryggdekningen de trenger for å prioritere naturhensyn.

Tiltaket oppgaveavlastende team, kan være en mulighet for å styrke kommunens ressurser, men da må målsetningen være konkret. Slik den står i dag så skal regjeringen «jobbe for at statsforvaltere, fylkeskommuner og statlige etater tilbyr tidlig, helhetlig og samordnet veiledning om miljøtema og andre nasjonale mål innen areal og plan til kommunene». Altså er dette et tiltak som kommunene ikke vet om vil bli gjennomført. Vi er enige om at kommunene spiller en stor rolle i det grønne skiftet. Derfor er det viktig at alle kommuner styrkes, både i form av ressurser og folk. Vi ønsker å understreke at kommunene står tettest på lokale saker og forhold som omhandler natur, og at dette ofte er saker som krever tett oppfølging over lang tid. Et oppgaveavlastende team hos statsforvalteren vil måtte sette seg inn i mange ulike problemstillinger i områder de kanskje ikke har lokalkjennskap til, derfor vil det være bedre med et krav om at alle kommuner skal ha miljørådgiver(e) i et antall tilpasset kommunens behov. Midlene til å få på plass dette må komme i tillegg til kommunenes eksisterende budsjetter. Slike miljørådgivere med naturforvaltningskompetanse vil ha mye bedre forutsetninger for å kjenne til- og ha kunnskap om den enkeltes kommunes problemstillinger. En slik styrking av en allerede eksisterende funksjon som finnes i mange kommuner i dag, er en bedre løsning enn å innføre og teste ut en helt ny ordning som vi ikke vet om fungerer for norske forhold.

Et annet tiltak naturmeldingen vektlegger høyt, er naturregnskap. La Humla Suse ser frem til at dette verktøyet kommer på plass. Det som bekymrer oss, er at Miljødirektoratet selv sier at naturregnskapet først vil være klart i 2026, men da med et biofysisk regnskap som et minimum. «Det vil si et naturregnskap som inkluderer arealutbredelse, tilstand og naturgoder, men ikke pengeverdier av naturgodene.» Naturregnskapet vil også kun være tilgjengelig på nasjonalt og regionalt nivå. Når det vil være tilgjengelig på kommunalt nivå, altså som et verktøy for kommunene, er usikkert. Vi finner det derfor bekymringsverdig at dette skal være et styrende verktøy, men som med dagens tempo ikke vil bidra til å nå 2030-målene. Kommunenes Sentralforbund (KS) og enkeltkommuner som Bergen og tidligere Viken har i flere sammenhenger etterspurt mer integrerte verktøy for naturmangfold og arealplanlegging, både når det kommer til bevaring av naturlige områder i byutviklingen og for å vurdere naturkonsekvenser i forbindelse med bygg- og infrastruktursaker. Vi mener derfor at det må bevilges tilstrekkelig med midler til å få på plass verktøy som kan brukes i praksis allerede innen 2026, dersom det skal kunne benyttes til å nå målene i Naturavtalen.

En stor utfordring for Norge er grå arealer. Vi har allerede utbygde arealer som i dag ikke blir tatt i bruk. Her er det muligheter for å gjenbruke disse arealene, slik at vi ikke må bygge ut mer natur. Dette er noe vi ønsker at skal bli tatt med i naturmeldingen.

Norge var en pådriver for å få vedtatt naturavtalen i 2022. Når vi jobbet så godt internasjonalt, er det skuffende å se at vi ikke leverer nasjonalt.

Vi vil minne om at naturmeldingen skulle være vår handlingsplan for å nå naturavtalens 2030 og 2050 mål. Den skulle vise oss hvordan vi skal klare å reversere tap av natur, fremme bærekraftig bruk av natur, sørge for fordeling av naturgoder og sikre ressurser til gjennomføring. Alt dette innen 2050. Innen 2030 skal vi ha naturhensyn i all arealplanlegging, nær netto null tap. Vi skal restaurere 30% forringet natur og vi skal ha effektivt vern av 30% land og hav. Naturmeldinga svarer ikke ut disse målene, ei heller begrunner hvorfor vi ikke kan klare det.

Vi må ta inn over oss hva vi går glipp av når vi ikke er progressive. IPBES forteller at hver krone vi investerer i natur, gir 8 til 38 kroner tilbake. Her går vi altså glipp av flere økonomiske muligheter, arbeidsplasser og sysselsettinger.

La Humla Suse savner tydelige konkrete tiltak for å nå naturavtalens mål, med tidsfrister. Vi vil vite hvem som skal gjøre hva, hvordan det skal gjennomføres, hva det vil koste, og ikke minst en plan for finansieringen. Vi har rekke opp og rekke ned med tiltaksplaner, utredninger og rapporter. Nå må vi gå fra ord til handling!

Et lyspunkt er at Naturmeldingen sier at regjeringen skal gi en samlet oversikt hvert fjerde år over status, måloppnåelse og tiltak. Det betyr at vi endelig vil få en helhetlig oversikt over naturen i Norge. Men meldingen sier også at det kan være aktuelt å justere målene, for eksempel på bakgrunn av ny kunnskap. Denne setningen vekker bekymring, da den åpner for at man kan nedjustere ambisjonene. Vi mener at det ikke er mer natur å miste, og da kan man ikke inkludere et forbehold som gir rom for å nedjustere målene og ambisjonene hvis man ikke klarer å nå dem.

Vi er også positive til at strategien for de ulike økosystemene er å presentere en meny av tiltak og virkemidler for ett spesifikt økosystem (skog), hvor erfaringene herfra danner grunnlaget for resterende økosystem. Vi savner likevel å vite hvor lang tid dette skal ta, og vi lurer på hvor menyen av tiltak for de resterende økosystemer skal forankres.

Naturmeldingen har en lang vei å gå før hensikten med den oppnås, men vi ser frem til at den ferdige meldingen blir en plan som betrygger våre bevingede venner og som Norge kan være stolt av.

Hilsen

La Humla Suse

ved styreleder Mikaela Embla Olsen

HVA MENER VI OM NATURMELDINGEN

Fredag 27. september kom naturmeldingen. Norges svar på hva vi skal gjøre for å nå de 23 delmålene i Naturavtalen. Det ble ganske klart at Norge ikke leverer. Vi er mildt sagt skuffet. Men hva har naturmeldingen å si for pollinatorene våre?

Bilde av kløverhumle tatt av Mariella Nora Isabella Filberg Memo

Mange arter står i fare for å dø ut

I Norge står en tredjedel av biene og humlene i fare for å dø ut. Den største årsaken er tap av leveområder. De mister rett og slett hjemmene sine og matfatet sitt. Vi bygger våre boliger på deres boliger. Samtidig slutter vi å drive med slått og beite, så områder som er viktige for biene og humlene gror igjen.

Humlene og biene regnes som våre viktigste pollinatorer. Takket være deres innsats kan vi nyte godt av frukter og bær. Ikke minst kan vi oppleve det store mylderet av blomster som finnes her i verden.

Nedgangen av pollinerende insekter er ikke bare bekymringsverdig for alle blomstene som trenger de, men også for oss. Nedgangen truer matproduksjonen. Vi er alle enige om at vi må ta vare på pollinatorene. Som klima og miljøminister Tore O. Sandvik sa under fremleggelsen av naturmeldingen: «Vi treng humla!»

Hva må til?

For å ta vare på pollinatorene våre er det noen vesentlige ting som må på plass:

  • Vi må stanse nedbygging av natur
  • Vi må ta vare på kulturlandskapet
  • Vi må etablere blomsterrike arealer og boplasser for pollinatorer i tettbygde strøk
  • Vi må hindre gjengroing av natur som er viktige for pollinatorer

Naturmeldingen hviler på gamle planer

Naturmeldingen slår seg til ro med at pollinatorstrategien (2018) og at tiltaksplanen for ville pollinerende insekter (2021-2028) er gode nok. Når vi vet at veien vi allerede har gått ikke har ført til endring, er det lite ambisiøst å anta at noe vil endre seg hvis vi fortsetter på samme sti. Pollinatorstrategien ble i sin tid kritisert for å være uten tydelige mål og konkrete tiltak. Tiltaksplanen er mer konkret, men det gjenstår å se om den er god nok.

Naturmeldingen sier at regjeringen skal fremlegge en statusrapport hvert fjerde år til Stortinget, med oversikt over status, måloppnåelse og tiltakene som gjennomføres i naturmeldingen. Dette skal gi «en mer treffsikker og kontinuerlig innsats for å bedre naturforvaltningen og nå fastsatte mål». Samtidig, i samme åndedrag, står det at det kan være aktuelt å justere målene. Dette viser at regjeringen selv har lite tro på at de vil klare å nå 2030 målene.

Regjeringen tar ikke natur- og klimakrisa på alvor

Regjeringen skriver i naturmeldingen at det skal lages et naturregnskap, et regnskap som er basert på kartdata. I starten av september fikk vite at regjeringen gir 50 millioner til å opprette dette naturkartet. Det kan høres mye ut med 50 millioner, men til sammenlikning økte regjeringen forsvarsbudsjettet med syv milliarder kroner i mai. Regjeringen tar ikke natur- og klimakrisa på alvor. Et slikt kart vil være så god som informasjonen vi har tilgjengelig. 50 millioner vil kun være nok til å lage kartene. Hvor er midlene som sikrer at feltbiologene kan kartlegge artene og gi en oppdatert status for artene?

Mer fokus på bruk enn vern

Order «bruk» blir brukt over 8 ganger mer enn vern på meldingens 218 sider. Den påpeker gang på gang hvordan vi mennesker alltid har brukt naturen og at det skal vi fortsette med. Det virker ikke som om regjeringen tar inn over seg at måten vi bruker naturen på i dag er helt annerledes enn før. Skoghogst var noe helt annet med manuell arbeidskraft og hester. Jordbruket bestod av småbruk med større arealer av kantsoner og slåttemark. Vi har aldri bygd ned så mye natur som nå. Bruk før og nå kan ikke sammenliknes når gårsdagens spader er dagens gravemaskiner. Når vi har en evne til å ødelegge natur på en helt annen måte en før, må vi også sikre naturen mot oss selv. Dessverre tar ikke naturmeldingen vern på alvor. Den legger frem til at vi skal redusere nedbygging av viktig naturarealer, når den i stedet kunne sikret at vern skal ha en reell effekt. Hva slags handlingsplan for natur legger opp til at man ikke skal ta vare på natur?

Kampen fortsetter

Vi i La Humla Suse er skuffet over en lite konkret og tafatt handlingsplan. Men det betyr bare at vi fortsatt har en jobb å gjøre. Vi vil fortsette å kjempe for humla og de andre ville pollinatorene. Vi vil fortsette å formidle om viktigheten av dem og hva de trenger. Vi vil fortsette å kartlegge artene og sørge for at de får tilrettelegging i både urbane og landlige strøk.

Vi vet at vi trenger humla. Og vil fortsette å kjempe for å la humla suse.

Teksten er skrevet av La Humla Suse din styreleder, Mikaela Olsen

Lenker

https://www.regjeringen.no/contentassets/c8122f7641734da2b892738b796d4725/no/pdfs/stm202320240035000dddpdfs.pdf

https://fn.no/avtaler/miljoe-og-klima/fns-naturavtale

https://artsdatabanken.no/rodlisteforarter2021/fordypning/mangepollinerendeinsekterparodlista

https://www.vg.no/nyheter/i/lw1amo/regjeringen-vil-oeke-bevilgningen-til-forsvaret-med-ytterligere-syv-milliarder

LA HUMLA SUSE SITT HØRINGSINNSPILL TIL NATURTOPPMØTET I COLOMBIA, COP 16

Ville pollinerende insekter er en nøkkelressurs for økosystemenes funksjonalitet og representerer en vinn-vinn-situasjon for både natur og samfunn. Ved å bevare pollinatorene sikrer man den økosystemtjenesten som pollinering utgjør. Denne prosessen spiller en avgjørende rolle for bevaring av biologisk mangfold og genetisk variasjon i planteriket, samtidig som den legger grunnlaget for matproduksjon gjennom frøsetting i planter som frukt, bær, nøtter og grønnsaker. Mange viktige matplanter, som tomater, jordbær, epler og kål, er avhengige av ville pollinatorer for å kunne produsere avlinger.

For at pollineringstjenesten skal være bærekraftig, må bestandene av ville pollinerende insekter være store og varierte nok til å opprettholde sin økologiske funksjon. Samspillet mellom planter og pollinatorer er ofte spesialisert, slik vi ser hos enkelte arter av humler med lange tunger og sommerfugllarver med spesifikke matpreferanser. Et mangfold av pollinerende arter bidrar til et mer robust og motstandsdyktig økosystem.

Norge har utviklet en nasjonal pollinatorstrategi[1] og en tverrsektoriell tiltaksplan[2] for å møte disse utfordringene. Vi oppfordrer den norske delegasjonen til å benytte erfaringene fra dette arbeidet som grunnlag for internasjonale samtaler, samt å dele kunnskapen med andre land for å styrke globale tiltak for bevaring av pollinerende insekter.

Til tross for nasjonale initiativer er 24,2 % av Norges ville pollinerende insekter på rødlisten vurdert som truet, deriblant 17% av humlene og de andre ville biene. Hovedårsaken til nedgangen i bestander er arealtap, spesielt i blomsterike kulturlandskap, fjellområder og kystnære landskap – viktige habitater for flere sårbare arter.

La Humla Suse støtter derfor tiltak om å etablere vern av minimum 30 % av Norges natur i et funksjonelt og representativt format, i tillegg til restaurering av ytterligere minimum 30 % av landets natur. Dette er avgjørende for å ivareta pollinatorenes leveområder. Vern av naturskog er spesielt viktig, ettersom mange pollinerende arter, som enkelte biller og fluer, er avhengige av død ved i deler av sin livssyklus.

Arealendringer som fører til tap av leveområder gjelder ikke bare nedbygging, men også måten vi produserer mat på. Når dyrka mark blir store sammenhengende monokulturer, forsvinner pollinatorenes mulighet til å finne mat gjennom hele sesongen, til å yngle eller gå i dvale. Når beitemark gjødsles for å gi fôr til kjøttunge produksjonsdyr, forsvinner engfloraen som mangfoldet av pollinatorene er avhengig av. Når dyr står på bås fremfor å beite ute, gror leveområdene til disse verdifulle insektene igjen.

Bruk av pesticider er skadegjørende for pollinerende insekter, skadedyrbekjempere så vel som skadedyr. Norge har et relativt strengt regelverk mot bruk av neonikotinoider som er dødelig i svært små doser for insekter og andre leddyr. Et globalt regelverk mot bruk av neonikotinoider er noe Norge kan jobbe for å få implementert i naturavtalen.

La Humla Suse støtter andre organisasjoners oppfordring til å jobbe frem gode ordninger for småskalaprodusenter. Videre kan en dreining mot et mer plantebasert kosthold redusere presset på arealbruk og bidra til å beskytte truede insektarter. Matproduksjon som ivaretar pollinatorene er bedre for klima, folkehelse og naturen som helhet, noe som vil sikre matproduksjonen også i framtiden.

La Humla Suse håper ivaretagelse av de ville pollinerende insektene vil være sterkt prioritert når den norske delegasjonen reiser til Cali. Norge har et særlig ansvar i denne sammenhengen, da vi blant annet huser 35 av verdens 250 humlearter – en betydelig andel av det globale mangfoldet. Dette forplikter Norge til å være en sterk stemme for pollinatorenes sak i internasjonale forhandlinger. Ved å fremme bevaringstiltak, dele erfaringer fra vår nasjonale pollinatorstrategi, og jobbe for strenge globale reguleringer, kan Norge bidra avgjørende til å sikre disse uunnværlige artene for fremtiden.


[1] www.regjeringen.no/no/dokumenter/nasjonal-pollinatorstrategi/id2606300/

[2] www.regjeringen.no/no/dokumenter/tiltaksplan-for-ville-pollinerande-insekt-2021-2028/id2867106/

BLI EN FOLKEFORSKER

Kan du navnet på den rufsete, brummende humla i løvetannen ved siden av deg? Vet du at det finnes langt over 1000 pollinerende insektarter i Norge?

– Wow! Se hva vi vi fanget i håven! Engasjerte folkeforskere på pollinatortelling i 2023. Foto: Geir Dokken

Insektene får stadig mer oppmerksomhet, og Norge har faktisk en egen politisk vedtatt strategi og en tiltaksplan for pollinatorene våre, men er det nok? Målinger nylig offentligjort av Norsk institutt for naturforskning viser en drastisk reduksjon i norske bestander de siste fire årene. Så mye som 14 prosent hvert år for å være eksakt. 17 % av våre ville bestøvere allerede er på rødlisten. En av de beste måtene å få frem engasjement rundt pollinerende insekter er å tilby nære møter der man lærer å kjenne disse små krabatene.


Vi må lære naturen å kjenne for å bry oss. En som ikke vet forskjellen på en bie og en flue vil neppe bruke mye energi på å beskytte dem. Vi må bli kjent med noe for å ville ta vare på det. Nå vet vi at insektene forsvinner i et svimlende tempo, og at ting må skje raskt for å bedre situasjonen. Noe av det viktigste vi trenger, er informasjon om disse dyra, spesielt hvor de opptrer og hvordan de beveger seg. Det høres kanskje ut som om du må være forsker for å bidra til å innhente denne typen informasjon, og det er både sant og usant. Vi trenger de fagfolkene vi har, både forskere og utdannede insektspesialister, men en folkeforsker er noe absolutt alle kan bli! Ved å benytte deg av verktøy som artsobservasjoner.no kan du bidra til å øke kunnskapsgrunnlaget for pollinerende insekter i Norge. Gå ut, finn et insekt, bestem arten og registrer den i artsobservasjoner.

Denne ville pollinatoren er blitt registrert i prosjektet. Greier du å se hvilke art de er? Foto: Geir Dokken


Forskere vil dra god nytte av at befolkningen bidrar på denne måten. Store datasett med koordinater og artsnavn lastes ned hver dag av forskere som studerer insektene sitt mangfold og bevegelser. Da får vi gode rapporter som kan påvirke valgene som blir tatt på høyeste nivå. Artsfunn kan avgjøre skjebnen til et verdifullt leveområde for insekter som er foreslått som nytt boligområde for mennesker.
Insektene trenger dugnadsinnsatsen din og du trenger insektene!


I fjor dukket begrepet ‘artsanalfabetisme’ opp i pressen. Det er lenge siden elever fikk oppgaver om å identifisere organismer i skolen. Denne kunnskapen er avgjørende for å skape en befolkning som kjenner og bryr seg om naturen. Når vedtatte undervisningsplaner ikke inkluderer artslære som læringsmål, må frivilligheten, du og jeg, ut i grøftekanten, enga og skrotmarken for å lære og se hvem som bor der!
La Humla Suse har nå lansert et nytt folkeforskningsprosjekt som har som mål å dra med seg så mange som mulig over hele dette lange landet, med på å registrere pollinerende insekter. «Den ville pollinatortellingen» jobber under tiltaksplanens punkt om å øke antall registrerte ville pollinerende insekter med 20 % innen 2028. Økt kunnskap er redskapet som skal til for at vi kan gjøre de tiltakene som hjelper best!

Glad og fornøyd prosjektleder etter å ha møtt mange ivrige ny folkeforskningsspirer. Foto: Geir Dokken


Og det vi gjør for de ville bestøverne, det nyter resten av insektsfaunaen og dermed det store økosystemet, godt av. Bli med, bli en vill pollinatorteller!

Teksten er skrevet av Monica Marcella Kjærstad, Prosjektleder for Den ville pollinatortellingen.

POLLINATORENES TI PÅ TOPP

Visste du at semi-naturlige enger er blant de mest artsrike naturtypene vi har? Ved å ta vare på disse områdene kan vi støtte det biologiske mangfoldet og hjelpe de ville pollinatorene!

Steinhumle på rødkløver. Foto Monica Marcella Kjærstad.

Pollinatorenes favoritter

I prosjektet Be(e) Diverse har forskere i Nibio undersøkt hvilke planter ville bier og blomsterfluer foretrekker i semi-naturlige enger og veikanter. Undersøkelsene er gjort i Trondheim, men alle de ti plantene er vanlige å finne i store deler av Norge. Under finner du en liste over de ti plantene som fikk topplassering.

  • Blåknapp (Succisia pratensis) – Blomstrer sent på sesongen, tiltrekker spesielt blomsterfluer og humler.
  • Bakkesoleie (Ranunculus acris) – Lang blomstringstid, attraktiv for blomsterfluer og insekter med korte tunger.
  • Hvitkløver (Trifolium repens) – Lang blomstringstid, perfekt for humler med lange tunger.
  • Rødkløver (Trifolium pratense) – Viktig for humler gjennom hele sesongen.
  • Firkantperikum (Hypericum maculatum) – Tiltrekker blomsterfluer som samler pollen.
  • Følblom (Scorzoneroides autumnalis) – Populær sent i sesongen, åpen blomst for enkel tilgang til nektar.
  • Grasstjerneblom (Stellaria graminea) – Spinkel plante besøkt av små og lette pollinatorer.
  • Rødknapp (Knautia arvensis) – Stor blomst, perfekt for flere humler samtidig.
  • Skogstorkenebb (Geranium sylvaticum) – Viktig ressurs tidlig i sesongen.
  • Tepperot (Potentilla erecta) – Åpen blomst med lett tilgjengelig nektar.

Hva kan DU gjøre?

  • La deler av gressplenen stå uklipt.
  • Ivareta blomsterrike områder.
  • Skap flere blomstrende områder i både hager og bymiljøer.

Les mer om forskningsprosjektet på Nibio sine nettsider.

FÅ FELTHÅNDBOK OG HUMLEPINS

Bli medlem i La Humla Suse å få vår flunkende nye felthåndbok, en jordhumlepins og to nydelige postkort i velkomstgave. Kampanjen varer i perioden 1. juni til 31. juli. Tilbudet gjelder både nye og tidligere medlemmer.

For å få tilsendt velkomstpakken må du melde deg inn her.

Dette er i velkomstpakken

Felthåndboken er et kjempepraktisk verktøy for deg som vil lære deg litt mer om humler. Den har oversikt over alle de 35 artene av påviste humler i Norge. Med denne lomma greier du kanskje å se hvilken humle som sitter på blomsten foran deg? Håndboken har praktisk størrelse som passer i tursekken og har spiralbinding for enkel bruk i felt. Den er skrevet av Road Bengtson en av Norges fremste humleekserter.

Pinsene har vært superpopulære i nettbutikken siden vi laget dem, og du vil få tilsendt pins av den folkekjære jordhumla. Pinsen er flotte å bruke på jakke, skjorte, veske eller lignende for å vise at du har et hjerte for humla.

Postkortene har nydelige illustrasjoner av markblomster og ville pollinerende insekter.

Litt praktiske detaljer

Husk at betalingen av medlemskontingenten må være registrert innen utgangen av kampanjeperioden, så benytt gjerne Vipps som betalingsløsning (eller endre trekkdatoen i nettbanken om du velger AvtaleGiro).

Om du allerede er medlem, men ikke har betalt ennå, er det bare å betale tilsendt faktura i kampanjeperioden. Om forfallsdatoen er forbipassert er det bare å se bort ifra dette og betale inn med oppgitt KID. Finner du ikke medlemskapsfakturaen din i mailinnboksen, send oss en melding på post@lahumlasuse.no, så sender vi til deg på nytt.

For humlas skyld – La raka ligge!

Med vårens tidlige ankomst kan det være fristende å starte ryddingen i hagen allerede nå. Mange pleier å fjerne kvist, blader og dødt hageavfall fra plenen sin så fort snøen er borte og plenen har fått tørket litt. Vær så snill og la raka ligge litt til!

Under alt avfallet fra forrige høst ligger det faktisk mange viktige skapninger og venter på vår. Egg, larver og pupper fra tusenvis av arter bunkret seg ned her før høsten var over. Selv om vi begynner å våkne fra vår egen vinterdvale, trenger disse insektene litt lenger tid.

I by- og forstadsområder kan hager stå for så mye som 60% av det grønne arealet. Som et resultat utnytter mange organismer ressursene som hagene våre tilbyr, ettersom det ikke lenger er tilstrekkelig natur å finne. Da blir det vårt ansvar å sørge for at disse summende krabatene får en real sjanse til å overleve.

Insektbestandene i Norge, men også i hele verden, har hatt en sterk nedgang over lengre tid nå. Disse insektene er viktige for oss og alle økosystemer de eksisterer i. Hele 75 prosent av alle planter i verden er helt avhengige av pollinatorer for å spre seg og for å holde levedyktige populasjoner. Det er altså ikke en overdrivelse å si at alle insekter er livsviktige. Nedgangen som er bevist er heller ikke noe å tulle med. Den er dramatisk og har allerede hatt store konsekvenser for matproduksjonen i Norge og resten av verden.

«Det gjør da vel ikke noe om plenen min er kortklipt og ryddig!» er en holdning og tanke mange har. I og for seg selv er det helt riktig, men problemet er at du er ikke den eneste som tenker slikt.

Det å tilrettelegge mer for pollinerende insekter i hagen din kan gi mye tilbake! Områder av plenen din kan du la gro eller til og med så inn med villblomster. Da vil du raskt se en økt mengde pollinerende insekter, fugler og kanskje små pattedyr som piggsvin som utnytter seg av mangfoldet og det yrende livet som vil etablere seg der. Ikke vær for rydding heller. Har du en rotete haug med gamle blomsterpotter bak en dukkestue eller garasje er dette ypperlige reirområder for mange insekter. Dødt løv, kvist og kvast er en del av en sunn natur og har absolutt en plass i din hage også.

Vi kan alle bli flinkere til å ta vare på insektene våre. Start med det enkleste og ikke gjør noe som helst med plenen din før mai. Da har det meste av reir blitt forlatt og det er nok planter i blomst som kan gi pollen og nektar. Vent ytterlig en måned med å klippe gresset for første gang. Da vil insektene fryde over en overflod av kløver og andre planter som garantert vil spire opp i plenen din. Finn også områder du kan slutte å klippe i det hele tatt. Det trenger insektene, det trenger vi.

Sondre Brekkhus, kommunikasjons- og prosjektrådgiver i La Humla Suse

Kommentaren ble publisert i Klassekampen tirsdag 2. april

50 Degrees North støtter humla! <3

Denne sommeren har vi fått et nytt samarbeid med reiselivsspesialisten 50 Degrees North, som donerer overskuddet sitt til organisasjoner som utgjør en forskjell for naturmangfold. De ønsker å gi noe tilbake til stedene der de har aktivitet, og i år støtter de La Humla Suse med hele 350.000 kroner!

Den 4. september var Sigrid, daglig leder i LHS på besøk på kontorene til 50 Degrees North i Øyer, en helt nydelig plass! Det ble spennende samtaler om humler, andre bier og pollinatorer, og ikke minst mange gode spørsmål. Vi fikk oss også en liten humlesafari i nærområdet, hvor flere av de ansatte ble kjent med både åkerhumler og steinhumler som vi møtte like ved kontoret, så artig!

«Vi i 50 Degrees North er veldig glade og stolte over å kunne bidra La Humla Suse med å sikre levevilkårene for humler og andre pollinatorer i Norge. Dette formålet henger tett sammen med turisme, og vårt bidrag til La Humla Suse er uttrykk for et ønske om å gi tilbake til naturen.»

– Tietse Stelma, administrerende direktør i 50 Degrees North

Som en ung organisasjon så er denne typen støtte helt uvurderlig for La Humla Suse, og utgjør en stor forskjell for hva vi kan utrette for saken vår; å spre kunnskap, bevissthet og gjøre konkrete tiltak for humlene og andre pollinerende insekter. Donasjonen fra 50 Degrees North har gitt oss muligheten til å ansette en biolog på fulltid, gi enda fler faglige innspill til forvaltningsprosesser, samt at det gir oss spillerom til å satse enda mer på frivilligheten og innsatsen for humlene lokalt rundt om i landet.

La Humla Suse er utrolig takknemlige for den generøse donasjonen fra 50 Degrees North, som styrker vår innsats for humlene, tusen takk!!

HUMLEINSTRUKTØR-KURS I BERGEN

Har du lyst til å bli instruktør for humlevandringer?
Humlevandringene til La Humla Suse er veldig populære og bidrar til at både store og små får lære om de ulike humleartene, om humlenes spennende liv, om de mange truslene mot humlene og om hva vi alle kan gjøre for at humlene skal kunne fortsette å suse. For å få til dette trenger vi flere humleinstruktører!

13. og 14. mai holder La Humla Suse et to-dagers humleinstruktørkurs for alle som har engasjement for humler og naturmangfold, og som har lyst til å spre engasjementet og kunnskapen videre. Man lærer om humlenes liv og hvordan man lærer seg å kjenne igjen ulike humlearter, bruke håv og samleglass. Kurset er spesielt beregnet på å lære hvordan man holder humlevandringer for barn, og egner seg derfor godt til ansatte i barnehage og skole, og andre som har barn som målgruppe i arbeidslivet eller i det frivillige.

Kurset er gratis, og det kreves ingen forkunnskaper for å delta.

Opplæringen gis med tanke på at man skal kunne gjennomføre minst én humlevandring for barn, og én for voksne i løpet av sommersesongen.

Sted: Vil Vite, Thormøhlensgate 51
Tid: Lørdag 13. mai kl. 10.30-14.00 & søndag 14. mai kl. 11.00-15.00

Påmelding sendes til bergen@lahumlasuse.no
Det er plass til 20 deltakere på kurset og førstemann-til-mølla-prinsippet gjelder.