Dette er den fjerde boken av Dave Goulson som er oversatt til norsk. Fra å entusiastisk skildre sitt liv som humle- og insektsforsker i feltet har Goulson spisset de siste bøkene sine mer mot utfordringene de pollinerende insektene møter og hva vi alle kan gjøre for å være med på å redde dem. Tittelen «Den tause planeten» spiller på boka til Rachel Carson «Den tause våren» som handlet om de økologiske konsekvensene ved økt bruk av plantevernmidler etter 2. verdenskrig, og som regnes som en av de første viktige litterære miljøvern-verkene. Det er derfor ikke uventet at flere av kapitlene tar for seg de fatale virkningene nye plantevernmidler har på våre pollinatorer, og særlig for de sosiale artene som humler.
På samme måte som i «Den Ville Hagen» kommer også Goulson med forslag til en rekke små og store tiltak vi alle kan bidra med og boken avslutter oppløftende, trass i at tema for boken er temmelig dystert. Forfatterens forkjærlighet for hagebruk skinner også igjennom i denne boken som vi anbefaler på det varmeste både til insekts- og hageentusiaster. En fin blanding av oppdaterte forskningsresultater og praktiske oppfordringer.
Les den her! 2022 suste av gårde og for La Humla Suse ble det et innholdsrikt år fylt med massevis av spennende prosjekter og herlige opplevelser. I rapporten kan du lese om alle aktivitetene i 2022 og se mange fine bilder som ble tatt underveis. Heldige oss som har så mye fine frivillige, ansatte og andre ressurspersoner med oss, tusen hjertelig takk for året som gikk, og vi gleder oss allerede til humleaktivitetene og kunnskapen som det nye året bringer.
2023s nye humlekolonier ligger nå i bakken, som egg i en humledronningas bakkropp. Foreløpig sover hun sin søteste vintersøvn, mens vi går og lengter etter lys, varme og vårens første summelyd.
De ivrigste blant oss har kanskje begynt å planlegge årets planteprosjekt og har kanskje allerede bestilt sine tomatfrø som kan gå i jorden i slutten av måneden. Men for de fleste av oss er det litt tidlig å starte med balkong- og hageforberedelser nå. I stedet kryper vi sammen under teppet med en stor kopp med varmt innhold og en god bok. Det morsomme er at mens vi koser oss på denne måten kan vi faktisk gjøre noe bra for insektslivet. Vi kan lære mer slik at vi kan fremsnakke de pollinerende insektene til andre, og sørge for at saken holdes varm.
I dag vil jeg derfor løfte frem noen bøker som ikke bare nærer humlenerden i deg, men som er fine å drømme seg bort i. Dette er nemlig litteratur som handler om det fantastiske, unike og viktige kulturlandskapet vårt – de fleste humlearters naturlige hjem. Personlig har disse bøkene vært til stor glede når jeg har reist og gått tur Norge i feriene mine også. De har gitt meg inspirasjon og en dypere forståelse av landet vi bor i og artsmangfoldet som hører til, men ikke minst har de gitt veldig gode leseopplevelser der og da. Begge bøkene har et nydelig billedmateriale og kan godt ligge fremme i stua gjennom vinteren om minne oss om at den grønne årstiden er på vei. Er du bonde eller grunneier med større areal har du en fantastisk mulighet til å skape og vedlikeholde gode leveområder, og for deg vil nok denne litteraturen kunne være til ekstra hjelp og motivasjon dersom du ikke kjenner til utgivelsene fra før av.
«Seterlandskapet»
Forfattere: Ann Norderhaug, Bolette Bele, Håkon Tunon
For dere med ekstra grønne fingre, botanisk interesser og/eller et sted å etablere blomstereng anbefaler vi:
«Frøboka»
Om å naturlig blomsterengflora og hvordan samle frøene selv.
Forfatter: Ellen Svalheim
Utgitt: 2021, Fagbokforlaget
ISBN: 9788245035025
Kan bestilles hos La Humla Suse.
«Bondens kulturmarksflora»
Som består av fem felthåndbøker. De er utarbeidet for regionene Sørlandet, Vestlandet, Østlandet, Midt-Norge og Nord-Norge i perioden 2008 – 2018. De egner seg for bønder, lærere, elever, forvaltningen og allmennheten for øvrig. Artene er sortert etter blomsterfarge, og man kan lett slå opp ved hjelp av en farget kant i margen. Kjennetegn, skjøtselsbehov, utbredelse, dialektnavn og tradisjonell bruk av plantene beskrives.
Forfattere: Bolette Bele, Ann Norderhaug
Forlag/produsent NIBIO
ISBN 9788217007791
Kan bestilles hos Natur og Fritid, eller hør med ditt lokale landbrukskontor.
«Skjøtselsboka»
Skjøtselsbok for kulturlandskap og gamle norske kulturmarker.
Kystlynghei er et av våre vakreste kulturlandskap. På sensommeren kan du vitne vegetasjonen omformes fra et noe beskjedent syn, til å bli et helt idyllisk fristed hvor bekymringer visner bort.
Kystlynghei, Krossøy i Austrheim kommune. Foto: Susanne Zazzera.
Den vintergrønne planten røsslyng, skyter plutselig fart og store områder farges purpur når blomstene åpner seg. Pollinerende insekter på jakt etter nektar eller pollen tiltrekkes raskt av denne blomstringen. På en mild dag uten nedbør trenger du ikke vente lenge før en humle flyr forbi. Lyden av summingen fungerer som beroligende bakgrunnsmusikk, mens duften av honning gjør hele opplevelsen enda søtere. Men selv dette eventyret bærer preg av noe dystert.
Dessverre er det nemlig slik at de aller fleste av våre kystlyngheier har forsvunnet. I dag er det kun rundt 10% som er bevart i Norge, og naturtypen har fått status som sterkt trua. Det betyr at sjansen for at den ikke vil finnes her om 50 år er stor. Hovedgrunnen til denne nedgangen er at vi mennesker har endret måten vi bruker områder på. Kystlynghei er avhengig av kontinuerlig beiting, brenning og rydding for å ikke gro igjen. I tillegg er naturtypen sårbar for planting av skog og nedbygging, til for eksempel industri. Dette er trist for oss som liker å ferdes her, men også for de artene som holder til i disse områdene. En av disse artene er kysthumla.
Kysthumle, Krossøy i Austrheim kommune. Foto: Susanne Zazzera.
Kysthumla er en av våre 5 rødlista humler. Den er også, etter min mening, den aller vakreste. Med sitt oransje bryst og sin gule bakkropp, er det vanskelig å ikke la seg bli fascinert. Denne humla finnes langs kysten og kystlynghei er et viktig habitat. Nedgangen i naturtypen har derfor trolig også påvirket populasjoner av humlen negativt. Kysthumla livnærer seg i stor grad av lyngplanter, og har derfor trolig alltid hatt en begrenset utbredelse. Dette gjør humlen ekstra sårbar mot endringer av leveområdet sitt. En nedgang eller forsvinning av denne humlearten kan føre til en rekke konsekvenser.
Mange ville planter blir pollinert av humler, noen ganger også hovedsakelig av spesifikke humlearter. Derfor vil det være sannsynlig at en nedgang i antall eller diversitet av humler også fører til endringer i plantesamfunn. Disse endringene vil følgelig også bidra til endringer hos herbivorer og andre dyr avhengig av planteressurser, samt føre til kaskadeeffekter enda høyere oppe i næringskjeden. I tillegg kan en nedgang av pollinerende insekter virke negativt for arter som lever av insekter, som for eksempel fugler. Om dette ikke er synd nok i seg selv, vil det også føre til ulemper for oss mennesker. Mange av de avlingene vi dyrker, er nemlig avhengig av, eller tar fordel av å bli bestøvet av ville pollinatorer. Tap av humler vil derfor også kunne føre til store økonomiske tap.
Kysthumle på røsslyng, Øksnes i Austrheim kommune. Foto: Ola Moen.
Kartlegging av biodiversitet er avgjørende for å kunne overvåke hvordan populasjoner og samfunn endrer seg over tid. Dette er noe jeg ønsker å bidra med i min masteroppgave. Her har jeg vært så heldig å få tilbringe nesten 6 uker i felt ute i lyngheiene. I oppgaven studerer jeg diversiteten av pollinatorer i lynghei og gjengrodde områder. Jeg har fått vitne med mine egne øyne, og fått et helt personlig forhold til, både den trua naturtypen og den rødlistede kysthumla. Og, selv om jeg heldigvis fant en del individer, har de nesten utelukkende blitt funnet på den ene lokaliteten med godt bevart lynghei. Dette gjenspeiler igjen sårbarheten arten står ovenfor når vi ender leveområdet dens. Det beste vi kan gjøre for kysthumla er derfor å vedlikeholde kystlyngheiene, det eldste kulturlandskapet vi har.
Vil du bli en ordentlig humlejeger må du lære deg å bruke utstyr som håv og samleglass. Skal du få sett grundig på alle detaljene er det nyttig å fange inn insektet og observere det på nært hold. Vær alltid forsiktig med levende vesener du fanger. Vær ekstra obs på skjøre kroppsdeler som vinger, følehorn og bein.
Samleglass lager du enkelt ved å borre noen få hull i et dramsglass. Ta av lokket og bor fra innsiden og ut slik at du unngår å få flisete kanter som kan skade vingene. Håver kan for eksempel kjøpes i nettbutikken til Natur og Fritid.
Bruk rolige bevegelser, unngå å kaste skygge eller å puste direkte på humla. Da kommer du nærmere og hun vil ikke oppfatte deg som en trussel.
Som nybegynner anbefaler vi at du venter med å forsøke å håve humla til hun sitter i ro på en blomst. Før håven rolig ovenfra og ned og hold opp tuppen av nettet slik at hun kan klatre oppover. Når du har henne i øverste del av nettet kan du rolig føre inn glasset og få henne over i dette.
Studer detaljer som hodeform, pollenkurver og fargemønster og ta de bildene du trenger for å sikre artsbestemmelse hvis du tror det er mulig.
Slipp henne ut etter få minutter!
La Humla Suse anbefaler ikke bruk av CO2 eller nedkjøling for nybakte humlejegere. Ha dyrevelferd i fokus under hele jakten!
Ble du inspirert til å dra på humlejakt i sommer? La Humla Suse arrangerer et egen prosjekt denne sesongen hvor vi oppfordrer folk til å registrere humlearter i sitt nærområde. Du kan lese mer om hvordan du henger deg på dette initiativet og blir en vaskeekte folkeforsker!
Hvert år kan du lese innlegg på sosiale medier om de bittesmå humlene som surrer rundt seint på våren og tidlig på sommeren, men er de egentlig babyer?
Disse små humlene er definitivt dronningens døtre. Oppfostret tidlig på året mens dronningen må sanke mat og stelle barn helt alene. Ikke er det flust med pollen og nektar så tidlig på året som disse ungene er født heller. For humlene avgjør faktisk mengden næring de får hvor store de ender opp med å bli. De færreste leddyr, som er ordenen insektene tilhører, bytter hud etter de er voksne. Men først skal de klekkes. Så godt som alle insekter legger egg (med unntak av noen få arter som kan føde levende kloner av seg selv som feks bladlusene).
Egg og larver. Illustrasjon: Monica Marcella Kjærstad
Eggene dronninghumla legger, blir omsorgsfullt puttet i en liten vokskrukke sammen med et lite forråd av pollen og konserverende spytt kalt biebrød. Voksen produserer hun selv og den utskilles på undersiden av bakkroppen og modelleres til krukkeform ved hjelp av munndelene hennes. Det ligger flere avlange, hvite, halvtransparente egg i en krukke. Disse ruger dronningen på så ofte hun kan. Hun ligger oppå dem og lager varme med dirrende vingemuskulatur, mens hun slurper i seg oppsamlet nektar fra en egen beholder.
Når eggene klekker kommer det en liten larve ut av hvert egg. Larver som lever i mørket under jorda har sjeldent farger eller mønstre slik som sommerfugllarvene har. Humledronningens avkom er tykke og hvite små spisemaskiner uten øyne eller bein. I tillegg til å ete all maten som ligger i krukken blir de fôret av dronningen. Hun, og etterhvert alle døtrene hennes, har en liten honningmage som hun/de kan gulpe opp nektar hun/de har slurpet til seg fra blomstene oppe i sollyset tidligere. Uten synssans og bevegelsesmuligheter lever larvene et passivt liv der det å fortære gulpe-nektar og biebrød er eneste gjøremål. De har små sansehår i huden sin, men hva de enser av honningduft og de klissete omgivelsene sine som består av voks, spytt, pollenkorn og seig sukkersaft er ikke så godt for oss mennesker å si. Larvene har akkurat som de voksne insektene et ytre skjelett, men i det tidlige stedet av livet er det ikke særlig hardt og mye mer tøyelig.
Når de er ferdigspist har de est kraftig ut og går inn i et puppestadie. I puppestadiet blir de liggende beskyttet inne i en kokong de selv lager av lys, gulaktig silke fra kjertler ved munnen og oppsamlet avføring av resistent ufordøyd pollen. De som studerer humler kan se på gamle kokonger og finne ut hvilke blomster humlene har samlet mat fra, nettopp på grunn av at de bruker bæsjen som forsterkning.
Inne i puppen tar humlekroppen form. Den blir gradvis mørkere og man kan se alle de seks veldefinerte beina, følehorn og de to vingeparene. Som puppe er kroppen en samlet, symmetrisk form som etterhvert utvikler et hardt og solid ytre skjelett med tett og flott behåring i sort, med felt i hvitt, gult, brunt, orange eller rødt alt ettersom hvilken art dronningmoren og hennes make fra sommeren før har tilhørt. Metarmorfosen er like magisk i bolet under bakken som den er hos sommerfuglpuppen på kvisten eller øyenstikkeren i sivet i dammen; Nå biter den vesle humlen seg ut fra kokongen, og allerede klar for det arbeidsomme livet. Snart skal hun selv hjelpe dronningen å fostre opp nye søsken.
Men akkurat nå er hun fortsatt inne i bolmørket hvor hun ble klekket fra egget som hjelpeløs larve, fullstendig forvandlet til et blankt og bustete insekt med to store fasettøyne som kan se blomsterfarger når hun kommer ut i lyset og to flotte følehorn som kan lese luften for duft av nektar, pollen, frende og fiender. Hun har en hjerne avansert nok til å kunne orientere seg og samhandle med familien sin, og en brodd til å forsvare seg og sine. Hun er dronningens første datter, og hun er blant de minste, men hun er jammen ikke noen baby lengre og så perfekt som bare en humle kan være.
