La høsten gå sin gang, la ryggen hvile, la riva ligge.

Nå som vi er godt inne i høsten, er det mange med hage som har lyst til å forberede plenen sin ved å rake sammen dødt løv, kvist og kvast som ligger strødd i mange norske hager. Her kommer vår bønn til dere: for insektenes skyld, la det ligge!



Sommerfuglen vet ikke at bladene i hagen din ikke er i skogen, og en blomsterflue skjønner ikke at blomsterpottene bak skuret skal ryddes inn nå på høsten. Innimellom kvister, under blader og i haugen med krukker bak garasjen er det mange småkryp som har lagt eggene sine i løpet av sommeren og høsten. For noen kommer det kanskje som en overraskelse, men insektene trenger mer enn insekthoteller for å ha nok reirplasser. I insekthoteller er det bare en liten håndfull av flere tusen arter som klarer å leve. Naturen er ikke ryddig, og alt rotet vi ser i naturen har mange funksjoner. En veldig viktig funksjon er at det fungerer som ly. Ly for tusenvis av livsviktige småkryp som nå gjør seg klare til en kald vinter. Når blader og kvister råtner under snøen, produseres det varme, og en liten lomme mellom snøen og plenen isolerer insektene som ligger der.

Det er ikke så lett å få øye på dem, men de er der. De har gått i dvale og vil ikke fly ut eller gjemme seg et annet sted om du forstyrrer; de vil ikke merke det, og de vil dø. De som forvalter plenareal eller hager har kollektivt et enormt ansvar for å passe på at pollinerende insekter får ly om vinteren. Opptil 60 % av det grønne arealet i forstadsområder er dekket av grønne ørkener, altså plener, som har et stort potensial til å huse et mangfold av insekter, hvis vi lar det skje.

Dersom man nå skal rake sammen kvist, kvast og løv, vil enorme mengder med egg, pupper og larver bli krafset opp og muligens drept i prosessen som skal gjøre hva for plenen din? Gjøre den pen før den er ute av syne i et halvt år? Selv om du ikke vil la plenen gro og slippe villblomstene til til våren og sommeren, kan et lag av løv og rusk beskytte plenen mot direkte kontakt med snøen og gjøre det lettere for den å komme seg gjennom vinteren. Det finnes svært få grunner til at det er lurt å rake og rydde om høsten.

Naturmeldingen og statsbudsjettet reflekterer at vår regjering ikke ønsker å ta naturkrisen på alvor, men det betyr ikke at vi gir opp kampen! Over hele verden fortsetter insektene å forsvinne i et alarmerende tempo, og så enkle handlinger som å ikke rydde plenen om høsten monner, når vi gjør det til en vane for mange. Ta det opp med styreleder i borettslaget når høstdugnadene nå står for døren. Fortell familie og kjære under fårikållaget til helgen. Dette er en kjempeenkel måte å bidra på ved å gjøre absolutt ingen ting!

Når vi tilrettelegger for insektene i hagen vår, kan det få store ringvirkninger. Små pattedyr og fugler får et bedre matfat, og pollinering av frukt og grønnsaker er helt essensielt for matproduksjon og vår egen helse. Insektene er forresten også veldig kule å studere om du får øynene opp for dem. Dette er mer enn bare en interesse eller en hobby. Å bry seg om naturen og insektene er kritisk for å sette brems på problemene vi har skapt for den naturlige verden gjennom mange generasjoner med uvitenhet.
Til våren skal vi huske å minne dere på å vente med å rydde da også. Vi kommer stadig med tips til hvordan du kan bidra til å bremse insektenes nedgang. Ikke nøl med å kontakte oss for råd og tips.

Her er en liste over tiltak du kan gjøre i hagen din for insektmangfoldet:

  • Ikke rydd hagen om høsten
  • Ikke rydd hagen om våren
  • Ikke klipp deler av plenen. Sett av et område som villblomstene kan vokse. Frøene ligger i bakken! Du må bare la de spire.
  • Ikke bruk robotgressklipper og la kløver og villblomster gro og blomstre mellom hver gang du klipper.
  • Lag en blomstereng i din egen hage med norske villblomster. Instruksjoner finner du her.

Har du spørsmål eller lurer på noe rundt dette må du sende oss en mail på Post@lahumlasuse.no 🙂

BLI EN FOLKEFORSKER

Kan du navnet på den rufsete, brummende humla i løvetannen ved siden av deg? Vet du at det finnes langt over 1000 pollinerende insektarter i Norge?

– Wow! Se hva vi vi fanget i håven! Engasjerte folkeforskere på pollinatortelling i 2023. Foto: Geir Dokken

Insektene får stadig mer oppmerksomhet, og Norge har faktisk en egen politisk vedtatt strategi og en tiltaksplan for pollinatorene våre, men er det nok? Målinger nylig offentligjort av Norsk institutt for naturforskning viser en drastisk reduksjon i norske bestander de siste fire årene. Så mye som 14 prosent hvert år for å være eksakt. 17 % av våre ville bestøvere allerede er på rødlisten. En av de beste måtene å få frem engasjement rundt pollinerende insekter er å tilby nære møter der man lærer å kjenne disse små krabatene.


Vi må lære naturen å kjenne for å bry oss. En som ikke vet forskjellen på en bie og en flue vil neppe bruke mye energi på å beskytte dem. Vi må bli kjent med noe for å ville ta vare på det. Nå vet vi at insektene forsvinner i et svimlende tempo, og at ting må skje raskt for å bedre situasjonen. Noe av det viktigste vi trenger, er informasjon om disse dyra, spesielt hvor de opptrer og hvordan de beveger seg. Det høres kanskje ut som om du må være forsker for å bidra til å innhente denne typen informasjon, og det er både sant og usant. Vi trenger de fagfolkene vi har, både forskere og utdannede insektspesialister, men en folkeforsker er noe absolutt alle kan bli! Ved å benytte deg av verktøy som artsobservasjoner.no kan du bidra til å øke kunnskapsgrunnlaget for pollinerende insekter i Norge. Gå ut, finn et insekt, bestem arten og registrer den i artsobservasjoner.

Denne ville pollinatoren er blitt registrert i prosjektet. Greier du å se hvilke art de er? Foto: Geir Dokken


Forskere vil dra god nytte av at befolkningen bidrar på denne måten. Store datasett med koordinater og artsnavn lastes ned hver dag av forskere som studerer insektene sitt mangfold og bevegelser. Da får vi gode rapporter som kan påvirke valgene som blir tatt på høyeste nivå. Artsfunn kan avgjøre skjebnen til et verdifullt leveområde for insekter som er foreslått som nytt boligområde for mennesker.
Insektene trenger dugnadsinnsatsen din og du trenger insektene!


I fjor dukket begrepet ‘artsanalfabetisme’ opp i pressen. Det er lenge siden elever fikk oppgaver om å identifisere organismer i skolen. Denne kunnskapen er avgjørende for å skape en befolkning som kjenner og bryr seg om naturen. Når vedtatte undervisningsplaner ikke inkluderer artslære som læringsmål, må frivilligheten, du og jeg, ut i grøftekanten, enga og skrotmarken for å lære og se hvem som bor der!
La Humla Suse har nå lansert et nytt folkeforskningsprosjekt som har som mål å dra med seg så mange som mulig over hele dette lange landet, med på å registrere pollinerende insekter. «Den ville pollinatortellingen» jobber under tiltaksplanens punkt om å øke antall registrerte ville pollinerende insekter med 20 % innen 2028. Økt kunnskap er redskapet som skal til for at vi kan gjøre de tiltakene som hjelper best!

Glad og fornøyd prosjektleder etter å ha møtt mange ivrige ny folkeforskningsspirer. Foto: Geir Dokken


Og det vi gjør for de ville bestøverne, det nyter resten av insektsfaunaen og dermed det store økosystemet, godt av. Bli med, bli en vill pollinatorteller!

Teksten er skrevet av Monica Marcella Kjærstad, Prosjektleder for Den ville pollinatortellingen.

POLLINATORENES TI PÅ TOPP

Visste du at semi-naturlige enger er blant de mest artsrike naturtypene vi har? Ved å ta vare på disse områdene kan vi støtte det biologiske mangfoldet og hjelpe de ville pollinatorene!

Steinhumle på rødkløver. Foto Monica Marcella Kjærstad.

Pollinatorenes favoritter

I prosjektet Be(e) Diverse har forskere i Nibio undersøkt hvilke planter ville bier og blomsterfluer foretrekker i semi-naturlige enger og veikanter. Undersøkelsene er gjort i Trondheim, men alle de ti plantene er vanlige å finne i store deler av Norge. Under finner du en liste over de ti plantene som fikk topplassering.

  • Blåknapp (Succisia pratensis) – Blomstrer sent på sesongen, tiltrekker spesielt blomsterfluer og humler.
  • Bakkesoleie (Ranunculus acris) – Lang blomstringstid, attraktiv for blomsterfluer og insekter med korte tunger.
  • Hvitkløver (Trifolium repens) – Lang blomstringstid, perfekt for humler med lange tunger.
  • Rødkløver (Trifolium pratense) – Viktig for humler gjennom hele sesongen.
  • Firkantperikum (Hypericum maculatum) – Tiltrekker blomsterfluer som samler pollen.
  • Følblom (Scorzoneroides autumnalis) – Populær sent i sesongen, åpen blomst for enkel tilgang til nektar.
  • Grasstjerneblom (Stellaria graminea) – Spinkel plante besøkt av små og lette pollinatorer.
  • Rødknapp (Knautia arvensis) – Stor blomst, perfekt for flere humler samtidig.
  • Skogstorkenebb (Geranium sylvaticum) – Viktig ressurs tidlig i sesongen.
  • Tepperot (Potentilla erecta) – Åpen blomst med lett tilgjengelig nektar.

Hva kan DU gjøre?

  • La deler av gressplenen stå uklipt.
  • Ivareta blomsterrike områder.
  • Skap flere blomstrende områder i både hager og bymiljøer.

Les mer om forskningsprosjektet på Nibio sine nettsider.

FÅ FELTHÅNDBOK OG HUMLEPINS

Bli medlem i La Humla Suse å få vår flunkende nye felthåndbok, en jordhumlepins og to nydelige postkort i velkomstgave. Kampanjen varer i perioden 1. juni til 31. juli. Tilbudet gjelder både nye og tidligere medlemmer.

For å få tilsendt velkomstpakken må du melde deg inn her.

Dette er i velkomstpakken

Felthåndboken er et kjempepraktisk verktøy for deg som vil lære deg litt mer om humler. Den har oversikt over alle de 35 artene av påviste humler i Norge. Med denne lomma greier du kanskje å se hvilken humle som sitter på blomsten foran deg? Håndboken har praktisk størrelse som passer i tursekken og har spiralbinding for enkel bruk i felt. Den er skrevet av Road Bengtson en av Norges fremste humleekserter.

Pinsene har vært superpopulære i nettbutikken siden vi laget dem, og du vil få tilsendt pins av den folkekjære jordhumla. Pinsen er flotte å bruke på jakke, skjorte, veske eller lignende for å vise at du har et hjerte for humla.

Postkortene har nydelige illustrasjoner av markblomster og ville pollinerende insekter.

Litt praktiske detaljer

Husk at betalingen av medlemskontingenten må være registrert innen utgangen av kampanjeperioden, så benytt gjerne Vipps som betalingsløsning (eller endre trekkdatoen i nettbanken om du velger AvtaleGiro).

Om du allerede er medlem, men ikke har betalt ennå, er det bare å betale tilsendt faktura i kampanjeperioden. Om forfallsdatoen er forbipassert er det bare å se bort ifra dette og betale inn med oppgitt KID. Finner du ikke medlemskapsfakturaen din i mailinnboksen, send oss en melding på post@lahumlasuse.no, så sender vi til deg på nytt.

For humlas skyld – La raka ligge!

Med vårens tidlige ankomst kan det være fristende å starte ryddingen i hagen allerede nå. Mange pleier å fjerne kvist, blader og dødt hageavfall fra plenen sin så fort snøen er borte og plenen har fått tørket litt. Vær så snill og la raka ligge litt til!

Under alt avfallet fra forrige høst ligger det faktisk mange viktige skapninger og venter på vår. Egg, larver og pupper fra tusenvis av arter bunkret seg ned her før høsten var over. Selv om vi begynner å våkne fra vår egen vinterdvale, trenger disse insektene litt lenger tid.

I by- og forstadsområder kan hager stå for så mye som 60% av det grønne arealet. Som et resultat utnytter mange organismer ressursene som hagene våre tilbyr, ettersom det ikke lenger er tilstrekkelig natur å finne. Da blir det vårt ansvar å sørge for at disse summende krabatene får en real sjanse til å overleve.

Insektbestandene i Norge, men også i hele verden, har hatt en sterk nedgang over lengre tid nå. Disse insektene er viktige for oss og alle økosystemer de eksisterer i. Hele 75 prosent av alle planter i verden er helt avhengige av pollinatorer for å spre seg og for å holde levedyktige populasjoner. Det er altså ikke en overdrivelse å si at alle insekter er livsviktige. Nedgangen som er bevist er heller ikke noe å tulle med. Den er dramatisk og har allerede hatt store konsekvenser for matproduksjonen i Norge og resten av verden.

«Det gjør da vel ikke noe om plenen min er kortklipt og ryddig!» er en holdning og tanke mange har. I og for seg selv er det helt riktig, men problemet er at du er ikke den eneste som tenker slikt.

Det å tilrettelegge mer for pollinerende insekter i hagen din kan gi mye tilbake! Områder av plenen din kan du la gro eller til og med så inn med villblomster. Da vil du raskt se en økt mengde pollinerende insekter, fugler og kanskje små pattedyr som piggsvin som utnytter seg av mangfoldet og det yrende livet som vil etablere seg der. Ikke vær for rydding heller. Har du en rotete haug med gamle blomsterpotter bak en dukkestue eller garasje er dette ypperlige reirområder for mange insekter. Dødt løv, kvist og kvast er en del av en sunn natur og har absolutt en plass i din hage også.

Vi kan alle bli flinkere til å ta vare på insektene våre. Start med det enkleste og ikke gjør noe som helst med plenen din før mai. Da har det meste av reir blitt forlatt og det er nok planter i blomst som kan gi pollen og nektar. Vent ytterlig en måned med å klippe gresset for første gang. Da vil insektene fryde over en overflod av kløver og andre planter som garantert vil spire opp i plenen din. Finn også områder du kan slutte å klippe i det hele tatt. Det trenger insektene, det trenger vi.

Sondre Brekkhus, kommunikasjons- og prosjektrådgiver i La Humla Suse

Kommentaren ble publisert i Klassekampen tirsdag 2. april

HUMLEINSTRUKTØR-KURS I BERGEN

Har du lyst til å bli instruktør for humlevandringer?
Humlevandringene til La Humla Suse er veldig populære og bidrar til at både store og små får lære om de ulike humleartene, om humlenes spennende liv, om de mange truslene mot humlene og om hva vi alle kan gjøre for at humlene skal kunne fortsette å suse. For å få til dette trenger vi flere humleinstruktører!

13. og 14. mai holder La Humla Suse et to-dagers humleinstruktørkurs for alle som har engasjement for humler og naturmangfold, og som har lyst til å spre engasjementet og kunnskapen videre. Man lærer om humlenes liv og hvordan man lærer seg å kjenne igjen ulike humlearter, bruke håv og samleglass. Kurset er spesielt beregnet på å lære hvordan man holder humlevandringer for barn, og egner seg derfor godt til ansatte i barnehage og skole, og andre som har barn som målgruppe i arbeidslivet eller i det frivillige.

Kurset er gratis, og det kreves ingen forkunnskaper for å delta.

Opplæringen gis med tanke på at man skal kunne gjennomføre minst én humlevandring for barn, og én for voksne i løpet av sommersesongen.

Sted: Vil Vite, Thormøhlensgate 51
Tid: Lørdag 13. mai kl. 10.30-14.00 & søndag 14. mai kl. 11.00-15.00

Påmelding sendes til bergen@lahumlasuse.no
Det er plass til 20 deltakere på kurset og førstemann-til-mølla-prinsippet gjelder.

TENK OM VÅRENS GLADE SUMMING UTEBLE!

«Den tause planeten» av Dave Goulson

Dette er den fjerde boken av Dave Goulson som er oversatt til norsk. Fra å entusiastisk skildre sitt liv som humle- og insektsforsker i feltet har Goulson spisset de siste bøkene sine mer mot utfordringene de pollinerende insektene møter og hva vi alle kan gjøre for å være med på å redde dem. Tittelen «Den tause planeten» spiller på boka til Rachel Carson «Den tause våren» som handlet om de økologiske konsekvensene ved økt bruk av plantevernmidler etter 2. verdenskrig, og som regnes som en av de første viktige litterære miljøvern-verkene. Det er derfor ikke uventet at flere av kapitlene tar for seg de fatale virkningene nye plantevernmidler har på våre pollinatorer, og særlig for de sosiale artene som humler.

På samme måte som i «Den Ville Hagen» kommer også Goulson med forslag til en rekke små og store tiltak vi alle kan bidra med og boken avslutter oppløftende, trass i at tema for boken er temmelig dystert. Forfatterens forkjærlighet for hagebruk skinner også igjennom i denne boken som vi anbefaler på det varmeste både til insekts- og hageentusiaster. En fin blanding av oppdaterte forskningsresultater og praktiske oppfordringer.

Tekst: Monica Marcella Kjærstad
Bilde: Forlaget Press

ÅRSRAPPORTEN FOR 2022 ER UTE!

Les den her!
2022 suste av gårde og for La Humla Suse ble det et innholdsrikt år fylt med massevis av spennende prosjekter og herlige opplevelser.
I rapporten kan du lese om alle aktivitetene i 2022 og se mange fine bilder som ble tatt underveis.
Heldige oss som har så mye fine frivillige, ansatte og andre ressurspersoner med oss, tusen hjertelig takk for året som gikk, og vi gleder oss allerede til humleaktivitetene og kunnskapen som det nye året bringer.

Vi sssummes! <3

FØRJULSSALG PÅ HUMLEBO

Humlekassen Humlebo er en gave både til mottakeren og naturen. En humlekasse tilbyr bolig til humledronningen og hele hennes koloni.

I perioden 10. november til 10. desember selger vi Humlebo for kun 450 kr (opprinnelig pris 540 kr).

Humlekassen kan settes ut i hagen, på en balkong eller i et skogbryn. Trehumla er den hyppigste gjesten – en humleart som finnes over hele landet. Humlebo kan derfor gis til favorittonkelen i Sør-Norge, eller bestemor fra Nord.

Humlekassen kommer flatpakket. Den er designet av humlekasseekspert Atle Mjelde og er produsert av snekker Gunnar som holder til et steinkast unna kontorene våre på Tøyen, Oslo.

Av den handy typen?

Ønsker du å gi bort hjemmelagde julegaver i år? Humlene flytter gjerne inn i hjemmesnekrede humlekasser også. Vi har laget en liten instruksjonsvideo som viser hvordan du går frem og en veileder som viser hvordan du lykkes med humlekasser.

HAR DU LURT PÅ HVORDAN HUMLEBABYER SER UT?

Hvert år kan du lese innlegg på sosiale medier om de bittesmå humlene som surrer rundt seint på våren og tidlig på sommeren, men er de egentlig babyer?

Disse små humlene er definitivt dronningens døtre. Oppfostret tidlig på året mens dronningen må sanke mat og stelle barn helt alene. Ikke er det flust med pollen og nektar så tidlig på året som disse ungene er født heller. For humlene avgjør faktisk mengden næring de får hvor store de ender opp med å bli. De færreste leddyr, som er ordenen insektene tilhører, bytter hud etter de er voksne. Men først skal de klekkes. Så godt som alle insekter legger egg (med unntak av noen få arter som kan føde levende kloner av seg selv som feks bladlusene).

Egg og larver. Illustrasjon: Monica Marcella Kjærstad

Eggene dronninghumla legger, blir omsorgsfullt puttet i en liten vokskrukke sammen med et lite forråd av pollen og konserverende spytt kalt biebrød. Voksen produserer hun selv og den utskilles på undersiden av bakkroppen og modelleres til krukkeform ved hjelp av munndelene hennes. Det ligger flere avlange, hvite, halvtransparente egg i en krukke. Disse ruger dronningen på så ofte hun kan. Hun ligger oppå dem og lager varme med dirrende vingemuskulatur, mens hun slurper i seg oppsamlet nektar fra en egen beholder.

Når eggene klekker kommer det en liten larve ut av hvert egg. Larver som lever i mørket under jorda har sjeldent farger eller mønstre slik som sommerfugllarvene har. Humledronningens avkom er tykke og hvite små spisemaskiner uten øyne eller bein. I tillegg til å ete all maten som ligger i krukken blir de fôret av dronningen. Hun, og etterhvert alle døtrene hennes, har en liten honningmage som hun/de kan gulpe opp nektar hun/de har slurpet til seg fra blomstene oppe i sollyset tidligere. Uten synssans og bevegelsesmuligheter lever larvene et passivt liv der det å fortære gulpe-nektar og biebrød er eneste gjøremål. De har små sansehår i huden sin, men hva de enser av honningduft og de klissete omgivelsene sine som består av voks, spytt, pollenkorn og seig sukkersaft er ikke så godt for oss mennesker å si. Larvene har akkurat som de voksne insektene et ytre skjelett, men i det tidlige stedet av livet er det ikke særlig hardt og mye mer tøyelig.

Puppestadiet. Illustrasjon: Monica Marcella Kjærstad

Når de er ferdigspist har de est kraftig ut og går inn i et puppestadie. I puppestadiet blir de liggende beskyttet inne i en kokong de selv lager av lys, gulaktig silke fra kjertler ved munnen og oppsamlet avføring av resistent ufordøyd pollen. De som studerer humler kan se på gamle kokonger og finne ut hvilke blomster humlene har samlet mat fra, nettopp på grunn av at de bruker bæsjen som forsterkning.

Inne i puppen tar humlekroppen form. Den blir gradvis mørkere og man kan se alle de seks veldefinerte beina, følehorn og de to vingeparene. Som puppe er kroppen en samlet, symmetrisk form som etterhvert utvikler et hardt og solid ytre skjelett med tett og flott behåring i sort, med felt i hvitt, gult, brunt, orange eller rødt alt ettersom hvilken art dronningmoren og hennes make fra sommeren før har tilhørt. Metarmorfosen er like magisk i bolet under bakken som den er hos sommerfuglpuppen på kvisten eller øyenstikkeren i sivet i dammen; Nå biter den vesle humlen seg ut fra kokongen, og allerede klar for det arbeidsomme livet. Snart skal hun selv hjelpe dronningen å fostre opp nye søsken.

Fullvoksen humle. Illustrasjon: Monica Marcella Kjærstad

Men akkurat nå er hun fortsatt inne i bolmørket hvor hun ble klekket fra egget som hjelpeløs larve, fullstendig forvandlet til et blankt og bustete insekt med to store fasettøyne som kan se blomsterfarger når hun kommer ut i lyset og to flotte følehorn som kan lese luften for duft av nektar, pollen, frende og fiender. Hun har en hjerne avansert nok til å kunne orientere seg og samhandle med familien sin, og en brodd til å forsvare seg og sine. Hun er dronningens første datter, og hun er blant de minste, men hun er jammen ikke noen baby lengre og så perfekt som bare en humle kan være.

Skrevet av Monica Marcella Kjærstad

Kilde: https://www.bumblebee.org/lifecycle.htm