Fredag 27. september kom naturmeldingen. Norges svar på hva vi skal gjøre for å nå de 23 delmålene i Naturavtalen. Det ble ganske klart at Norge ikke leverer. Vi er mildt sagt skuffet. Men hva har naturmeldingen å si for pollinatorene våre?
Bilde av kløverhumle tatt av Mariella Nora Isabella Filberg Memo
Mange arter står i fare for å dø ut
I Norge står en tredjedel av biene og humlene i fare for å dø ut. Den største årsaken er tap av leveområder. De mister rett og slett hjemmene sine og matfatet sitt. Vi bygger våre boliger på deres boliger. Samtidig slutter vi å drive med slått og beite, så områder som er viktige for biene og humlene gror igjen.
Humlene og biene regnes som våre viktigste pollinatorer. Takket være deres innsats kan vi nyte godt av frukter og bær. Ikke minst kan vi oppleve det store mylderet av blomster som finnes her i verden.
Nedgangen av pollinerende insekter er ikke bare bekymringsverdig for alle blomstene som trenger de, men også for oss. Nedgangen truer matproduksjonen. Vi er alle enige om at vi må ta vare på pollinatorene. Som klima og miljøminister Tore O. Sandvik sa under fremleggelsen av naturmeldingen: «Vi treng humla!»
Hva må til?
For å ta vare på pollinatorene våre er det noen vesentlige ting som må på plass:
- Vi må stanse nedbygging av natur
- Vi må ta vare på kulturlandskapet
- Vi må etablere blomsterrike arealer og boplasser for pollinatorer i tettbygde strøk
- Vi må hindre gjengroing av natur som er viktige for pollinatorer
Naturmeldingen hviler på gamle planer
Naturmeldingen slår seg til ro med at pollinatorstrategien (2018) og at tiltaksplanen for ville pollinerende insekter (2021-2028) er gode nok. Når vi vet at veien vi allerede har gått ikke har ført til endring, er det lite ambisiøst å anta at noe vil endre seg hvis vi fortsetter på samme sti. Pollinatorstrategien ble i sin tid kritisert for å være uten tydelige mål og konkrete tiltak. Tiltaksplanen er mer konkret, men det gjenstår å se om den er god nok.
Naturmeldingen sier at regjeringen skal fremlegge en statusrapport hvert fjerde år til Stortinget, med oversikt over status, måloppnåelse og tiltakene som gjennomføres i naturmeldingen. Dette skal gi «en mer treffsikker og kontinuerlig innsats for å bedre naturforvaltningen og nå fastsatte mål». Samtidig, i samme åndedrag, står det at det kan være aktuelt å justere målene. Dette viser at regjeringen selv har lite tro på at de vil klare å nå 2030 målene.
Regjeringen tar ikke natur- og klimakrisa på alvor
Regjeringen skriver i naturmeldingen at det skal lages et naturregnskap, et regnskap som er basert på kartdata. I starten av september fikk vite at regjeringen gir 50 millioner til å opprette dette naturkartet. Det kan høres mye ut med 50 millioner, men til sammenlikning økte regjeringen forsvarsbudsjettet med syv milliarder kroner i mai. Regjeringen tar ikke natur- og klimakrisa på alvor. Et slikt kart vil være så god som informasjonen vi har tilgjengelig. 50 millioner vil kun være nok til å lage kartene. Hvor er midlene som sikrer at feltbiologene kan kartlegge artene og gi en oppdatert status for artene?
Mer fokus på bruk enn vern
Order «bruk» blir brukt over 8 ganger mer enn vern på meldingens 218 sider. Den påpeker gang på gang hvordan vi mennesker alltid har brukt naturen og at det skal vi fortsette med. Det virker ikke som om regjeringen tar inn over seg at måten vi bruker naturen på i dag er helt annerledes enn før. Skoghogst var noe helt annet med manuell arbeidskraft og hester. Jordbruket bestod av småbruk med større arealer av kantsoner og slåttemark. Vi har aldri bygd ned så mye natur som nå. Bruk før og nå kan ikke sammenliknes når gårsdagens spader er dagens gravemaskiner. Når vi har en evne til å ødelegge natur på en helt annen måte en før, må vi også sikre naturen mot oss selv. Dessverre tar ikke naturmeldingen vern på alvor. Den legger frem til at vi skal redusere nedbygging av viktig naturarealer, når den i stedet kunne sikret at vern skal ha en reell effekt. Hva slags handlingsplan for natur legger opp til at man ikke skal ta vare på natur?
Kampen fortsetter
Vi i La Humla Suse er skuffet over en lite konkret og tafatt handlingsplan. Men det betyr bare at vi fortsatt har en jobb å gjøre. Vi vil fortsette å kjempe for humla og de andre ville pollinatorene. Vi vil fortsette å formidle om viktigheten av dem og hva de trenger. Vi vil fortsette å kartlegge artene og sørge for at de får tilrettelegging i både urbane og landlige strøk.
Vi vet at vi trenger humla. Og vil fortsette å kjempe for å la humla suse.
Teksten er skrevet av La Humla Suse din styreleder, Mikaela Olsen
Lenker
https://fn.no/avtaler/miljoe-og-klima/fns-naturavtale
https://artsdatabanken.no/rodlisteforarter2021/fordypning/mangepollinerendeinsekterparodlista