Nyheter

HVA MENER VI OM NATURMELDINGEN

Posted on by Frauke Heivand

Fredag 27. september kom naturmeldingen. Norges svar på hva vi skal gjøre for å nå de 23 delmålene i Naturavtalen. Det ble ganske klart at Norge ikke leverer. Vi er mildt sagt skuffet. Men hva har naturmeldingen å si for pollinatorene våre?

Bilde av kløverhumle tatt av Mariella Nora Isabella Filberg Memo

Mange arter står i fare for å dø ut

I Norge står en tredjedel av biene og humlene i fare for å dø ut. Den største årsaken er tap av leveområder. De mister rett og slett hjemmene sine og matfatet sitt. Vi bygger våre boliger på deres boliger. Samtidig slutter vi å drive med slått og beite, så områder som er viktige for biene og humlene gror igjen.

Humlene og biene regnes som våre viktigste pollinatorer. Takket være deres innsats kan vi nyte godt av frukter og bær. Ikke minst kan vi oppleve det store mylderet av blomster som finnes her i verden.

Nedgangen av pollinerende insekter er ikke bare bekymringsverdig for alle blomstene som trenger de, men også for oss. Nedgangen truer matproduksjonen. Vi er alle enige om at vi må ta vare på pollinatorene. Som klima og miljøminister Tore O. Sandvik sa under fremleggelsen av naturmeldingen: «Vi treng humla!»

Hva må til?

For å ta vare på pollinatorene våre er det noen vesentlige ting som må på plass:

  • Vi må stanse nedbygging av natur
  • Vi må ta vare på kulturlandskapet
  • Vi må etablere blomsterrike arealer og boplasser for pollinatorer i tettbygde strøk
  • Vi må hindre gjengroing av natur som er viktige for pollinatorer

Naturmeldingen hviler på gamle planer

Naturmeldingen slår seg til ro med at pollinatorstrategien (2018) og at tiltaksplanen for ville pollinerende insekter (2021-2028) er gode nok. Når vi vet at veien vi allerede har gått ikke har ført til endring, er det lite ambisiøst å anta at noe vil endre seg hvis vi fortsetter på samme sti. Pollinatorstrategien ble i sin tid kritisert for å være uten tydelige mål og konkrete tiltak. Tiltaksplanen er mer konkret, men det gjenstår å se om den er god nok.

Naturmeldingen sier at regjeringen skal fremlegge en statusrapport hvert fjerde år til Stortinget, med oversikt over status, måloppnåelse og tiltakene som gjennomføres i naturmeldingen. Dette skal gi «en mer treffsikker og kontinuerlig innsats for å bedre naturforvaltningen og nå fastsatte mål». Samtidig, i samme åndedrag, står det at det kan være aktuelt å justere målene. Dette viser at regjeringen selv har lite tro på at de vil klare å nå 2030 målene.

Regjeringen tar ikke natur- og klimakrisa på alvor

Regjeringen skriver i naturmeldingen at det skal lages et naturregnskap, et regnskap som er basert på kartdata. I starten av september fikk vite at regjeringen gir 50 millioner til å opprette dette naturkartet. Det kan høres mye ut med 50 millioner, men til sammenlikning økte regjeringen forsvarsbudsjettet med syv milliarder kroner i mai. Regjeringen tar ikke natur- og klimakrisa på alvor. Et slikt kart vil være så god som informasjonen vi har tilgjengelig. 50 millioner vil kun være nok til å lage kartene. Hvor er midlene som sikrer at feltbiologene kan kartlegge artene og gi en oppdatert status for artene?

Mer fokus på bruk enn vern

Order «bruk» blir brukt over 8 ganger mer enn vern på meldingens 218 sider. Den påpeker gang på gang hvordan vi mennesker alltid har brukt naturen og at det skal vi fortsette med. Det virker ikke som om regjeringen tar inn over seg at måten vi bruker naturen på i dag er helt annerledes enn før. Skoghogst var noe helt annet med manuell arbeidskraft og hester. Jordbruket bestod av småbruk med større arealer av kantsoner og slåttemark. Vi har aldri bygd ned så mye natur som nå. Bruk før og nå kan ikke sammenliknes når gårsdagens spader er dagens gravemaskiner. Når vi har en evne til å ødelegge natur på en helt annen måte en før, må vi også sikre naturen mot oss selv. Dessverre tar ikke naturmeldingen vern på alvor. Den legger frem til at vi skal redusere nedbygging av viktig naturarealer, når den i stedet kunne sikret at vern skal ha en reell effekt. Hva slags handlingsplan for natur legger opp til at man ikke skal ta vare på natur?

Kampen fortsetter

Vi i La Humla Suse er skuffet over en lite konkret og tafatt handlingsplan. Men det betyr bare at vi fortsatt har en jobb å gjøre. Vi vil fortsette å kjempe for humla og de andre ville pollinatorene. Vi vil fortsette å formidle om viktigheten av dem og hva de trenger. Vi vil fortsette å kartlegge artene og sørge for at de får tilrettelegging i både urbane og landlige strøk.

Vi vet at vi trenger humla. Og vil fortsette å kjempe for å la humla suse.

Teksten er skrevet av La Humla Suse din styreleder, Mikaela Olsen

Lenker

https://www.regjeringen.no/contentassets/c8122f7641734da2b892738b796d4725/no/pdfs/stm202320240035000dddpdfs.pdf

https://fn.no/avtaler/miljoe-og-klima/fns-naturavtale

https://artsdatabanken.no/rodlisteforarter2021/fordypning/mangepollinerendeinsekterparodlista

https://www.vg.no/nyheter/i/lw1amo/regjeringen-vil-oeke-bevilgningen-til-forsvaret-med-ytterligere-syv-milliarder

Nyheter

LA HUMLA SUSE SITT HØRINGSINNSPILL TIL NATURTOPPMØTET I COLOMBIA, COP 16

Posted on by Frauke Heivand

Ville pollinerende insekter er en nøkkelressurs for økosystemenes funksjonalitet og representerer en vinn-vinn-situasjon for både natur og samfunn. Ved å bevare pollinatorene sikrer man den økosystemtjenesten som pollinering utgjør. Denne prosessen spiller en avgjørende rolle for bevaring av biologisk mangfold og genetisk variasjon i planteriket, samtidig som den legger grunnlaget for matproduksjon gjennom frøsetting i planter som frukt, bær, nøtter og grønnsaker. Mange viktige matplanter, som tomater, jordbær, epler og kål, er avhengige av ville pollinatorer for å kunne produsere avlinger.

For at pollineringstjenesten skal være bærekraftig, må bestandene av ville pollinerende insekter være store og varierte nok til å opprettholde sin økologiske funksjon. Samspillet mellom planter og pollinatorer er ofte spesialisert, slik vi ser hos enkelte arter av humler med lange tunger og sommerfugllarver med spesifikke matpreferanser. Et mangfold av pollinerende arter bidrar til et mer robust og motstandsdyktig økosystem.

Norge har utviklet en nasjonal pollinatorstrategi[1] og en tverrsektoriell tiltaksplan[2] for å møte disse utfordringene. Vi oppfordrer den norske delegasjonen til å benytte erfaringene fra dette arbeidet som grunnlag for internasjonale samtaler, samt å dele kunnskapen med andre land for å styrke globale tiltak for bevaring av pollinerende insekter.

Til tross for nasjonale initiativer er 24,2 % av Norges ville pollinerende insekter på rødlisten vurdert som truet, deriblant 17% av humlene og de andre ville biene. Hovedårsaken til nedgangen i bestander er arealtap, spesielt i blomsterike kulturlandskap, fjellområder og kystnære landskap – viktige habitater for flere sårbare arter.

La Humla Suse støtter derfor tiltak om å etablere vern av minimum 30 % av Norges natur i et funksjonelt og representativt format, i tillegg til restaurering av ytterligere minimum 30 % av landets natur. Dette er avgjørende for å ivareta pollinatorenes leveområder. Vern av naturskog er spesielt viktig, ettersom mange pollinerende arter, som enkelte biller og fluer, er avhengige av død ved i deler av sin livssyklus.

Arealendringer som fører til tap av leveområder gjelder ikke bare nedbygging, men også måten vi produserer mat på. Når dyrka mark blir store sammenhengende monokulturer, forsvinner pollinatorenes mulighet til å finne mat gjennom hele sesongen, til å yngle eller gå i dvale. Når beitemark gjødsles for å gi fôr til kjøttunge produksjonsdyr, forsvinner engfloraen som mangfoldet av pollinatorene er avhengig av. Når dyr står på bås fremfor å beite ute, gror leveområdene til disse verdifulle insektene igjen.

Bruk av pesticider er skadegjørende for pollinerende insekter, skadedyrbekjempere så vel som skadedyr. Norge har et relativt strengt regelverk mot bruk av neonikotinoider som er dødelig i svært små doser for insekter og andre leddyr. Et globalt regelverk mot bruk av neonikotinoider er noe Norge kan jobbe for å få implementert i naturavtalen.

La Humla Suse støtter andre organisasjoners oppfordring til å jobbe frem gode ordninger for småskalaprodusenter. Videre kan en dreining mot et mer plantebasert kosthold redusere presset på arealbruk og bidra til å beskytte truede insektarter. Matproduksjon som ivaretar pollinatorene er bedre for klima, folkehelse og naturen som helhet, noe som vil sikre matproduksjonen også i framtiden.

La Humla Suse håper ivaretagelse av de ville pollinerende insektene vil være sterkt prioritert når den norske delegasjonen reiser til Cali. Norge har et særlig ansvar i denne sammenhengen, da vi blant annet huser 35 av verdens 250 humlearter – en betydelig andel av det globale mangfoldet. Dette forplikter Norge til å være en sterk stemme for pollinatorenes sak i internasjonale forhandlinger. Ved å fremme bevaringstiltak, dele erfaringer fra vår nasjonale pollinatorstrategi, og jobbe for strenge globale reguleringer, kan Norge bidra avgjørende til å sikre disse uunnværlige artene for fremtiden.

[1] www.regjeringen.no/no/dokumenter/nasjonal-pollinatorstrategi/id2606300/

[2] www.regjeringen.no/no/dokumenter/tiltaksplan-for-ville-pollinerande-insekt-2021-2028/id2867106/

Nyheter

FOLKEFORSKNING SOM KAMP FOR LEVEOMRÅDER

Posted on by Laura Maira

Leste du NRKs reportasje om Finn som registrerer arter i skog forrige uke?
Finn Gregersen i Follsjå er en av de frivillige artsobservatørene vi har Norge, og som legger inn timevis av innsats for å redde leveområder i lokalmiljøet. I artikkelen står det at verdien av arbeidet er beregnet til 635 millioner kroner, og at noen arter hadde vært vanskelig å vurdere foruten innsatsen.

Prosjektleder Monica M. Kjærstad med en engasjert gjeng under Den Ville Pollinatortellingen i Blaker Skanse, 30. juni 2024. Foto av Geir Dokken.

Når La Humla Suse har engasjert seg for å få på plass folkeforskningsprosjekt på pollinerende insekter i Norge de fem siste årene, så er det av flere grunner. For det første så er vi overbevist at kunnskap om artene vi lever sammen med gjør livet mer spennende og meningsfullt. For det andre har vi som mennesker et ansvar for å inkludere mangfoldet av organismer rundt oss i samfunnsutviklingen. Utbygging, råvarer- og matproduksjon påvirker flora og fauna, og vi trenger kunnskap om omfang og konsekvenser vår aktivitet har på naturen når vi gjør endringer eller tar nye areal i bruk. Vi blir fattige dersom vi mister det fantastiske biologiske mangfoldet som omgir oss. For det tredje er det en stor prosentandel blant arter av pollinerende insekter som er truet, og vi trenger mer kunnskap om bestander og bevegelsene deres. Pollinatorene påvirker hele økosystemet og vår matproduksjon, for øvrig når de summer, brummer, kravler og flagrer fra blomst til blomst.

Folkeforskning betyr at alminnelige borgere uten spesiell fagutdannelse kan være med å bidra til forskning gjennom å innhente opplysninger. La Humla Suse har tatt mål av seg til å øke den norske befolkningens kunnskap om ville pollinerende insekter, og lære hvordan man gjør observasjoner synlige. Vi startet med prosjektene «Unge humleforskere» og «Humlejakt» og har de to siste årene gått videre til å inkludere fluer, biller og sommerfugler i «Den ville pollinatortellingen».

Det siste prosjektet er støttet av Miljødirektoratet og er knyttet til «Tiltaksplanen for ville pollinerende insekter 2021-2028», og har fått god oppslutning gjennom arrangement, Facebookgruppe og individuell innsats. I skrivende stund er det registrert 1410 insekter i prosjektet. Deltakelsen er åpen for alle som har en bruker på Artsobservasjoner eller deltar på våre arrangement. Det er aktivitet i alle landsdeler med regionale prosjektledere.

I år har vi valgt å fokusere på naturlige leveområder for bestøverne våre. Det betyr også at vi har vært tilstede på arealer som er regulerte til andre formål og skal bygges ned. La Humla Suse har gjennomført «Den ville pollinatortellingen» både på Lysejordet i Oslo og på Bispegra i Kristiansand. Dette er områder som i dag har engvegetasjon med et rikt insektliv men som om kort tid blir byggeprosjekt;

Lysejordet skal gjennomgå omfattende anleggsarbeid i forbindelse med en ny kabeltrasé, og Bispegra skal bli fotballbaner.

Foto av Dag Hessen (Aksjon Lysejordet, Oslo)

Vår prosjektleder i sør, Charlotte Hammer, har også vært tilstede og registrert arter sammen med de anerkjente entomologene Kai Berggren og Frank Strømmen i forbindelse med en annen utbyggingssak, der et skogholt må vike for idrettsanlegg på Gimle.

Foto av Tarald Reinholdt Aas (KRS)

Når vi registrerer insekter slike steder viser vi hvilke arter blant bestøverne våre som i dag har dette som leveområde. Det betyr at det er her de samler mat, men også yngler og går i dvale høst og vinter. For hvert leveområde som forsvinner øker utfordringen for de bestandene som har tilknytning til det. Når vi legger inn observasjoner gjennom digitale ressurser som Artsobservasjoner blir informasjonen en del av kunnskapsgrunnlaget beslutningstagere må forholde seg til. Med andre ord gjør vi blomsterbukken og dagsommerfuglen synlig for lokalpolitikere og andre forvaltere.

Observasjoner registrert i Artsdatabanken av Den Ville Pollinatortelligen hittil i år (10.juli, 2024)

Det er et stort engasjement for insekter generelt og bestøvere spesielt, i befolkningen. Men ikke alle har egen grunn å lage grønne korridorer på. Artslære og artsregistrering er tilgjengelig for alle som er i stand til å være utendørs og gjøre observasjoner. Man kan starte enkelt med de artene en kan. For de som vil ha større utfordringer har vi laget digitale kurs om flere artsgrupper.

Du er hjertelig velkommen på laget om du bare vil lære om pollinatorene omkring deg, eller om du vil sette artsprikker på kartet der du vet at insektene lever i nærmiljøet ditt. Alt du trenger for å komme i gang finnes på «Den ville pollinatortellingen» hjemmeside.

Gjør som Finn i Follsjå, bli en frivillig artsobservatør du også, og en del av dugnadsgjengen som står på for artsmangfoldet i Norge.

Teksten er skrevet av Monica Marcella Kjærstad, prosjektleder for Den Ville Pollinatortellingen.