Verden trenger humler

Humlene har en meget viktig rolle både i kulturlandskapet og i naturlige økosystemer fra kyst til fjell, spesielt på den nordlige halvkule. De er pollinatorer som bestøver svært mange plantearter, og det er helt essensielt for plantenes utbredelse. Det har stor effekt på økosystemene generelt – og særlig på matproduksjonen til mange dyr, deriblant oss mennesker. Det finnes mange eksempler på mattyper hvor pollinering utført av humler er veldig viktig – slik som eple, kirsebær, blåbær, rips, solbær, stikkelsbær, kiwi, tomat, melon, squash, rødkløver, soyabønner og mye mer. Bare innenfor landbruket er pollinering beregnet til å ha en årlig verdi tilsvarende rundt 1300 milliarder norske kroner på verdensbasis. Uten humlene ville store deler av verden sett helt annerledes ut.

 

Pollinering

Humlenes spesielle fysiologi, sosiale organisering og atferd generelt gjør de spesielt godt egnet til pollinering. De har en hårete kropp, og kan utføre vibrasjonspollinering. Dette gjør dem ekstra rustet til å frakte pollen mellom blomster, som er en stor fordel for plantene. Pollineringen effektiviseres ved at besøkte blomster duftmarkeres, og en arbeider som vender tilbake til bolet kommuniserer til andre arbeidere via duft hvilken type blomster som er besøkt. Til gjengjeld kan mange planter fortelle humlene om blomstene har godt med nektar/pollen ved å forandre elektrisk ladning, duft, farge og form. Ikke minst har mange humlearter en ekstra lang tunge som gjør de godt i stand til også å pollinere blomster med dype og trange kronrør, for eksempel rødkløver.

 

Tilpasset et kaldt klima

Kroppsbygningen/fysiologien og den sosiale organiseringen gjør humlene i stand til å arbeide under relativt kalde forhold, noe som er verdifullt i nordlige strøk. De har en robust og «pelskledd» kropp med en god evne til å holde seg varme gjennom høy forbrenning (gjerne en kroppstemperatur på over 35 °C). Dette gjør de mindre begrenset av kulde enn mange andre insekter, og de kan være aktive utendørs fra morgen til kveld fra vår til høst når de ikke oppholder seg i bolet. Bolet holdes varmt ved hjelp av gunstig plassering (ofte i musebol under jorden), isolasjon og kroppsvarme. Der kan det være opp til rundt 30 °C varmere enn i omgivelsene. Alle disse spesialiserte trekkene er det få andre pollinatorer som kan framvise.

 

Humlesurr og egenverdi

Humlene er en viktig del av norsk natur i flere henseender, og noen mener dessuten at de er selve bekreftelsen på sommeren. Humlene har en stor opplevelsesverdi for mange mennesker. «Brummingen» fra en humle på en blomstereng kom høyt opp på listen i en avstemning svenskene hadde om sin favorittlyd. Om humlene skulle forsvinne, vil det gi et tap av levestandard og livskvalitet som blir vanskelig å måle. Dessuten er mange enige om at alt i naturen også har sin egenverdi uavhengig av betydningen for oss mennesker.

Våre sårbare humler

Flere arter av humler har dessverre forsvunnet eller fått sterkt reduserte bestander mange steder i verden. I Norge har vi fortsatt alle våre opprinnelig 34 arter av humler, og i 2013 ble art nummer 35 påvist i landet vårt (sibirhumle). Imidlertid er noen få av våre arter som overveiende er knyttet til det åpne kulturlandskapet, sjeldne og truete. Det gjelder fortrinnsvis slåttehumle, kløverhumle og lundgjøkhumle.

 

Tambier vs villbier

Som alternativ til humlenes gratistjenester, blir ofte den domestiserte honningbien brukt som pollinator. En fordel med honningbien er at det i hver kube overvintrer tusenvis av arbeidere som er klare til dyst allerede tidlig om våren. De kan da bestøve for eksempel blomster av kirsebær og eple som blomstrer tidlig (gjerne i mai), og altså før humledronningene har fått bygget opp samfunn med mange arbeidere. Mye av det som blomstrer tidlig har åpne/grunne blomster der honningbien og andre arter med relativt kort tunge greit kommer til og kan gjøre en god pollineringsjobb. Honningbien er mindre viktig for planter som krever mye krysspollinering.

I motsetning til humlene, lever ikke honningbien naturlig i Norge. Før 1900 var det få som drev med birøkt i Norge, men i dag har vi rundt 3 000 birøktere med totalt 50 000 kuber (Norges Birøkterlag). Som en følge av dette kan humler få problemer med sterk konkurranse fra honningbiene i kampen om blomstene. Det er mistanke om at det sterke oppsvinget i birøkt i Sverige på 1940-tallet bidro til at steppehumle Bombus cullumanus døde ut der for få tiår siden (Mossberg og Cederberg 2012). Arbeidere hos steppehumle har omtrent lik tungelengde til arbeidere hos honningbie, og de vil dermed gjerne søke til samme arter av planter.

 

Uunnværlige i mange økosystemer

Alt i alt ser vi at humlene er viktige for oss på mange forskjellige måter. Deres tjenester er høyt aktet av bøndene og mange andre, de er svært viktig for plantene, og den kulturelle verdien er stor. Generelt har humlene gjennom lang tids samspill med annet i naturen utviklet seg til viktige/uunnværlige brikker i mange økosystemer. Hvis humlene får reduserte bestander eller forsvinner, vil det få alvorlige konsekvenser også for en rekke arter utover planter (som for eksempel andre arter av insekter som snylter på humler eller spiser dem). Dette er altså noen svar på spørsmålet om hvorfor verden må ha humler.

– Av Adrian Rasmussen og Roald Bengtson