Birøkt og ville pollinatorer

Det er i vinden med grønne tak og birøkt i by – ikke minst i Oslo, og i den anledning er det noen viktige momenter man bør være klar over og ta hensyn til. Det krever mye historisk kunnskap og kunnskap om forholdene i dag med henblikk på natur for å få grep om dagens pollinatorsituasjon i Oslo, og et slikt perspektiv bør danne basis for tiltak nå og i framtiden.

Historisk tilbakeblikk

For et par hundre år siden var det inntil 90 % blomsterrikt areal i landskapene i Oslo, mens det i dag kanskje bare er rundt 10 % (på grunn av nedbygging, intensiv landbruksdrift, plener/parkifisering og gjengroing). Oslo var enormt rikt på biologisk mangfold og er det fortsatt, men i dag er det også veldig med rødlistede arter (som kløverhumle og slåttehumle) og problematiske fremmede arter her (som kanadagullris og brunskogsnegl). En stor by er plantet midt i det opprinnelige smørøyet, og ødeleggelse/forringelse/fragmentering av natur pågår kontinuerlig her.

Variasjon kreves

Skal arter av pollinatorer overleve på sikt trengs varierte og rause forhold med henblikk på blomster, yngleplasser (for eksempel musebol, sandjord, morken/hullete ved og ferskvann) og overvintringssteder.

Forskning viser at plantede bed med noen få plantearter mest bare hjelper arter av insekter som allerede er vanlige (for eksempel honningbie, mørk jordhumle og steinhumle – for å holde oss til bier). Det er populært med Sedum-matter på tak, men det er et eksempel på blomsterbed som favoriserer et fåtall insektarter.

Et mangfold av bier

Forvirringen er stor rundt begrepet «bier», så det er svært viktig å være bevisst og nøye angående dette. Det er påvist 208 arter av bier i Norge. Bare den ene arten honningbie er tam/husdyr hos oss. Honningbie er ikke truet. Resten er arter av villbier, og av disse er 35 humler og 172 solitære bier. Hele 12 arter av solitære bier regnes som utdødd i landet vårt. Mange arter av villbier er på rødlisten over truede og sårbare arter. Birøkt redder ikke verden, selv om det av og til nærmest framstilles slik. Vi er avhengig av sunne økosystemer med et stort mangfold av ville pollinatorer med hver sine spesialiteter.

Generelt var det lite birøkt i Norge før 1800 (kraftig oppsving sent på 1800-tallet) – og selv om det til tider var mer birøkt tidligere enn nå i Oslo, så var bæreevnen da samtidig mye større ikke minst på grunn av et sunt landbruk og større plantemangfold og plantetetthet (og følgelig større pollinatormangfold og pollinatortetthet).

Konkurranseevne

Bare i én bikube kan det være over 50 000 arbeidere av honningbie. I et humlebol er det ofte bare noen titalls arbeidere, og opptil noen hundre hos visse arter. Hunner av solitære bier legger kun rundt 5–20 egg. Solitære bier er dessuten ekstra sårbare fordi de flyger kort (som 200 m), ofte er avhengig av et fåtall plantearter og trenger i tillegg en egnet yngleplass oftest i sand eller i hull i treverk nær blomsterressursene.

Honningbie konkurrerer godt om blomsterressursene på grunn av det enorme antallet arbeidere som overvintrer i kuben og er klare til dyst fra tidlig vår til høst. En humledronning må først bygge opp en koloni med arbeidere. Honningbie bruker en rekke ulike plantearter, men ofte bare én planteart av gangen i samme område til denne plantens blomstring er på hell. En honningbie flyr greit både to og tre kilometer på jakt etter nektar og pollen.

Det finnes forskning som viser konkurranse mellom honningbie og villbier (andre steder, som i Sverige – se link), samt overføring av parasitter og sykdommer (som et virus som deformerer vinger). Generelt er det lett å glemme at det ikke minst er noen få sjeldne arter av solitære bier og visse andre pollinatorer som fort kan lide ekstra.

Ivareta sårbare arter

I Norge er det påvist 102 arter av dagsommerfugler, og 73 av dem er funnet i Oslo kommune. Minst 15 av disse artene ser nå ut til å være forsvunnet fra Oslo, og det er dramatisk. Larvene til flere sommerfuglarter er avhengig av kun én planteart (spiser da helst på bladene).

Tilrettelegging for pollinatorer bør innebære store arealer med mange stedegne/ville plantearter og trygge hageplanter som blomstrer i tur og orden fra mars/april og til september. Også ynglesteder er viktig. Insekthoteller er bra, og gjerne også humlekasser (dog litt krevende). Bikuber bør det ikke overdrives med i Oslo siden det nå er en by som er meget presset med henblikk på natur og biologisk mangfold.

Spesielt vil det nye klimaet forrykke forholdet mellom en rekke arter av både planter og insekter. Når det blir varmere, vil for eksempel humler få vanskeligere kår. Flere fremmede planter vil klare seg bedre. Honningbie vil få gode muligheter til å etablere kolonier utenfor kuber. En del parasitter og sykdommer vil lettere blomstre opp. Vi bør tilrettelegge slik at et varmere klima får færre negative konsekvenser.

– Av Roald Bengtson

 

¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤

 

Lister over planter som kan plantes eller sås (ville/stedegne planter og hageplanter): http://blomstermeny.no/

Thorén, K.H. 2008. De grønne lungene som forsvant. Om tap av grønnstruktur i byer og tettsteder. S. 223–235 i: Berntsen, B. og Hågvar, S. (red.). Norsk natur – farvel? En illustrert historie. Unipub, Oslo. 276 s.

Se linken: https://biofokus.no/gronn-infrastruktur-i-urbane-miljoer/